Martin av Tours

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Martin av Tours
Biskop
Martin av Tours
Født ca. 315
Sabaria, i dag Szombathely i Pannonia i dagens Ungarn
Død 11. november 397
Candes, i dag Candes-Saint-Martin 75 km sørvest for Tours
Saligkåret -
Helligkåret ?
Anerkjent av Den katolske kirke
Festdag 11. november
Se også Ekstern biografi
Vernehelgen Frankrikes nasjonalhelgen; skytshelgen for kantonen Schwyz; for soldater, kavalerister, riddere, hester og hestesko- makere; for våpensmeder, vevere, garvere, skreddere, beltemakere, hanskemakere, hatte- makere, utropere, hotell- eiere, møllere, børste- bindere, bøkkere, vin- dyrkere, gjetere og gjest- givere; for de reisende, de fattige, tiggere, alle trengende, fanger, svire- brødre og avholdsmenn; for husdyr og gjess
I kunsten Til hest, med en bedende tigger ved siden av

Martin av Tours (også Morten, latin: Martinus; født cirka 315, død 11. november 397) var en klostergrunnlegger og biskop; han er helgen i den katolske kirke med festdag på hans dødsdag 11. november.

Martin ble født i Pannonia i dagens Ungarn som sønn av en tidligere romersk offiser som hadde slått seg ned her etter endt tjeneste. Senere flyttet han til farens hjemsted Pavia i Italia for å få utdannelse. Foreldrene var hedenske, men Martin skal allikevel ha fått en kristen opplæring i Pavia.

Han ønsket i ung alder å bli eneboer, men faren motsatte seg dette og unge Martin gikk 15 år gammel i tjeneste som soldat i Romerrikets hær. Han ble stasjonert i Gallia hvor han avanserte i gradene og ble offiser i kavaleriet i keiser Konstantius IIs garde. Han ble imidlertid døpt 18 år gammel i Amiens. Historien om hvordan han tilbød en tigger halvparten av sin kappe er velkjent, og er fra tiden som offiser. To år senere forlot han hæren og keiseren beskyldte ham for feighet og han ble fengslet. Dette er et av de tidligste eksemplene vi kjenner av militærnekting på kristent grunnlag, da Martin skal ha sagt «jeg er en Kristi soldat, jeg kan ikke kjempe». Han gikk senere i kloster i Poitiers.

For å omvende befolkningen til kristendommen misjonerte han på en rekke reiser i vestre og sentrale Frankrike. Disse reisene gjorde ham svært populær og 371 ble han biskop av Tours. Martin ønsket ikke å bli valgt, men måtte gi seg til slutt og ble Tours tredje biskop 4. juli 372, 56 år gammel. Han fortsatte imidlertid sitt enkle, asketiske liv, men måtte tilslutt flytte ut av byen for å få mer fred, og hans nye tilholdssted utviklet seg til klosteret som er kjent under sitt latinske navn Maius monasterium («Det store klostret») som senere ble Marmoutierfransk. Etter hvert bodde det opptil 80 munker her og ble et viktig kulturelt sentrum og et utgangpunkt for misjonsvirksomheten i Gallia.

Hans biografi ble nedtegnet av den samtidige Sulpicius Severus.

Særlig i Norden og Tyskland ble mortensaften feiret til hans minne. Dette har sin bakgrunn i historien om at da han skulle velges til biskop, ønsket han ikke dette og gjemte han seg blant gjess eller ender, men disse kaklet så mye at han ble funnet. Det er derfor en gammel tradisjon, spesielt i Danmark, at man spiste andestek eller gås denne dagen.