Wikipedia:Stilmanual

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Snarvei:
WP:STIL
Redigeringsguide
for Wikipedia
Stilmanual (alle)
Supplement til stilmanualen
Akademikere
Bedrifter
Biografier
Fotballspillere
Geografi
Golf
Gårder
Helse
Kommuner
Kunstnere
Land
Matematikk
Musikkgrupper
Organismer
Politikere
Slekter
Tettsteder
Tidsskrift
Utested
Utmerkelser
Varemerker
Veier
Andre guider
Bildeguide
Flertydige titler
Hvordan man redigerer en side
Kategorisering
Kilder
Lister
Navnekonvensjoner
Oppsettsveiledning
Pekersider
Rettskrivning
Wikipedia-termer
Bruk av Wikipedia
Vedlikeholdsmaler

For at artikler skal ha et noenlunde likt utseende, ber vi alle brukere om å følge noen regler for hvordan en side skal se ut. Det finnes supplerende stilmanualer, men det er ikke et krav å følge disse selv om det er sterkt ønskelig.

Grunnleggende formatering

For å få til: Skriv: Det vil se slik ut:
Uthevelse '''Fet tekst''' Fet tekst
Kursiv ''Kursiv tekst'' Kursiv tekst
Lenke Her er en [[lenke til en artikkel]]. Her er en lenke til en artikkel.
Lenke 2 Her er [[lenke til en artikkel|en side]]. Her er en side.
Lenke 3 Her er [[lenke]]n til en annen side. Her er lenken til en annen side.
Overskrift == Overskriften din == Vil se ut som de andre overskriftene i dette dokumentet

For en mer detaljert beskrivelse av formateringsfunksjonene, se Wikipedia:Hvordan man redigerer en side.

Den første setningen i en artikkel bør inneholde artikkelnavnet i fet tekst, og være definerende for artikkelen. Man kan skrive:

'''Stortinget''' er parlamentet i Norge.

Resultatet blir:

Stortinget er parlamentet i Norge.

Det finnes et triks som er meget praktisk i debatter: Når du avslutter et innlegg på diskusjonssider med ~~~~, blir dette erstattet med ditt brukernavn/IP-adresse og dato.

Bruk av krysslenking

I Wikipedia skal ord som kan trenge en nærmere forklaring eller som leder til en allerede eksisterende artikkel, lenkes opp der dette er naturlig. Det betyr at ikke alle ord skal lenkes opp, bare de mest relevante og poengterte. Et ord lenkes vanligvis bare én gang i en artikkel. Unntak kan være for lange artikler; hvis et ord er lenket i begynnelsen av artikkelen kan det og lenkes dersom det er nevnt på slutten. Årstall lenkes normalt ikke hvis ikke det er en del av en full dato. For lenker til datoer, se #Lenking til årstallsartikler og datoartikler. Man kan skrive:

'''Wikipedia''' er en [[encyklopedi]].

Resultatet blir:

Wikipedia er en encyklopedi.

Noen ganger må man bruke et annet ord i den synlige teksten enn i lenken. Man kan skrive:

'''Norsk''' er et [[Nordiske språk|nordgermansk]] språk.

Resultatet blir:

Norsk er et nordgermansk språk.

Klikker man på lenken kommer man til artikkelen om nordiske språk.

Personer

Artikler om personer bør innledes slik:

'''Peter Wessel Zapffe''' (født [[1899]], død [[1990]]) var en norsk filosof.
Peter Wessel Zapffe (født 1899, død 1990) var en norsk filosof.

'''Erna Solberg''' (født [[24. februar]] [[1961]] i [[Bergen]]) er en norsk politiker.
Erna Solberg (født 24. februar 1961 i Bergen) er en norsk politiker.

Postnominale bokstaver brukes ikke for å indikere ordener, utmerkelser eller ærestitler i starten av biografiske artikler. Postnominals benyttes heller ikke i lister eller oversikter der personnavn forekommer. Ordener og utmerkelser behandles i teksten i biografiske artikler om den enkelte person, på en slik måte at alle vil kunne forstå hva det dreier seg om. Biografiske artikler skal i stedet for bruk av postnominals i innledningen, i et avsnitt mot slutten av artikkelen, eller der det eventuelt ellers måtte passe, forklare hvilke ordener og utmerkelser en person har fått.

