Hugenotter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hugenotter
Hugenotter
Hugenottkorset er hugenottenes symbol.
Hovedgren Den reformerte kirke
Hvor Frankrike

Hugenotter er betegnelsen på tilhengerne av den reformerte lære i Frankrike. Hugenottene baserte sin kirke på Jean Calvins lære.

Ordet hugenott (fransk huguenot) stammer fra 1500-tallet og skal visstnok være avledet av det tyske Eidgenosse («forbundsfelle»), på grunn av båndene til den sveitsiske reformasjon. Først ble ordet brukt som skjellsord av motstanderne, men senere ble det tatt i bruk av hugenottene selv.

Hugenottene ble forfulgt av de franske kongene og andre katolske makthavere. En massakre på en hugenottisk menighet i Vassay i 1562 gav støtet til en 30-årig religionskrig i Frankrike. Den verste hendelsen i denne krigen er kjent som Bartolomeusnatten. Den 24. august 1572 ble det satt i gang et blodbad i Paris der flere tusen hugenotter ble drept.

Ediktet i Nantes gav i 1598 hugenottene visse fristeder. Senere ble de igjen utsatt for sterkt press fra den franske kongen, og i 1685 ble ediktet i Nantes opphevet. Mellom 200 000 og 250 000 hugenotter emigrerte på grunn av forfølgelsene. Særlig dro de til Sveits og mange stater i dagens Tyskland (hovedsakelig Brandenburg-Preussen, som de kom til å sette et sterkt preg på), England, Nederland og Nord-Amerika. Denne utvandringen var et stort tap for Frankrike, ettersom hugenottene var dyktige borgere.

Først ved den franske revolusjon i 1789 fikk hugenottene fulle borgerrettigheter.

Kjente hugenotter[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]