Benedikt av Nursia
| Benedikt av Nursia Helgen |
|||
|---|---|---|---|
St. Benedikt. Detalj fra fresco av
Fra Angelico |
|||
| Født | 480 Norcia (Umbria, Italia) |
||
| Død | 547 Monte Cassino |
||
| Helligkåret | 1220 | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke og Den ortodokse kirke | ||
| Festdag | 11. juli (Den katolske kirke) 14. mars (Den ortodokse kirke) |
||
|
|
|||
St Benedikt av Nursia (født 480, død 547) var en grunnleggende organisator av munkevesenet i den katolske kirken. Han ble kanonisert som helgen av pave Honorius III i 1220 og utnevnt til vernehelgen for Europa av pave Paul VI i 1964.
Benedikt grunnla flere kloster, blant annet det berømte klosteret Monte Cassino i Sør-Italia. De klosterreglene som han utarbeidet, ofte kalt Benedikts regel, har dannet grunnlaget for det meste av senere klostervesen i Europa. I disse reglene la han spesiell vekt på arbeidet.
Benediktinerordenen er en katolsk orden navngitt etter Benedikt fra Nursia, men ordenen er ikke grunnlagt av han.
Innhold |
Liv[rediger]
Den eldste omtale av Bendedikt finner en i det andre bindet av pave Gregor I sitt fire-bindsverk Dialoger, antatt skrevet i 593.
Benedikt var sønn av en romersk adelsmann i fra Nursia, en eldre navneform for byen Norcia i Umbria. Etter tradisjonen vokste han opp med tvillingsøsteren Scholastica.
Etter først å ha reist til Roma for å studerte, dro Benedikt ut i landligere omgivelser for å leve som eremitt. Et ry for gudfryktig levesett gjorde at han tiltrakk seg elever og sympatisører, og en kort periode fungerte han som abbed for et kloster i Vicovaro nordøst for Roma. Benedikt kom imidlertid i konflikt med munkene der, som forsøkte å forgifte han.
Omkring 525 flyttet Benedikt til Monte Cassino. Der grunnla han et eget kloster i 529, og resten av livet fungerte han der som abbed. Det var for dette klosteret han skrev reglene som senere fikk så stor betydning for europeisk klostervesen. Etter tradisjonen døde Benedikt i Monte Cassino 21. mars 547.
Benedikt ble utnevnt til vernehelgen for Europa av pave Paul VI i 1964.[1]
Benedikts regel[rediger]
Benedikts regel er en samling av regler i 73 kapitler, som omhandler både åndelig og praktisk veiledning til mange forskjellige sider av klosterlivet: religiøse seremonier og messer, tidebønner, overtredelser og avstraffelser, måltid, arbeid, klesdrakt, opptak av nye munker og plikter for abbeden.
Bilder[rediger]
-
St Benedikt og giftbegeret (fra Melk kloster i Østerrike)
-
Lite forgylt St Benedikt-krusifiks
-
St Benedikt-medalje
-
Portrett (1926) av Herman Nieg (1849–1928); Heiligenkreuz, Østerrike
Referanser[rediger]
- ^ St. Bendict of Nursia. Catholic Online. Besøkt 8. september 2009.