Biologiske arter eller grupper av arter

Det er utarbeidet spesielle standarder for artikler om arter (slik som mennesket) og grupper av arter (slik som virveldyr). Se Wikipedias organisme-prosjekt for utfyllende informasjon.

Byer og steder med flere navn

Mange steder har flere navn. I denne norske (bokmål/riksmål) wikipediaen skal vi bruke det norske navnet. Resten av navnene kan listes opp etterpå; navn som er eller har vært i bruk i det norske språket i fet skrift, og utenlandske, i parentes.

'''Trondheim''' (eller '''Trondhjem''') er Norges tredje største kommune.
Trondheim (eller Trondhjem) er Norges tredje største kommune.

Ved oversettelse av utenlandske artikler skal man være ekstra oppmerksom på dette, da flere språk, bl.a. engelsk, gjerne bruker andre navn enn vi gjør på norsk, f.eks. «Brunswick» om den tyske byen Braunschweig.

Les også våre navnekonvensjoner.

Bilder og bildetekster

Wikimedias sentrale billeddatabase heter Wikimedia Commons, og det er også dit man skal laste opp bilder, slik at disse bildene kan benyttes fritt av alle Wikimedia-prosjektene.

For å legge inn et bilde i en artikkel på Wikipedia, bruker man følgende kode:

[[Fil:Bildets navn.fil|mini|Billedtekst]]

«mini»-kommandoen gjør at bildet vises som miniatyrbilde, istedenfor i full størrelse. Så å si alle bilder på wikipedia er på denne formen (som man kan se av at de fleste bilder vises innenfor «doble rammer», der bildet er i den innerste rammen og teksten i den ytre).

Knøttbildefunksjonen gjør òg at bildet er skalert ned (i motsetning til hvis man kun skrev [[Fil:Bildets navn.fil]], hvilket ville gitt oss bildet i full størrelse. En annen fordel med «mini»-funksjonen er at brukerne selv kan fastsette bildestørrelsen de vil bruke. Et bilde med «mini»-merking er alltid en lenke til bildet i full størrelse.

Et bilde som er lagt inn ved hjelp av koden over, vil alltid komme til høyre i artikkelen, slik bilder vanligvis gjør. Dersom man har lyst til å tvinge bildet over til venstre bruker man følgende kode:

[[Fil:Bildets navn.fil|mini|venstre|Billedtekst]]

Hvis man vil tvinge bildets størrelse ned til et visst antall piksler, går dette også an, selv om det ikke anbefales. Man bruker da følgende (her for å sette bildets størrelse til 110 piksler:

[[Fil:Bildets navn.fil|mini|110px|Billedtekst]]

Bilder bør alltid ha en utfyllende billedtekst, gjerne én til to setninger. Hvis det er et kunstverk skal det stå hvem som har laget det, tittel på verket og årstall. Se Hjelp:Bildetekst for mer informasjon.

Om bildesiden på Commons oppgir et navn som det kreves at krediteres inne i artikkelen kan fotografens navn settes i byline. Dette gjøres ved bruk av malen mal:byline. Eksempel: {{byline|Ola Nordmann}} gir Foto: Ola Nordmann i billedteksten. Generelt regnes det som tilstrekkelig å ha billedinformasjonen tilgjengelig på billedsiden for å oppfylle betingelsene til GFDL og lignende lisenser på Wikipedia.

Siden de fleste av Wikipedias bilder kommer fra Commons, betyr dette at dersom man vil ha et bilde fra en annen utgave av Wikipedia, eller et annet Wikimedia-prosjekt, er alt man behøver å gjøre å finne bildets navn, og legge det inn i sin egen kode. Det eneste å være obs på i slike tilfeller er at engelsk Wikipedia og et par andre Wikipedia-utgaver velger å benytte seg av fair use og lignende regler. Det vil si at et bilde på engelsk Wikipedia, ikke nødvendigvis er tilgjengelig for fri benyttelse, men er brukt uten opphavsrettslisens for «kommentater» eller «illustrasjon». Slike bilder kan ikke benyttes på Wikipedia på bokmål og riksmål.

