Böhmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Historisk flagg for Böhmen

Böhmen (tysk:Böhmen; tsjekkisk: Čechy uttale ; latin, engelsk o.a.: Bohemia; fransk Bohême) er en historisk region i Sentral-Europa og et tidligere kongerike som i mange århundrer var en del av det tysk-romerske rike og Habsburgerriket (senere Østerrike). Den viktigste byen og historiske hovedstaden er Praha (Prag).

Området ligger i dag i Tsjekkia, som også omfatter Mähren. Mährens historie er tett knyttet til Böhmen, selv om Mähren er en egen historisk region. Som geografisk region er Böhmen i dag også kjent under det tsjekkiske navnet Čechy. Böhmen grenser i nord til den historiske regionen Schlesien (i dag i Polen), i øst mot Mähren, i sør mot Østerrike og i vest og nordvest mot Bayern og Sachsen (i dag i Tyskland).

Böhmen var i nærmere et årtusen et tospråklig område; tysk var i mange århundrer adelens og borgerstandens språk, mens bondebefolkningen hovedsakelig snakket tsjekkisk. Det var vanlig å beherske begge språkene.

Böhmen i dagens Tsjekkia

Historie[rediger | rediger kilde]

Romerske forfattere er de første som nevner området, som hjemland for boierne, en keltisk stamme, som gjennom det latinske Boiohaemum har gitt regionen dens navn. I det første århundre før Kristus var området bebodd av germanske stammer, som senere emigrerte vestover, og i det 6. århundre e.Kr. ble erstattet av de slaviske forløperne for dagens tsjekkere.

Etter å ha befridd seg selv fra avarene i det 7. århundre, kom Böhmen under Premyslide-dynastiets herredømme, som varte inntil 1306, da Václav III ble myrdet i Olomouc. Med omvendelsen til kristendommen i det 9. århundre, ble nære forbindelser knyttet til det østfrankiske kongedømmet, da tilhørende det karolingiske keiserdømme, senere kjent som det tysk-romerske rike, som Böhmen ble en del av fra det 10. århundre. I 806 ble behaimiene (= bøhmerne) etter lang tids motstand nødt til å underkaste seg karolingerne, og betale en årlig skatt på fem hundre mål sølv og 120 okser[1]

Kongeriket Böhmens våpenskjold

Tittelen konge av Böhmen ble allerede tildelt de premyslidiske hertugene Vratislav II (1085) og Vladislav II (1158), og ble arvelig i 1198 under Ottokar I, hvis sønnesønn Ottokar II grunnla et kortvarig imperium som også omfattet dagens Østerrike. I midten av det 13. århundre begynte en sterk tysk immigrasjon til områdene, som dels erstattet tapene etter den mongolske invasjonen i 1241. I 1347 ble Karl IV Böhmens konge; han grunnla i Praha det første sentral-europeiske universitetet i 1348. Böhmen kom frem til det tyvende århundre til å være sterkt preget av tysk kultur, og det offisielle språket var tysk fra begynnelsen av 1600-tallet. De tyskkulturelle innbyggerne utgjorde i stor grad eliten, som byborgere, adel og godseiere, mens bondestanden hovedsakelig var tsjekkisktalende. Ekteskap på tvers av folkegruppene var vanlig, og den nasjonale identiteten kunne være skiftende og avhengig av sosiale forhold.

Böhmen forble et eget kongedømme underlagt den tysk-romerske keiser frem til 1627, og ble deretter et kongerike under Habsburgerne, dvs. et kronland i det østerrikske imperiet. Böhmen utviklet seg etterhvert til det mest velstående kronlandet i Østerrike, og den bøhmiske industrien var den ledende i Østerrike-Ungarn.

Folketellingen 31. desember 1900 viste at Böhmen hadde 63 % tsjekkiskkulturell og 36 % tyskkulturell befolkning. 28. oktober 1918 ble Den tsjekkoslovakiske republikk grunnlagt. En dag senere ble Republikken Tysk Böhmen med hovedstad i Reichenberg utropt. Versailles-traktaten gav imidlertid Tsjekkoslovakia hele Böhmen. Området utgjorde sammen med Mähren det tyske riksprotektoratet Böhmen-Mähren 1939-1945, og ble så igjen en del av Tsjekkoslovakia, samtidig med at tyskere og ungarere ble fordrevet. Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble området i 1993 en del av den nye staten Tsjekkia. Böhmen utgjør ikke noen administrativ enhet i dag, men er kun en historisk region.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Böhmens bidrag til den europeiske kulturarven er preget av regionens flerkulturelle, tysk-tsjekkiske historie. I det 19. og 20. århundre fostret Böhmen forfattere som Adalbert Stifter, Rainer Maria Rilke, Jaroslav Hašek, Franz Kafka, Max Brod, Karel Čapek, Franz Werfel, Johannes Urzidil og Friedrich Torberg og komponister som Bedřich Smetana, Antonín Dvořák, Leoš Janáček, Gustav Mahler og Viktor Ullmann. Den bøhmiske avisen Prager Tagblatt ble i sin tid regnet som en av de beste tyskspråklige avisene i Europa overhodet.

Det bøhmiske kjøkken med sine melboller og kraut, bøhmisk øl (pilsner) og den bøhmiske janitsjarmusikken er også berømt. De kulturelle tradisjonene i Böhmen er nært knyttet til tradisjonene i nabolandene Bayern og Østerrike. I det wienerske kjøkkenet ser man tydelig en bøhmisk innflytelse.

Uttrykket bohem er avledet av det franske ordet for Böhmen, og kommer av at man tidligere trodde sigøynerne kom derfra.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur og henvisninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Peter Demetz: Prague in black and gold (s. 11), Penguin press 1997
  • Poche, Emanuel: Böhmen und Mähren, München/Berlin 1986 (Kunstdenkmäler in der Tschechoslowakei, hg. v. Reinhardt Hootz)
  • Fehr, Götz: Fernkurs in Böhmisch ISBN 3-458-33033-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Bohemia – bilder, video eller lyd