Transsubstansiasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den katolske læren sier at under transsubstansiasjon blir brødet og vinen faktisk forvandlet til Kristi kropp og blod.

Transsubstansiasjon (latin: transsubstantiatio, gresk: μετουσίωσις, metousiosis, «vesensforvandling») er den katolske læren om at Kristus fysisk er til stede i brødet og vinen etter konsekrasjonen under eukaristien, og at denne forandringen er vedvarende.

Den katolske læren sier at brødet og vinen faktisk forvandlet til Kristi legeme og blod. Brødet og vinens substans forvandles til Kristi kropp og blod, selv om de ytre kjennetegn som utseende, smak, lukt etc forblir uforandret. Slik vil den forvandlede brødet og vinen være Kristi legeme og blod, og brødet og vinen eksisterer ikke lenger.

Selve begrepet transsubstantiation antyder at selve substansen, i henhold til Aristoteles' oppdeling av tings vesen, blir forandret. Substans har her således et ontologisk og ikke materielt innhold; substansen betegner tingenes innerste vesen.

Den tidligst kjente bruken av begrepet transsubstansiasjon for denne forvandlingen stammer fra Hildebert fra Lavardin, erkebiskop av Tours i 1079. Dette ble også slått fast som kirkens lære ved Fjerde Laterankonsil i 1215.

Noen av de bibelstedene som anvendes i denne læren er Matt 26:26-28, Mark 14:22-24, Luk 22:19-20 og 1Kor 11:24-25.

Fra protestantisk hold tas det avstand fra læren om transsubstansiasjonen. Ulike protestantiske kirker har en noe forskjellig lære omkring nattverden, hvor en del protestantiske kirker ser på nattverden som helt symbolsk, og andre tror på en realpresens, i tillegg til en rekke andre oppfatninger.

Sammenfattende definisjon[rediger | rediger kilde]

Sitat Ved konsekrasjonen skjer transsubstansiasjonen av brødet og vinen til Kristi legeme og blod. Under brødets og vinens vigslede skikkelser er Kristus selv, levende og herliggjort, til stede på en sann og virkelig måte med hele sitt vesen, Hans legeme og blod, med sjel og med guddom. Sitat
Den katolske kirkes katekisme, nr 1413