Bruk av understreking, fet skrift, kursiv og anførselstegn

Følgende rettledning er basert på bøkene:

  • Felici, James: The Complete Manual of Typography. Adobe Press, 2003.
  • Hellmark, Christer: Typografisk håndbok. Spartacus, 2000.

Et par utvidelser er tatt med spesielt for Wikipedia.

Understreking

Understreking (som dette) ble brukt på skrivemaskiner fordi man ikke hadde mulighet for kursiv skrift. Understreking brukes aldri i typografi og det er ingen grunn til å bruke det i HTML heller, for det er enkelt å få til kursiv i HTML og uproblematisk i alle nettlesere.

Fet skrift

Fet skrift (som dette) brukes i typografi normalt kun til overskrifter. I Wikipedia brukes det til å utheve oppslagsordet, forkortelser av oppslagsordet og andre ord som er nært knyttet til oppslagsordet, som for eksempel alternative navn og skrivemåter. Merk at kallenavn bør settes i kursiv. Ut over dette bør ikke fet skrift brukes. Eksempler:

  • Egersund er en by …
  • Forente nasjoner (FN) er en sammenslutning … (parenteser ikke i fet skrift)
  • Storen (2405 moh.) (eller Store Skagastølstind) er et fjell …

Kursiv

Kursiv skrift (som dette) har en rekke bruksområder i tekst.

  • Titler på bøker, tidsskrifter, aviser, leksika, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker (men titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler settes i anførselstegn). En tommelfingerregel er at når man har en samling skal tittelen på hvert verk i samlingen stå i anførselstegn, mens tittelen på samlingen skal stå i kursiv. Eksempler:
    • Bjørnson skrev novellen «Faderen» og skuespillet En fallit.
    • Sangen «Here Comes the Sun» fra albumet Abbey Road.
    • Diktet «Ensomhet» fra samlingen Kelner!.
    • Artikkelen «Audun Hugleiksson» i Norsk biografisk leksikon.
    • Den franske avisen Le Monde.
  • Bokstaver når de refereres til som bokstaver:
    • En stemt p er en b.
  • Ord når man refererer til ordet, ikke betydningen av det:
    • En hest har fire ben, men hest har fire bokstaver.
  • Vitenskapelige slekts- og artsnavn:
    • Dompap (Pyrrhula pyrrhula) tilhører familien Fringillidae.
  • Ord og uttrykk som ikke er i vanlig bruk. En tommelfingerregel er at hvis ordet eller uttrykket ikke står i en vanlig ordbok (ikke fremmedordbok), settes det i kursiv.
  • Spesielle (ikke-trivielle) ord og uttrykk første gang de brukes:
    • En meteor som faller til bakken kalles meteoritt. En meteoritt er… (merk fraværet av kursiv andre gang ordet ble brukt).
  • Opphav til ord og uttrykk, for eksempel i begynnelsen av en artikkel i Wikipedia
    • Sirkel (fra latin circus, «krets») er en …
  • Ord som skal ha ekstra trykk ved lesing, for å understreke en bestemt betydning.

Bruk av kursiv/anførselstegn ved større verk:

