Milano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Milano
Grande Milano (SRN 7A).jpg

Flagg

Våpen

Red pog.svg
Italy location map.svg
45°27′51″N 9°11′30″ØKoordinater: 45°27′51″N 9°11′30″Ø
Land Italia Italia
Region Flagget til Lombardia Lombardia
Provins Milano
Status Kommune
Innbyggernavn milanesi o meneghini
Tilstøtende kommuner Arese, Assago, Baranzate, Bresso, Buccinasco, Cesano Boscone, Cinisello Balsamo, Cologno Monzese, Corsico, Cormano, Cusago, Novate Milanese, Opera, Pero, Peschiera Borromeo, Rho, Rozzano, San Donato Milanese, Segrate, Sesto San Giovanni, Settimo Milanese, Trezzano sul Naviglio, Vimodrone
Areal 183,77 km²
Befolkning 1 299 652 (2009)
Bef.tetthet 7 072,2 innb./km²
Høyde 120 moh
Postnummer 20100
Telefonprefiks 02
ISTAT-nummer 015146

Milano (tysk Mailand, engelsk Milan, milanesisk Milán) er en by i Nord-Italia i provinsen av samme navn. Byen har nærmere 1,3 millioner innbyggere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Man antar at Milano ble grunnlagt av kelterne i Nord-Italia omkring år 600 f. Kr., og rundt 222 f. Kr. underlagt romerne, som gav byen navnet Mediolanum. I det fjerde århundre etter Kristi fødsel ble byen kortvarig hovedstad i Vest-romerriket.

Etter den østgotiske og lombardiske perioden fikk byen pånytt betydning i det 11. århundre og ledet de nord-italienske byenes uavhengighetskamp mot det tysk-romerske rike. Milano var en av få byer som ikke ble rammet av pestepidemien i Europa. Under renessansen ble Milano styrt av de rike familiene Visconti og Sforza, som hadde kunstnere som Leonardo da Vinci og Donato Bramante i sin tjeneste. Etter å ha forsøkt å underlegge seg resten av Nord-Italia i det 15. århundre, ble Milano erobret av Frankrike, og deretter av Spania, i det tidlige 16. århundre. På 1700-tallet kom Milano under Østerrike under Habsburgerne som følge av den spanske arvefølgekrigen.

Napoleon erobret byen i 1796, og gjorde Milano til hovedstad for Den cisalpinske republikk. Etter Napoleons nederlag tildelte Wienerkongressen i 1815 Milano og hele Lombardia igjen til Østerrike. Den østerrikske feltmarskalken Radetzky slo ettertrykkelig ned femdagersoppstanden i 1848.

Etter Østerrikes nederlag mot Sardinia-Piemontes og Frankrikes styrker ved slaget ved Solferino tilfalt Lombardia og Milano huset Sardinia-Piemonte under Viktor Emmanuel II i 1859.

Etter første verdenskrig ble Fasci di combattimento (Squadristi) («fascistene») grunnlagt i Milano i 1919. I 1922 la Benito Mussolini ut fra Milano på sin marsj mot Roma.

Under andre verdenskrig ble Milano sterkt ødelagt av alliert bombing. Byen er derfor idag svært moderne og fremstår som lite italiensk i sin karakter.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Byen er hovedkvarter for flere større motebedrifter.

Den italienske børsen, Borsa Italiana, ligger også i Milano. Messeområdet Fiera Milano i forstaden Rho er det største messeområdet i verden. Fiera Milano åpnet i 2005.

Nasjonalitet og etnisitet[rediger | rediger kilde]

Fødeland Befolkning
Italia Italia 1 299 633
Filippinene Filippinene 28 020
Egypt Egypt 22 947
Sri Lanka Sri Lanka 10 600
Romania Romania 7 895
Marokko Marokko 6 670
Ukraina Ukraina 3 631
Frankrike Frankrike 3 332
Brasil Brasil 2 611
El Salvador El Salvador 2 554
Bangladesh Bangladesh 2 534
Eritrea Eritrea 2 315
Tyskland Tyskland 1 933
Japan Japan 1 919
Storbritannia Storbritannia 1 781
Senegal Senegal 1 778
Spania Spania 1 448
Tunisia Tunisia 1 410
Mauritius Mauritius 1 313
Moldova Moldova 1 263
Bulgaria Bulgaria 1 079
Tyrkia Tyrkia 1 055
USA Amerikas forente stater 1 013
Land Befolkning
Den europeiske union 21 446
Øvrig Europa 13 827
Nord-Afrika 31 827
Sentral-Asia 14 504
Øst-Asia 45 504
Mellom-Amerika 35 987
Nord-Amerika 1 751

Kultur[rediger | rediger kilde]

Det finnes også en stor mengde muséer i byen.

Sport[rediger | rediger kilde]

Milano er hjembyen til to store fotballag, AC Milan og Inter.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]