Nord-Irland

Nord-Irland er en del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Belfast er Nord-Irlands hovedstad. Det bor omtrent 1,6 millioner i Nord-Irland. Nord-Irland ble til etter Republikken Irlands selvstendighet, da den britiske regjeringen nektet de seks nordligste grevskapene å slutte seg til republikken. Den nordlige delen av Irland har vært del av Storbritannia siden 1922. Den irske grunnloven av 1937 slår samtidig fast at gjenforening av øya i ett land er et mål, et krav som imidlertid de senere årene ikke har blitt fremmet med like sterk kraft, både på grunn av forholdet til Storbritannia og fordi Republikken Irland har hatt en kraftig økonomisk vekst det siste tiåret, noe som ikke er tilfelle i Nord-Irland.

Nord-Irland regnes formelt og konstitusjonelt ikke som eget land. I 1920 fikk det imidlertid egen regjering, eget tokammerparlament og selvstyre i alle saker som ikke hadde «betydning for imperiet». Etter at urolighetene tok til i 1969 har det lokale selvstyre ikke alltid fungert, og provinsen har siden 1972 i perioder vært styrt direkte fra London. Nord-Irland sender 19 representanter til parlamentet i London.

[rediger] Administrativ inndeling

Administrativt er Nord-Irland delt i 26 distrikter. Distriktene er fordelt på seks av ni grevskap (counties) i den tidligere irske provinsen Ulster. De seks grevskapene er:

[rediger] Økonomi

Tradisjonelt har jordbruk og industri (skipsbygging, tekstilindustri) hatt stor betydning for Nord-Irlands økonomi. Men de seneste strukturforandringene, den indre uroen og den perifere beliggenheten, har medført mange nedleggelser, og Nord-Irland blir regnet som et økonomisk problemområde på de britiske øyer.