  1. Nevnes en komposisjon med flere satser eller en sangsyklus for første gang, siteres den med fullt navn og settes kursivert, altså Beethovens (NB. ikke Beethovens) Symfoni nr. 9 i d-moll op. 125, dvs. fullt navn, toneart og opusnummer. Videre i teksten kan den omgangsspråklig omtales som Beethovens 9. symfoni uten noen fremheving. Dette har mest konsekvenser for kammermusikk og konserter. Griegs klaverkvintett må etter dette første gang omtales som Kvintett for klaver, to fioliner, bratsj og cello i B-Dur EG 118. Bachs tripelkonsert ville fått betegnelsen Konsert for cembalo, fløyte, fiolin, orkester og basso continuo i a-moll BWV 1044.
  2. Enkeltsatser/-sanger settes i anførselstegn, altså «Andante con mote» eller «Scherzo», «Veslemøy ved rokken» osv. Unntak: Betegnelsen Finale. Den fremheves ikke siden den ikke betyr en satskarakteristikk, men bare markerer sluttsatsen på en komposisjon med flere satser.
  3. Man [kan] snakke om mange nivåer, eks "Nibelungenringen" -> «Siegfried» -> scenen Tiefer Wald etc, for å ha en fleksibel bruk, så benyttes kursiv på fokusområdet, f.eks på Nibelungenringen med «Siegfried» i anførelstegn. Er Siegfried fokus og nivået over uinteressant vil scenen «Tiefer Wald» stå i anførselstegn.

Anførselstegn

Anførselstegn (« ») har, i likhet med kursiv skrift, flere bruksområder i tekst. Anførselstegn brukes til

  • Sitering. Ved sitering skal den siterte teksten gjengis ordrett – også eventuelle skrivefeil i teksten.[S 1] Hvis teksten har vært bearbeidet brukes sitatstrek.
    • «Vi har besluttet å nedlegge virksomheten i Asker», sa Hansen.
    • – Vi legger ned i Asker, sa Hansen.
  • Ved sitat i sitat brukes øvre enkle anførselstegn:
    • «Dette ‘kunstverket’ er søppel», sa ordføreren.
  • Ord eller uttrykk en ønsker å ta litt avstand fra, men ikke sammen med ordet såkalt.
    • De «kunstverkene» som barna lagde … (Riktig)
    • De såkalte kunstverkene som barna lagde … (Riktig)
    • De såkalte «kunstverkene» som barna lagde … (Galt)
  • Titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler (men titler på bøker, aviser, tidsskrifter, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker settes i kursiv). Se avsnittet over, Kursiv.
  • Navn på kunstverk:
    • Munchs «Skrik»
    • «Sinnataggen» av Gustav Vigeland.
  • Navn på fartøy:
    • «Titanic»
    • SS «Norway»
    • HMS «Victory» (1765) – årstall angis i parentes når flere skip har samme navn.

Ingen utheving

Det skal ikke brukes utheving (kursiv eller anførselstegn) i følgende:

  • Navn på rollefigurer
    • Rollen som Jane Austen i filmen Becoming Jane
    • Titten Tei i programmet Sjokedorisei
  • Lånord
    • Det var time-out i en håndballkamp
  • Firmanavn
    • Revisjonsfirmaet Arthur Andersen ble oppløst grunnet Enron-skandalen

Norsk kontra engelsk

Det er noen forskjeller mellom norsk og engelsk typografi, som kan være verd å merke seg i tilfelle man skal oversette en artikkel fra engelsk.

  • På amerikansk engelsk brukes doble øvre anførselstegn (“ ”) og på britisk engelsk brukes enkle øvre anførselstegn (‘ ’) mens på norsk brukes (« »).
  • På engelsk settes navn på fartøy, inkludert typebetegnelsen, i anførselstegn og egennavnet i kursiv, som i “S/S Norway”, mens på norsk brukes SS «Norway».
  • På amerikansk engelsk brukes en lang tankestrek uten luft rundt (før—etter), på britisk engelsk og på norsk brukes en kortere tankestrek med luft rundt (før – etter). (Tankestrek i betydningen «til» eller «mot» skrives derimot uten luft rundt på alle disse språkene: 1809–1882. Se for øvrig «Tankestrek». Språkrådet. )

Hvordan lage anførselstegn og tankestrek?

