Det ontologiske gudsbevis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Det ontologiske gudsbevis er et gudsbevis som først ble formulert av Anselm av Canterbury (10331109) og består i forenklet form av to premisser og en konklusjon:

P1: Gud er et fullkomment vesen.
P2: Å være fullkommen innebærer å eksistere.
K: Gud eksisterer.

Gudsbeviset som kalles det «ontologiske» – i dette henseendet vil betegnelsen ontologi gjelde for enhver diskusjon som dreier seg om det værendes vesen – er det tredje av de store bevisene. Sammen med Det ontologiske gudsbeviset har man Det teleologiske gudsbevis og Det kosmologiske gudsbevis.

Forestill deg, sa han, det største, mest fullkomne vesen som er mulig. Hvis dette vesenet har alle de attributter som er ønskelige, bortsett fra eksistens, så er det ikke det største eller mest fullkomne, for det er åpenbart at et vesen som eksisterer, er større og mer fullkomment enn et som ikke gjør det.

De fleste tenkende mennesker føler at dette argumentet ikke holder, men det er vanskelig – som f.eks i historien med Akilles og skilpadden – å vise hva som er galt med det.

På slutten av 1700-tallet gjorde Kant det på en måte som tilfredsstiller de fleste. Men saken er kontroversiell, og i de senere årene har det ontologiske gudsbeviset dukket opp i igjen i filosofien. Blant filosofene er det idag relativt bred enighet om at guds eksistens ikke kan bevises. Dette betyr ikke at guds eksistens dermed er motbevist, men at rasjonelle bevis er irrelevante i diskusjonen om denne gudens eventuelle eksistens.

Motargument[rediger | rediger kilde]

Et motargument til dette gudsbeviset går ut på at det er et sirkelargument, altså det kun er gyldig på egne premisser. Argumentet skal bevise en påstand; "Gud eksisterer". For å være fullkommen, må Gud eksistere. Da blir med andre ord Guds fullkommenhet også en påstand. Hvis det ikke er fastslått at Gud eksisterer, kan det ikke vites om han er fullkommen eller ikke. Beviset i sin helhet blir da:

P1: Det er påstått at Gud er et fullkomment vesen.
P2: Å være fullkommen innebærer å eksistere.
K: Det er da påstått at Gud eksisterer.

Og man er tilbake til utgangspunktet.

Se også[rediger | rediger kilde]