Alexandria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alexandria

Flagg

Våpen

Land Egypt Egypt
Tidssone EET (UTC+2)
Areal 1 214,4 km²
Befolkning 3 500 000 (2001)
Bef.tetthet 2 882,08 innb./km²
Politikk
Borgermester Adel Labib

Alexandria

Alexandria er navn på mange byer som ble grunnlagt av Aleksander den store. Mest kjent er Alexandria på Nildeltaet, som ble sentrum for vitenskap i Ptolemaiertiden

Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt Middelhavets perle, er den nest største byen i Egypt med omtrent 3,5 millioner innbyggere (2001), og landets største havn. Byen ligger nord i landet på et stort delta, ved enden av Nilens utløp i Middelhavet. Byen er mest kjent for å huse biblioteket i Alexandria, et nybygd bibliotek som symboliserer hva byen en gang bestod av. Byen ligger strategisk til, og er et viktig nasjonalt industrisenter. Fra Suez-kanalen kommer det store rørledninger med naturgass og olje inn til byen. I oldtiden lå verdens største bibliotek i Alexandria. Biblioteket forsvant på 600-tallet, og mesteparten av bøkene gikk tapt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Alexandria ble grunnlagt av Aleksander den store i år 331 f.kr (historikerne strider om hvilken dato), og byen fikk navnet Alexandreia (Ἀλεξάνδρεια). Alexanders sjefsarkitekt for byprosjektet var Dinocrates. Alexandria var ment å erstatte byen Naucratis som den Hellenistiske hovedstaden i Egypt, og skulle være hovedforbindelsen mellom Hellas og Nildalen. En liten egyptisk bebyggelse eksisterte allerede ved kysten. Det var en liten landsby som het Rhakotis, hvor fiskere og pirater holdt til. Noen måneder etter grunnleggelsen av den nye byen, reiste Alexander til østen og kom aldri tilbake til byen sin. Etter at Alexander var dratt, overtok visekonten Cleomenes stolen, og han fortsatte med ekspansjoner av byen.

Byen er preget av en sterk blanding mellom gammelt og nytt.

Byen Alexandria er oppkalt etter sin offisielle grunnlegger, Aleksander den store. Som sete for de Ptolemaiske lover for Egypt, ble Alexandria fort en av de største byene i den Hellenistiske verden. Bare Roma var mektigere og rikere. Da Kairo ble det nye setet for middelalderske, islamske regler, mistet Alexandria etter hvert sin status som hovedstad, og gikk inn i en svært dårlig periode. Fra å være en storby med over 500 000 innbyggere, sank tallet helt ned til rundt 4000, før landets styre igjen så fordelene med å utvikle og benytte den dype havnen.

Like utenfor dagens havn, er det gjort arkeologiske funn som påviser at oldtidens Alexandria idag ligger under vann. Sfinxer, statuer og tempelruiner er blant funnene som har skrevet et nytt kapittel i egyptisk arkeolgisk historie.


Bildet over Alexandria tatt fra citadellet Qaitbay
EgyptstubbDenne Egyptrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.