  • I norsk typografi brukes sjevroner (« ») som anførselstegn. Andre tegn som " ", “ ” og „ “ skal ikke benyttes. En måte å sette inn disse på er fra «Spesialtegn»:
Norsk Wikipedia - sette inn sjevroner.png
En annen måte er å bruke tastekombinasjoner:
System «  »
Windows Alt+174 Alt+175
Windows (alternativ) Alt+0171 Alt+0187
Linux Alt Gr+Z Alt Gr+X
Mac Alt+ Shift+V Alt+ Shift+B
Mac med tysk tastatur Alt+Q Alt+ Shift+Q
Mac med amerikansk tastatur Alt+\ Alt+ Shift+\
  • For sitat-i-sitat benyttes ‘enkle apostrofer’. Disse kan settes inn ved hjelp av knappen «‘’» i «Spesielle tegn» under redigeringsruta (de befinner seg rett til høyre for sjevronene). Følgende tastekombinasjoner kan også benyttes:
System
Windows Alt+0145 Alt+0146
Linux Alt+ Shift+V Alt+ Shift+B
Mac Alt+N Alt+M
Mac med amerikansk tastatur Alt+] Alt+ Shift+]
  • Tankestrek (–) finnes også blant «Spesialtegn» (Det er den korteste av de to strekene. Den lengste (—) brukes aldri i norsk). Ellers kan en bruke tastekombinasjonen Alt+0150 på Windows, Alt+- (vanlig bindestrek) på Mac og Alt Gr+- (vanlig bindestrek) på Linux.

Tall og tallrelaterte tegn

  • Tallene 0–12 (null og tolv inkludert) skrives vanligvis med bokstaver i brødtekst: «null», «ett» eller «én», «to», «tre», «fire», «fem», «seks», «sju» eller «syv», «åtte», «ni», «ti», «elleve» og «tolv». Der et intervall går over tolv, kan man velge om man skriver med bokstaver eller tall
    Eksempel: «ti–femten» eller «10–15»
De samme regler gjelder også ordenstall («første», «andre», «tredje», opp til «tolvte»).
  • Tall som har mer enn fire siffer separeres med mellomrom i grupper på «tre og tre siffer».  regnet fra desimalkommaet.
    Eksempel: Korrekt: «25 000». Feil: «25000». Korrekt: «3,141 592 65». Feil: «3,14159265»
Firesifrede tall kan skrives «2500» og «2 500», der førstnevnte er å foretrekke av den grunn at et fullt mellomrom er bredere enn det som egentlig skal brukes i tall. I følge «Språkrådets retningslinjer».  skal punktum ikke brukes. Firesifrede årstall skrives alltid uten mellomrom.
  • På norsk skal det generelt være mellomrom mellom tall og enhet.
    Eksempler: Korrekt: «10 m» og «15 kg». Feil: «10m» og «15kg».
    • Det skal også være mellomrom før prosent og promilletegn. Korrekt: «10,5 %» og «2 ‰».
    • Merk at det skal være mellomrom før enheten grader Celsius (slik: «210 °C»), men ikke foran pseudoenheten grad når den brukes isolert, for eksempel for vinkler (slik: «210°»).

Der det er mellomrom i tallgrupper («tusenskille») eller mellom tall og tegn (kg, °, mm etc.) bør man i stedet for vanlig mellomrom bruke hardt mellomrom for å unngå at tall, eller tall og enhet deles opp over to linjer dersom de står på slutten av en tekstlinje. Det finnes tre ulike måter å angi hardt mellomrom på:

  • Dersom man bare trenger ett mellomrom kan   brukes:
Skrives slik: Vises slik:
12 345 12 345
12 m 12 m
  • Ellers kan {{nowrap}} brukes der man trenger flere mellomrom:
Skrives slik: Vises slik:
{{nowrap|1 234 567,898 765 4}} 1 234 567,898 765 4
{{nowrap|12 345 kg}} 12 345 kg
  • For automatisk formatering av tall kan man bruke funksjonen {{formatnum: }}, men som eksemplene under viser har den noen svakheter:
Skrives slik: Vises slik: Kommentar
{{formatnum: 1234567.89}} 1 234 567,89 Korrekt
{{formatnum: 1,234,567.89}} 1 234 567,89 Korrekt
{{formatnum: 1234567.8987654}} 1 234 567,8987654 Feil – skiller ikke etter komma
{{formatnum: 1234567,89}} 1 234 567 89 Feil – komma tolkes som tusenskille
{{formatnum: 123,4567.89}} 123 4 567,89 Feil – kommaet tvinger et tusenskille inn på feil plass

