Ekskommunikasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skrift med trussel om ekskommunikasjon om bøker ikke returneres, fra universitetsbiblioteket i Salamanca i Spania

Ekskommunikasjon er en kirkelig straff, særlig innenfor den katolske og den ortodokse kirke, samt kirker som ligger nær disse . Den anglikanske kirke, særlig utenfor Storbritannia og USA, praktiserer også ekskommunikasjon. Straffen går ut på at den som har brutt kirkens regler settes utenfor nattverdsfellesskapet (ex communio, utenfor kommunion) og blir også forhindret fra å delta i andre deler av det kirkelige liv. På norsk omtales ekskommunikasjon ofte som bannlysning.

Jødedommen har tradisjonelt hatt en straff som tilsvarer ekskommunikasjon, men siden det 18. århundre er det bare ultra-ortodokse grupper som praktiserer den.

En del andre kirkesamfunn, også de protestantiske, har lignende straff, men bruker svært sjelden denne betegnelsen. Spesielt kjent for slike straffer er Jehovas Vitner og mormonerne, som støter bort personer som har begått alvorlige regelbrudd.

Ekskommunikasjon er en av de eldste kirkelige straffeformer. Man begynte tidlig å skille mellom to typer, større og mindre ekskommunikasjon. Den større utelukket en person helt fra det kirkelige fellesskap, mens den mindre utelukket ham eller henne fra å motta sakramentene og fra å holde kirkelige embeter. Etterhvert gikk denne distinksjonen mer og mer ut av bruk, og man brukte heller mildere straffer for de lettere tilfellene, og ekskommunikasjon bare for det som ble oppfattet som svært alvorlige overtredelser.

Selv om den som lyses i bann blir utelukket i større eller mindre grad, var han eller hun ikke helt avskåret fra kirken; ekskommunikasjon kan heves. Når den ekskommuniserte er i livsfare kan normalt enhver prest heve straffen umiddelbart. Straffen er også sett som en jordisk straff; i motsetning til hva mange tror er det ikke slik at de kirkesamfunn som praktiserer denne formen for straff har trodd at den som dør under ekskommunikasjon automatisk er fortapt.

Straffen er fortsatt i bruk i noen kirkesamfunn, men omfanget har gått betraktelig ned i forhold til tidligere tider, i det minste i forhold til ekskommunikasjoner som blir pålagt av biskoper eller andre kirkelige myndigheter. I den katolske og den ortodokse kirke er det dog en rekke forhold som fører til automatisk ekskommunikasjon. I den katolske kirke omtales dette som ekskommunikasjon ved selvfelt dom (latin latae sententiae). Blant handlinger som fører til dette er å selv ta abort eller utføre abort på andre, eller å melde seg inn i et annet kirkesamfunn (apostasi, skisma eller heresi).