Lavkirkelig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lavkirkelig er en samlebetegnelse på de kirkesamfunn eller menigheter som praktiserer en friere liturgisk og mindre høytidelig gudstjeneste enn de høykirkelige kirkesamfunnene.

Under reformasjonen kom Den katolske kirkes rikelige bruk av utsmykking i kirken under kritikk. I følge reformatoren Jean Calvin skulle kirken kun være et bønnens og tilbedelsens hus og derfor skulle alle elementer som tok oppmerksomheten vekk fra Kristus bort.

Andre kirkesamfunn går lenger. Den karismatiske bevegelsen har gått bort i fra de liturgiske rammene de mer høykirkelig samfunnene har holdt fast ved. Pinsebevegelsen er dessuten også kjent for jevnlig bruk av nådegaver (f.eks. tungetale) i sine gudstjenester. Uttrykket lavkirkelig brukes spesielt om de mange legkristne bevegelser som vokste frem på 1800- og 1900-tallet, som står for en mer fundamentalistisk kristendom enn de mer etablerte kirkene, som ledes av akademisk utdannede teologer.

Evangelisk-luthersk kristendom har både høykirkelige og lavkirkelige strømninger, og ligger stort sett på et mellomnivå. Det samme gjelder Den anglikanske kirke, som spenner fra en høykirkelighet som til forveksling ligner den katolske kirke til klart lavkirkelige strømninger.

Se også[rediger | rediger kilde]