Datoer og klokkeslett

Datoer skrives fullt ut. Årstall skrives med fire siffer, og det benyttes punktum etter dagen. Eksempel: 1. januar 1900

Der det angis en periode over flere datoer bør den første forkortes ned såfremt så mye som mulig uten å skape tvetydighet. Bruk tankestrek (som er lengre enn bindestrek) for å binde datoene sammen. Eksempler:

  • 1.–10. januar 1900 (ikke mellomrom rundt tankestreken)
  • 1. januar – 10. februar 1900 (mellomrom rundt tankestreken)
  • 1. januar 1900 – 10. februar 1901 (mellomrom rundt tankestreken)

Årstall før år Kristi fødsel skal etterfølges av «f.Kr.» (uten mellomrom mellom «f.» og «Kr.»):

  • 1. januar 31 f.Kr.

Årstall etter Kristi fødsel kan etterfølges av «e.Kr.» i artikler der både årstall før og etter Kristi fødsel benyttes. Eksempel:

  • 1. januar 31 f.Kr. – 1. januar 10 e.Kr.

Lenking til årstallsartikler og datoartikler

Wikipedia har egne årstallsartikler, se for eksempel 1905. Lenking til disse artiklene kan gjøres når datoen har en spesiell tilknytning til emnet. Fødselsår i biografier og etableringsår for organisasjoner og bygninger er eksempel på årstall som ofte med fordel kan lenkes. For årstall før 500 f.Kr. har vi ikke egne artikler for hvert år, men for hele århundre. Ved behov for lenking kan dette gjøres slik: [[8. århundre f.Kr.|753 f.Kr.]].

Hvis det finnes mer spesifikke årstallsartikler, bør det heller lenkes til disse. Wikipedia har for eksempel artikler om Litteraturåret 2011, Sportsåret 2011, osv. For å lenke til disse brukes malen {{år}}. Eksempelvis gir {{år|vitenskaps|2011}} dette resultatet: 2011.

Wikipedia har også egne datoartikler, se for eksempel 1. mai. Lenking til disse artiklene bør gjøres med større forsiktighet enn for årstallsartiklene, men anbefales når datoen har en spesiell tilknytning til emnet. For eksempel er det i artikkelen om USAs uavhengighetsdag anbefalt å lenke 4. juli, siden datoen er nært knyttet til emnet. I artikkelen om Folketingsvalget i Danmark 2011 er det ikke anbefalt å lenke «15. september» i setningen «Folketingsvalget 2011 finner sted torsdag den 15. september 2011» fordi denne datoen ikke er spesielt knyttet til emnet (valget arrangeres på ulike datoer hvert år). Det anbefales å lenke etableringsdatoer og fødselsdatoer for viktige emner, spesielt emner som fortjener omtale på datoartiklene det lenkes til.

Klokkeslett og tidssoner

Klokkeslett skal angis etter 24-timersuret, med mindre særlige forhold ved artikkelen taler for noe annet. Etter norsk rettskrivning kan man som skilletegn benytte kolon (kl. 07:30) eller punktum (kl. 07.30). Så lenge klokkeslett angis med fire siffer, kan man også utelate skilletegnet (kl. 0730, men ikke kl. 730).[1][2]

For klokkeslett i andre tidssoner, bør den lokale tiden brukes, fulgt av tidssonen. Eksempel:

  • Ulykken fant sted 7. september 2011 kl. 16.05 [[Moskvatid|MSK]].

Hvis vi ikke har en artikkel om den aktuelle tidssonen, kan UTC-differansen benyttes, slik:

  • Ulykken fant sted 7. september 2011 kl. 16.05 [[UTC+4]].

Bruk helst et hardt mellomrom mellom klokkeslettet og tidssonen, for å forhindre linjebrytning der.

