Helgen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Helg

En helgen er i kristen tradisjon, unntatt i de reformerte kirker, en person som levde sitt liv som en så vellykket «Kristi etterfølgelse» at kirken offisielt kunne slå fast at det ikke lenger var han eller hun som hadde levd, men Kristus som levde i ham eller henne. Det betydde at det egentlig var Kristus man æret i helgenen. Slike personer kan skrives med tittelen «Sankt» (hellig) foran fornavnet, mens etternavnet da gjerne sløyfes.

Den katolske tradisjon har tusenvis av helgener, hvorav 7 «norske»:

  1. Den hellige Olav
  2. Den hellige Sunniva
  3. Den hellige Hallvard
  4. Den hellige Eystein av Nidaros
  5. Den hellige Magnus Orknøyjarl
  6. Den hellige Torfinn av Hamar
  7. Den hellige Ragnvald Orknøyjarl

Den ortodokse tradisjon regner også med tusenvis av helgener, hvorav 4 «norske»:

  1. Den hellige Olav
  2. Den hellige Sunniva
  3. Den hellige Hallvard
  4. Den hellige Trifon av Petsamo

Den katolske kirke regner også med Håkon V, som ifølge senere års forskning ble regnet som hellig inntil reformasjonen. Han var ikke formelt helligkåret, men skikken i den katolske kirke er at dersom det finnes en gammel helgenkult, kan en person æres som helgen også uten dette. I de senere år har han derfor blitt tatt med i liturgien når det feires katolsk messe i Akershus slottskirke, der han har ligget begravet i krypten siden 1982.

Snorre forteller at to av de norske kongene som ble drept under borgerkrigene, ble æret som helgener etter sin død. Den ene var Harald Gille som blant mye annet hadde lemlestingen av Magnus Blinde og henrettelsen av en biskop på samvittigheten, og selv ble drept mens han overnattet hos sin frille Tora i Bergen – mens den andre var hans sønn Øystein Haraldsson, som herjet Orknøyene som i vikingenes dager. Livsførselen deres gjør påstanden om deres hellighet uforklarlig, med mindre man tenker seg at folk fryktet at de ville gå igjen, og håpet å gjøre deres ånder forsonlig stemt ved å tilbe dem.[1]

Henvisninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sverre Bagge: Mennesket i middelalderen (s. 141), forlaget Aschehoug, Oslo 2009, ISBN 82-03-23282-5
Grader av helligkåring i Den katolske kirke
  Guds tjener   →   Ærverdig   →   Salig   →   Helgen