Wales

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wales
Cymru
Flag of Wales 2.svg
Flagg Våpenskjold
Nasjonalt motto: Cymru am byth
(walisisk: Wales for evig)
Offisielt språk Engelsk og walisisk
Hovedstad Cardiff
Areal
 - Total

20 779 km²
Befolkning (2001)
 - Total
 - Tetthet

2 903 085
140/km²
Valuta Pound Sterling
Tidssone WET (UTC; UTC + om sommeren
Nasjonalsang Hen Wlad fy Nhadau
Nasjonalt toppnivådomene .uk

Koordinater: 52°30′N 3°50′V Wales (walisisk Cymru) er en halvøy i det sør-vestlige Storbritannia. Wales har et areal på ca. 20 768 km² og en befolkning på ca. 3 004 600 (2009). Hovedstaden heter Cardiff. Den britiske tronarvingen er kjent som fyrste av Wales (engelsk: Prince of Wales), men han har ingen politisk rolle i Wales.

Navnet «Wales» kommer fra det germanske ordet for «annerledes» (på samme måte som Vallonia, Valakia og Cornwall har fått sine navn).

Wales har ikke vært selvstendig siden 1282, da landet ble erobret av den engelske kongen. Wales har vært del av Storbritannia siden 1707 og ble styrt direkte fra London inntil 1999. Den keltiske egenarten er blitt beholdt og har ifra 1800-tallet dannet grunnlag for en nasjonalistisk bevegelse, Plaid Cymru, som i 1974 fikk to representanter i det britiske parlamentet. Nasjonalforsamlingen for Wales utgjør dagens styresmakt, men den har bare begrenset myndighet delegert fra det britiske parlamentet.

Det walisiske språk, kymrisk er et keltisk språk som er nært beslektet med bretonsk i Bretagne. Det snakkes av ca. 610 000, spesielt i det nordlige Wales, men også i resten av Wales og utenfor dets grenser.

Kjente walesere er blant annet Manchester Uniteds veteran Ryan Giggs, syklisten Nicole Cooke og skuespilleren Richard Burton.

Historie [rediger]

Utdypende artikkel: Wales' historie

Walisiske byer [rediger]

Commons Commons: Wales - Cymru – bilder, video eller lyd