Historiske datoer

Dersom det kan være uklart hvorvidt en dato er oppgitt iht. den julianske eller gregorianske kalender, kan det være fornuftig å oppgi datoen iht. begge kalendre. Dette gjøres ved hjelp av malen {{JULGREGDATO}}, som er godt dokumentert.

Geografiske koordinater

Geografiske koordinater på Jorden skal angis ved bruk av en mal som standardiserer formatet. Dette genererer en lenke til en side med lenker til kart som viser koordinatenes plassering. For å finne koordinater for en artikkel, kan man f.eks. bruke gratisprogrammet Google Earth.

Parametrene som brukes i malen er:

  • GG, MM, SS – grader, minutter, sekunder vist hver for seg
  • N/S – enten N eller S, for nordlige eller sydlige halvkule
  • E/Ø/W/V – enten E/Ø eller W/V, for østlige eller vestlige halvkule

Vertikal strek (|) brukes for å skille parametrene.

Man bruker samme mal uansett nøyaktighet i koordinatene:

  • For kun grader bruker man:
{{koord|GG|N/S|GG|Ø/V|vis=tittel}}
  • For grader og minutter bruker man:
{{koord|GG|MM|N/S|GG|MM|Ø/V|vis=tittel}}
  • For grader, minutter og sekunder bruker man:
{{koord|GG|MM|SS|N/S|GG|MM|SS|Ø/V|vis=tittel}}

Eksempler

For å vise koordinatene for Oslo, 59° 55′ N, 10° 44′ E, skrives:

{{koord|59|55|N|10|44|Ø|vis=tittel}} som vises som: 59°55′N 10°44′Ø

For et land, for eksempel Botswana, skrives:

{{koord|22|S|24|Ø|vis=tittel}} som vises som: 22° S 24° Ø

For større nøyaktighet skrives:

{{koord|33|56|24|N|118|24|0|V|vis=tittel}} som vises som: 33°56′24″N, 118°24′00″V

For mindre nøyaktighet kan man angi målestokk:

{{koordinater|12|N|48|E|scale:10000000|vis=tittel}} som gjør at man ser landene på begge sider av Adenbukten og ikke bare blått hav, som resultatet hadde blitt om en ikke anga målestokk.

Se også

Se disse sidene for mer informasjon om gjeldende praksis og hvordan man bruker koordinatmalen.

Seksjoner som bør være med

Forskjellige typer artikler har forskjellige seksjoner som hører naturlig med. Se hva tilsvarende artikler bruker. Noen av de som nesten alltid dukker opp er Referanser, Litteratur og Eksterne lenker. Flertallsformene brukes konsekvent, selv i artikler med kun én referanse eller ekstern lenke. Hvis Bibliografi (alternativt Verk) og Se også er med, så kommer de før Referanser. Verv- og navigasjonsmaler (suksesjonsbokser) kommer helt sist i teksten – etter eksterne lenker, men før kategorier – se typisk artikkelen om Einar Gerhardsen.

Referanser

Referanser bør omtale hva de er, hvorfor de er med og hva de impliserer. Du kan få krav om å bruke referanser ved at artikkelen blir flagget med {{nøyaktighet}}, {{objektivitet}} eller {{kildeløs}}.


Noen regler ved innsetting av referanser og andre fotnoter:

  • OSS[1] er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ.
Da referer referansen 1 til ordet OSS.
  • OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question»[2] forkortet FAQ.
Da referer referansen 2 til hele det foregående sitatet «Frequently Asked Question», selv om det finnes terminatorer i sitatet.
  • OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ[3].
Da referer referansen 3 til ordet FAQ.
  • OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ.[4]
Da referer referansen 4 til hele setningen foran setningsterminatoren (punktum, kolon, utropstegn, spørsmålstegn).
  • OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ,[5] men kan også ha andre betydninger.
Da referer referansen 5 til foregående delsetning foran delsetningsterminatoren (komma, semikolon, tankestrek).
  • <cite>OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ. Andre språk bruker andre forkortelser.</cite>[6]
Da referer referansen 6 til hele den foregående sitaterte teksten, selv om det finnes andre tegn, terminatorer og markører i sitatet.

