Böhmen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Böhmen eller Bøhmen (tysk:Böhmen; tsjekkisk: Čechy uttale ; latin, engelsk o.a.: Bohemia; fransk Bohême) er en historisk region i Sentral-Europa som tidligere tilhørte Østerrike, og idag sammen med det noe mindre Mähren (Moravia) utgjør staten Tsjekkia. Som geografisk region er den idag også kjent under det tsjekkiske navnet Čechy. Hovedstaden er Praha (Prag). Böhmen grenser i nord til Schlesien (idag i Polen), i øst mot Mähren, i syd mot Østerrike og i vest og nordvest mot Tyskland.
Innhold |
[rediger] Historie
Romerske forfattere er de første som nevner området, som hjemland for boierne, en keltisk stamme, som gjennom det latinske Boiohaemum har gitt regionen dens navn. I det første århundre før Kristus var området bebodd av germanske stammer, som senere emigrerte vestover, og i det 6. århundre e.Kr. ble erstattet av de slaviske forløperne for dagens tsjekkere.
Etter å ha befridd seg selv fra avarene i det 7. århundre, kom Böhmen under Premyslide-dynastiets herredømme, som varte inntil 1306, da Václav III ble myrdet i Olomouc. Med omvendelsen til kristendommen i det 9. århundre, ble nære forbindelser knyttet til det østfrankiske kongedømmet, da tilhørende det karolingiske keiserdømme, senere kjent som det tysk-romerske rike, som Böhmen ble en del av fra det 10. århundre. I 806 ble behaimiene (= bøhmerne) etter lang tids motstand nødt til å underkaste seg karolingerne, og betale en årlig skatt på fem hundre mål sølv og 120 okser - noe Nazi-Tyskland brukte som argument for å underlegge seg området i 1939. [1]
Tittelen konge av Böhmen ble allerede tildelt de premyslidiske hertugene Vratislav II (1085) og Vladislav II (1158), og ble arvelig i 1198 under Ottokar I, hvis sønnesønn Ottokar II grunnla et kortvarig imperium som også omfattet dagens Østerrike. I midten av det 13. århundre begynte en sterk tysk immigrasjon til områdene, som dels erstattet tapene etter den mongolske invasjonen i 1241. I 1347 ble Karl IV Böhmens konge; han grunnla i Praha det første sentral-européiske universitetet i Praha i 1348. Böhmen kom frem til det tyvende århundre til å være sterkt preget av tysk kultur, og det offisielle språket var tysk fra begynnelsen av 1600-tallet. De tyskkulturelle innbyggerne utgjorde i stor grad eliten, som byborgere, adel og godseiere, mens bondestanden i større grad ble utgjort av slavisktalende folkeslag som tsjekkere.
Böhmen forble et eget kongedømme underlagt den tysk-romerske keiser frem til 1627, og ble deretter en del av Østerrike. Etter første verdenskrig ble det en del av det nyopprettede Tsjekkoslovakia. Böhmen utgjorde sammen med Mähren det tyske riksprotektoratet Böhmen-Mähren 1939-1945, og ble deretter igjen en del av Tsjekkoslovakia. Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble det i 1993 en del av den nye staten Tsjekkia.
[rediger] Kultur
Det bøhmiske kjøkken med sine melboller og kraut, og den bøhmiske janitsjarmusikk er berømt.
[rediger] Litteratur og henvisninger
- ^ Peter Demetz: Prague in black and gold (s. 11), Penguin press 1997
- Poche, Emanuel: Böhmen und Mähren, München/Berlin 1986 (Kunstdenkmäler in der Tschechoslowakei, hg. v. Reinhardt Hootz)
- Fehr, Götz: Fernkurs in Böhmisch ISBN 3-458-33033-X
[rediger] Se også
