Midtøsten
Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved den Persiske bukt. Det er ikke helt klart definert hvilke land som tilhører regionen. Midtøsten ligger i sydvestre del av Asia og i nordøstre del av Afrika.
En eldre betegnelser for samme område er «Den Nære Orienten» og «For-Asia», noen ganger finner man «Levanten» som synonymt uttrykk. I antikken ble området betegnet som Asia Minor, gjerne oversatt med Lilleasia, et uttrykk som fortsatt går igjen. Beskrivelsen Midtøsten brukes som regel i politiske, økonomiske, historiske og lignende situasjoner. I geografiske sammenhenger anvendes ofte betegnelsen «Vest-Asia», her er dog landene beliggende i Afrika ikke inkludert.
Innhold |
[rediger]
Navnet «Midtøsten» ble oppfunnet i 1902 av den amerikanske sjøoffiseren Alfred T. Mahan, som skrev for Londons National Review. Her benyttet han det nye ordet i sin oppfordring til britene om å forsterke flåtestyrkene i Den persiske gulf. Den amerikanske historikeren Roderic Davison forklarer Mahans Midtøsten som «et ubestemmelig område, som bevoktet en del av sjøveien fra Suez til Singapore». Betegnelsen «Midtøsten» henspilte på «Det nære østen» og «Det fjerne østen», som allerede inngikk i språket. [1]
Eurosentrisme [rediger]
Mange har kritisert navnet «Midtøsten» fordi det kan oppfattes som eurosentrisk. Regionen ligger i øst fra et vesteuropeisk ståsted, men for en inder, ligger den i vest. For en russer ligger den i sør. Forstavelsen midt- har også ført til en del forvirring, fordi før første verdenskrig, brukte en ofte uttrykket «Det nære østen» om Balkan og Det osmanske rike, mens «Midtøsten» refererte til Persia, Afghanistan og noen ganger Sentral-Asia, Turkestan og Kaukasus; til forskjell fra «Det fjerne østen», som viste til landene i Øst-Asia som Kina, Japan, Korea, Hongkong, Taiwan osv. Etter Det osmanske rikets fall i 1918 sluttet man å bruke uttrykket «Det nære østen», mens «Midtøsten» i større grad ble brukt om de nye statene i Den arabiske verden.
Land i Midtøsten [rediger]
- Bahrain
- Egypt
- Forente arabiske emirater
- Iran
- Irak
- Israel
- Jordan
- Kuwait
- Libanon
- Oman
- De palestinske territoriene
- Qatar
- Syria
- Saudi-Arabia
- Tyrkia
- Jemen
Befolkningsutviklingen i Midtøsten [rediger]
Befolkningsutvikling i millioner fra 1950 til 2030 (prognose).
| Land | år 1950 | år 1980 | år 2005 | år 2015 | år 2030 | Økning i millioner fra 1950-2005 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Israel | 1,2 | 3,8 | 6,7 | 7,8 | 9,2 | 5,5 |
| De palestinske territoriene | 1,0 | 1,5 | 3,7 | 5,0 | 7,2 | 2,7 |
| Libanon | 1,4 | 2,7 | 3,6 | 4,0 | 4,4 | 2,2 |
| Jordan | 0,5 | 2,2 | 5,7 | 7,0 | 8,7 | 5,2 |
| Kuwait | 0,2 | 1,4 | 2,7 | 3,4 | 4,3 | 2,5 |
| De forente arabiske emirater | 0,1 | 1,0 | 4,5* | 5,6 | 7,2 | 4,4 |
| Bahrain | 0,1 | 0,3 | 0,7 | 0,9 | 1,0 | 0,6 |
| Qatar | 0,03 | 0,2 | 0,8 | 1,0 | 1,2 | 0,8 |
| Oman | 0,5 | 1,2 | 2,6 | 3,2 | 4,1 | 2,1 |
| Syria | 3,5 | 9,0 | 19,0 | 23,8 | 30,0 | 15,5 |
| Irak | 5,3 | 14,1 | 28,8 | 36,5 | 48,8 | 23,5 |
| Jemen | 4,3 | 8,2 | 21,0 | 28,5 | 41,5 | 16,7 |
| Saudi-Arabia | 3,2 | 9,6 | 24,6 | 30,8 | 40,1 | 21,4 |
| Iran | 16,9 | 39,3 | 69,5 | 79,9 | 92,3 | 52,6 |
| Tyrkia | 21,5 | 46,3 | 73,2 | 82,6 | 93,9 | 51,7 |
| Egypt | 21,8 | 43,9 | 74,0 | 88,2 | 107,1 | 52,2 |
| Totalt | 82,0 | 185,3 | 341,9 | 409,1 | 502,1 | 260,0 |
Kilde Wold population prospect Medium variant
* CIA World factbook sier 2,6 millioner for 2006 (veldig avvik i forhold til tallene til ESA)
En bredere definisjon av Midtøsten (The Greater Middle East) [rediger]
Noen ganger finner man Midtøsten brukt også om de øvrige landene i den arabiske verden. Dette er en bredere definisjon av Midtøsten, på engelsk ofte omtalt som The Greater Middle East, og omfatter også land som:
- Pakistan
- Afghanistan
- Kypros
- Libya
- Tunisia
- Marokko
- Algerie
- Vest-Sahara
- Mauritania
- Sudan
- Eritrea
- Somalia
- Djibouti
Det var G8 som kom med denne definisjonen i 2004
Enkelte regner også land i det sørlige Kaukasus med i definisjonen. Land som Aserbajdsjan, Armenia og Georgia.
Henvisninger [rediger]
Se også [rediger]
|
|||||||||||||||||||