Den gammelkatolske kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den gammelkatolske kirke
Den kristeligkatolske kirke
Hovedgren Den katolske kirke
Grunnlagt 1723
Utgått fra Utgått av Den katolske kirke da erkebispedømmet Utrecht og dets suffraganer Haarlem og Deventer ble ekskommunisert av paven og dermed uavhengige.
Hvor Spredt i flere land i Europa og i USA

Den gammelkatolske kirke eller Den kristeligkatolske kirke er navnet på en gruppe biskoppelig styrte kirker som har skilt lag med Den romersk-katolske kirke og er stor sett identisk med Utrechtunionen grunnlagt i 1889. Den eldste av kirkene oppstod i 1723 i Nederland i forbindelse med striden om den såkalte jansenismen, da erkebispedømmet Utrecht og dets suffraganer Haarlem og Deventer ble ekskommunisert av paven og dermed uavhengige.

I 1870 fikk den gammelkatolske kirke en viss internasjonal utbredelse, etter at de kristne som ikke ville akseptere beslutningene fattet under det første Vatikankonsil, bl.a. dogmet om pavens ufeilbarlighet og jurisdiksjonsprimatet, også ble ekskommunisert. Et større antall prester og legmenn grunnla dermed egne menigheter og kirker, hovedsakelig i Tyskland, Østerrike og Sveits, senere også i USA, Polen og Kroatia. Disse kirkene knyttet seg til den gammelkatolske kirke i Nederland, og deres biskoper mottok bispevielsens sakrament av erkebiskopen av Utrecht. Den gammelkatolske kirke har dermed beholdt sin apostoliske suksesjon, og dens bispevigsler blir derfor ansett som gyldige av Den katolske kirke, selv om kirken fra pavens synspunkt er skismatisk.

Det finnes idag omkring en halv million gammelkatolikker, halvdelen i USA. I Norge finnes den nordisk-katolske kirke som regner seg som gammelkatolsk kirke.