Konstanz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Konstanz

Våpen

Land Tyskland Tyskland
Delstat Baden-Württemberg Baden-Württemberg
Distrikt Freiburg
Areal 54,11 km²
Befolkning 85 524 (2012)
Bef.tetthet 1 580,56 innb./km²
Politikk
Ordfører Horst Frank (Grüne) (1996)
Nettside Nettside

Konstanz sett fra tårnet av domkirken. Midt i bildet broen over Rhinen, som forbinder den gamle og den nye bydelen.

Konstanz er en by helt sør i Tyskland i delstaten Baden-Württemberg, beliggende ved bredden av Bodensjøen og direkte ved grensen til Sveits.

Med vel 80 000 innbyggere er Konstanz den største av byene ved Bodensjøen, og har således gitt opphav til sjøens navn på en rekke andre språk enn tysk, for eksempel engelsk: Lake Constance.

Konstanz ligger ved den vestlige bredden av Obersee, den største av Bodensjøens to delsjøer, akkurat der hvor Rhinen renner ut av Obersee og forbinder denne med den mindre delen av Bodensjøen, Untersee.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første sporene etter siviliasjon i Konstanz går tilbake til sent i steinalderen.

Rundt år 100 e.Kr. slo romere seg ned på stedet, og navnet, som opprinnelig var Constantia, kom fra keiser Constantius Chlorus som kjempet mot alamannerne i området og bygde festningsverk i byen.

Rundt 585 kom den første biskopen til Konstanz og markerte starten på byen som et åndelig senter.

Konstanz eide den eneste broen over Rhinen i området, og blomstret som en handelsby i løpet av middelalderen. Lin som ble produsert i byen fikk internasjonalt renommé og byen ble velstående. I 1192 fikk Konstanz status som fri riksstad, og var dermed direkte tilknyttet Det tysk-romerske riket med stor grad av uavhengighet fra keiseren.

Ferjehavnen i Konstanz med skulpturen av Imperia - en prostituert som etter folkelig tradisjon skal ha spilt en politisk rolle under konsilet i Konstanz

I 14141418 fant konsilet i Konstanz sted. Under en av forhandlingene, den 6. juli 1415 ble Jan Hus, som av kirken ble sett på som en trussel mot kristendommen, brent på bålet. Det var her Det vestlige skisma ble avsluttet, og pave Martin V ble valgt under den eneste konklaven holdt nord for Alpene. Konzilgebäude, der konklaven ble holdt, kan man fremdeles se i dag.

I 1460 erobret Det sveitsiske edsforbundet Thurgau, området rundt Konstanz. Konstanz prøvde så å selv bli en del av Sveits, men skogkantonene stemte mot siden de fryktet at bykantonene ville få for mye makt. Konstanz ble dermed med i Det schwabiske forbundet. I den schwabiske krigen i 1499 mistet Konstanz alle privilegiene sine.

Reformasjonen gjorde sitt inntog i Konstanz i 1520-årene, ledet av Ambrosius Blarer, og like etter erklærte byen seg offisielt for protestantisk. Biskopen ble da midlertidig flyttet til Meersburg, en liten by på den andre siden av innsjøen. Byen fulgte først Confessio Tetrapolitana, og så Confessio Augustana. I 1548 gjorde Keiser Karl V byen fredløs gjennom en såkalt riksakt («Reichsacht»), og byen måtte overgi seg til Erkehertugdømmet Østerrike (Huset Habsburg). Konstanz mistet dermed sin status som fri riksstad.

Habsburgherskerne ville gjeninnføre katolisismen i Konstanz, og åpnet et jesuittuniversitet i byen i 1604. Teateret som fulgte med, bygd i 1610, er det eldste teateret i Tyskland som fremdeles er i daglig drift.

I 1821 ble Konstanz bispedømme oppløst og ble en del av Freiburg erkebispedømme.

Commons Commons: Konstanz – bilder, video eller lyd