Det skal ikke være mellomrom mellom referansen og tegnet/ordet foran.[1]


Det finnes flere metoder for å henvise til kilder; hva som er brukt i forskjellige artikler vil kunne variere. Nedenfor gis en innføring i liste-definerte referanser. Når du behersker dette, vil antakelig de andre metodene være selvforklarende (når du kommer over dem).


Referansen etter siste setning i boksen over skrives slik:

… tegnet/ordet foran.<ref name="korrekturavdelingen"/>

Vi har valgt korrekturavdelingen som navn på referansen. (Man kan utelate " foran og bak navnet dersom det ikke inneholder spesialtegn som æ, ø eller å; se en:Wikipedia:Footnotes for detaljer.) Samme referanse kan benyttes flere ganger i artikkelen; i eksempelet over ville man da satt inn <ref name="korrekturavdelingen"/> de stedene man ønsket referansen.


I referanse-seksjonen skrives selve innholdet i referansen slik:

<references>

<ref name="korrekturavdelingen">[http://www.korrekturavdelingen.no/K4Fotnoter.htm Korrekturavdelingen.no: Fotnote/note]</ref>

</references>

Mellomrommet mellom internettadressen, som her slutter på htm, og navnet på internettsiden, Korrekturavdelingen.no: Fotnote/note, er nødvendig. Klammen foran og bak gjør det hele til en lenke med sidenavnet (istedenfor adressen) som lenkenavn.


Resultatet blir slik:


For å få mindre skrift og flere kolonner (i nettlesere som har støtte for dette)[1] kan man benytte {{Referanser}}.[2][3] I referanse-seksjonen brukes da følgende oppsett for å generere en liste med to kolonner:

{{Referanser|2|refs=

<ref name="Mal:Referanser">[[Mal:Referanser]]. Besøkt 27.11.2011.</ref>
<ref name="Stilmanual">[[Wikipedia:Stilmanual]]. 01.12.2011.</ref>
<ref name="H/N 1991, s. 321">Hansen/Nilsen 1991, s. 321.</ref>

}}

Man bytter altså ut <references> med {{Referanser|2|refs= og </references> med }}. Ved mange referanser bør de sorteres alfabetisk (etter referansenavn).


Resultatet blir slik:

  1. ^ Mal:Referanser. Besøkt 27.11.2011.
  2. ^ Wikipedia:Stilmanual. 01.12.2011.
  3. ^ Hansen/Nilsen 1991, s. 321.

Se for eksempel artikkelen om Slaget på Bergens våg. (For et eksempel hvor det ikke benyttes liste-definerte referanser, kan man se artikkelen om Urnes stavkirke.)

For arkivering av nettsider ifm. kildebruk, se WebCite.


Når du er komfortabel med wikisyntaksen, kan du benytte deg av kildemaler for internettsider, for artikler i tidsskrift og for bøker. Se ellers siden med maler for referanser og henvisninger.

Litteratur

Denne seksjonen, som også kalles Kilder, settes inn for å vise hvilken litteratur som brukes som bakgrunn for artikkelen. Her spesifiseres hvordan litteraturen lokaliseres, ikke hva som brukes av enkeltreferanser. Istedenfor å liste forlag, ISBN-nummer m.m. separat, kan referanser/fotnoter henvise til oppføringer her. Man kan skrive:

Hansen, Hans / Nilsen, Nils (1991). ''Boka om fremtiden''. Et Spennende Forlag. ISBN 0123456789.

Resultatet blir:

Hansen, Hans / Nilsen, Nils (1991). Boka om fremtiden. Et Spennende Forlag. ISBN 0123456789.

Eksterne lenker

Denne seksjonen er for lenker til relevante steder på nettet, som ikke er benyttet som kilder. Et mindre antall eksterne lenker kan brukes i artikler for å lenke til utdypende informasjon om det aktuelle emnet, om de eksterne nettstedene er verdifulle ressurser for leseren. Se Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker.

Se også

Referanser

  1. ^ Ved skrivefeil kan man bruke {{sic}} for å indikere feil i originalteksten.