Bysants

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det østromerske rikets hovedstad Bysants kalles i dag Istanbul. Riket, ofte kalt det bysantinske riket eller også Bysants, er i ettertida blant annet kjent for sin særegne bysantinske kunst. Mosaikken fra Hagia Sofia er fra 800-tallet og viser erkebiskopen Johannes Chrysostomus

Bysants (gresk Βυζάντιον, latin Byzantium) var en gresk by ved det sydlige innløpet til Bosporosstredet, etter tradisjonen grunnlagt ca. 600 f.Kr. av greske nybyggere fra Megara. Den fikk sitt navn etter kong Byzas (eller Byzantas). Byen led stort under en romersk beleiring i år 196, men ble gjenoppbygget av keiser Septimus Severus. I 330 gjorde keiser Konstantin I byen til Romerrikets hovedstad og ga den navnet Nova Roma (Nye Roma). Etter hans død fikk den navnet Konstantinopel. Den forble hovedstaden i Østromerriket, også kalt det bysantinske riket eller bare Bysants, til den ble erobret av osmanerne 29. mai 1453. Som osmanernes hovedstad ble byen kalt både Kostantiniyye og Istanbul. Republikken Tyrkia besluttet i 1930 å gjøre Istanbul til byens offisielle navn og oppfordret andre land til å bruke dette i stedet for Konstantinopel, som var innarbeidet i Vest-Europa.

Se også [rediger]