Fransiskanerordenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fransikanernes våpenskjold.
Fransiskanerordenen og andre fransikanerbevegelser er disipler av den hellige Frans av Assisi. Maleri av El Greco.

Fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum, «De små brødrenes orden», forkortes O.F.M.) er en katolsk orden. Den ble grunnlagt av Frans av Assisi i 1209, og har navn etter ham. Ordenen blir også kalt «Gråbrødrene», på grunn av den gråfargede ordensdrakten.

Ordenens første regel, som ble skrevet av Frans, har gått tapt. Den eldste bevarte regelen er den som ble omskrevet og godkjent av pave Honorius III i 1223. Regelen var radikal, da den krevde ikke bare personlig fattigdom, men også kollektiv. Dette førte til at brødrene ikke kunne eie noe, og måtte livnære seg ved tigging eller sin egen arbeidskraft.

Etter kort tid begynte brødrene å opprette faste ordenshus som en følge av ordenens vekst, og da ble kravet om kollektiv eiendom vanskelig å følge. Majoriteten innførte da en ny tolkning av regelen, som tok hensyn til omstendighetene. Mindretallet, kalt spiritualene, krevde at regelen skulle tolkes bokstavelig. Pave Johannes XXII dømte til fordel for majoriteten i 1317 og 1318, og tillot dermed kollektiv eiendom. Mange av spiritualene forlot ordenen, og ble kjent som Fraticelli.

I 1321 oppsto en krass debatt mellom fransiskanerne og dominikanerne over spørsmålet om Jesus Kristus og apostlene hadde hatt eiendom eller ikke. Kombinert med svartedauden rundt midten av det 14. århundre og det store vestlige skisma 13781417 førte dette til en nedgang for ordenen. Den ble da splittet mellom de konventuelle og de observante. Sistnevnte krevde en streng tolkning av regelen. I 1517 ble det erklært av de observante var den virkelige fransiskanerordenen, og de konventuelle ble en egen orden.

En ny reform i 1529 førte til opprettelsen av kapusinerordenen. Flere mindre splittelser fulgte, med nye ordensgrener som De reformerte, Rekollektene og De uskodde. Dette førte til ytterligere nedgang for ordenen, inntil pave Leo XIII slo sammen de små grenene med moderordenen igjen.

Andre grener[rediger | rediger kilde]

Den kvinnelige grenen av ordenen, Klarissene, ble grunnlagt allerede i 12121214 av Klara av Assisi. Det finnes også en tredje gren, som er delt i regelbundne og sekulære tertiærer.

Fransiskanere i Norge[rediger | rediger kilde]

Gråbrødreklosteret i Tønsberg ble opprettet i 1250, og er med dette kanskje det første fransiskanerklosteret i Norge. Et annet kloster ble opprettet i Oslo rundt år 1300, i dagens Gamlebyen. Dette klosteret ble oppløst under reformasjonen på 1530-tallet og bygningsmassen ble overdratt til Oslo Hospital, som også er dagens navn på stedet. Pr. 2010 finnes det en mannlig fransiskanerkommunitet tilknyttet St. Franciskus Xaverius kirke og kloster i Arendal med polske «brødre», og klarisser ved Høysteinane kloster i Larvik.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]