Johann Gutenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johann Gutenberg
Johann Gensfleisch zum Gutenberg
Johann Gutenberg
Johann Gensfleisch (kopperstikk fra 1586)
Født 1400
Tyskland Mainz, Tyskland
Død 3. februar 1468
Yrke Gullsmed og metallurg
Nasjonalitet Tyskland Tysk

Gutenbergs bibel kom i 1455 og var blant de aller første trykte bøkene i Europa. Teksten var satt med gotisk skrift.

Johann Gutenberg (født ca 1400 i Mainz, død der 3. februar 1468) var en tysk gullsmed og metallurg, berømt for å utvikle boktrykkerkunsten (andre trykkteknikker var oppfunnet i Kina og Korea tidligere).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Johannes Gensfleisch (Gutenberg) fødtes i en patrisierfamilie. Hans far het Friele Gensfleisch zur Laden og var trolig tekstilhandler; moren het Else Wyrich og var Frieles annen kone. Han var deres tredje barn. Da det ikke er mulig å fastlegge hans nøyakgtige fødselstidspunkt bestemte Det internasjonale Gutenbergselskap i Mainz i slutten av 1800-tallet hans fødselsår til 1400 og kunne dermed feire hans 500 års fødselsdag i år 1900.

Johann Gensfleisch var opprinnelig kjent som zur Laden etter sin far, men endret etternavnssuffiks i 1420-årene til zum Gutenberg etter familiens nye bosted.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Ut fra hans gode kunnskaper i latin har man alltid antatt at han fikk en god utdannelse ved en klosterskole. Familien hadde tette forbindelser til kirken Stift St. Viktor vor Mainz, og Gutenberg trådte senere inn i St. Viktor-brorskabet. Med viuten om hans senere gjøremål kan man formode at Gutenberg har lest på universitetet. På Universitet i Erfurt finnes i matrikkelboken en opptegnelse om en Johannes de Alta Villa som immatrikulerre i sommersemesteret 1418. Dette kunne være Johann Gutenberg, men det kan ikke sies med sikkerhet.

Virke[rediger | rediger kilde]

Et første dokument som nevner Gutenberg ved navn, stammer fra 1420. Notatet forteller om arvestridighedter mellem Gutenberg-søskene og en halvsøster etter Friele Gensfleisch' død. Om utgangen på striden fortelles ikke, men kilden påviser at Gutenberg på det tidspunkt var myndig (eldre enn 14 år), da han ikke er representert av en formynder. Hvor han opholdt seg i 1420, og hvad han gjorde på det tidspunkt, er ikke kjent. Gjennom andre kilder ved man at han ikke befant sig i Mainz i 1429.

Fra 1434 til 1444 opholdt Gutenberg seg i Strasbourg, hvor han hadde familie på sin mors side. Det er gjennom rettsaktene fra den såkalte Dritzehn-prosess mulig å utlede noe om Gutenbergs forretnings- og håndverksmeæssige virke. I 1437 tok han Andreas Dritzehn i lære for at lære ham polering av edelsteiner. Samtidig etablerte han et finansieringsselskap med flere partnere til at forhåndsbetale en ny teknisk metode. Han hadde en kontraktlig avtale med fogd Hans Riffe von Lichtenau om produksjon av pilgrimssouvenirer. Sammen med Andreas Dritzehn skulle han fremstille pilgrimsspeil av en bly-tinn-legering til Aachen-pilgrimsferden i 1439.

På grunn af en pestepidemi fant pilgrimsferden imidlertid først sted i 1440. Andreas Dritzehn døde i 1439 før produksjonen var ferdig, og hans brødre forsøkte å saksøke firmaet for at få en del av den investerte kapital tilbake. Av rettsdokumentene fremgår det at et nytt prosjekt var under forberedelse med fremstilling av aventur og kunst. Med datidens språkbruk beter kunst «håndtverksmessig kunnen». Johann Gutenberg, Hans Riffe, Andreas Dritzehn og Andreas Heilmann hadde laget en supplerende kontrakt om dette. I protokollen for vitneutsagn finnes blant annet utsagn om innkjøp av bly og bygging av en presse. Dette kan være de første skritt til Gutenbergs senere utdvikling. Fra 1441 til 1444 opptrer Gutenberg flere ganger på Strasbourgs skattelister. Deretter er hans opholdssted ukjent.

Gjennom kilder vet man at Gutenberg oppholder sig i Mainz fra 1448. Han inngikk en kredittavtale på 150 Gylden med sin fetter Arnold Gelthus. Formodentlig investerte Gutenberg de lånter penge i et trykkeverksted i Humbrechthof, som lå i Mainz' gamle bydel. Han søkte kontakt med flere utlånere, for eksempel mainzerkjøpmanden Johannes Fust. Han gav Gutenberg en rentefri kreditt på 800 Gylden i 1449 og fikk til gjengjeld pant i de for pengene anskaffede apparater.

Omkring 1450 var Gutenbergs eksperimenter så fremskredne at han begynte med sats og trykk av enkeltbladstrykk og bøker. De tidligste trykk som kan henføres til Gutenberg, kan oppdeles i to grupper. Til den første gruppe teller småtrykk som ordbøker, små grammatikkbøker, avlatsbrev og kalendere. Til den annen gruppe hører latinske bibler.

Han utviklet en metode for å støpe løse typer, og sette tekst med disse. Gutenberg støpte typene i en blylegering han selv utviklet (rent bly er for mykt), trykte med oljebasert trykkfarge, og fant opp en egen presse til denne prosessen. Blylegeringen består av bly, tinn og antimon, og kalles for grafisk bly. Den første masseproduserte boken som ble trykket i Gutenbergs trykkeri, var Bibelenlatin (ca. 1455) – kjent under navn som Biblia Latina, «Gutenberg-bibelen» og «42-linjersbibelen».

Borgeren Johan Meijdenbach, gullsmeden Johann Fust (død 1466) og gravøren Peter Schöffer var noen viktige medarbeidere. Man kjenner til et titall bkker som Gutenberg lot lege med dem, bland annat en ABC-bok, en ordbok, och et par bibler.

Selv tapte Johann rettighetene til en misfornøyd kreditor, men grunnprinsippene i Gutenberg-prosessen forble normen helt til digital setting overtok i siste del av 1900-tallet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Man: The Gutenberg Revolution: The Story of a Genius and an Invention That Changed the World, 2003

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)
litteraturstubbDenne litteraturrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.