Sudan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 13°22′06″N 30°14′04″Ø

Jumhuriyat as-Sudan
جمهورية السودان
Republikken Sudan

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
النصر لنا
Victory is ours
Seieren er vår

Kart over Jumhuriyat as-Sudanجمهورية السودان

Innbyggernavn Sudaner, sudansk‌
Hovedstad Khartoum
Tidssone UTC+4
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 16
1 886 068[a] km²
5 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 29
41 980 182[b]
Bef.tetthet 22,26 innb./km²
HDI 0,473 (rangert som nr. 166)
Styreform Islamsk Republikk
President Omar Hasan Ahmad al–Bashir
Offisielt språk Arabisk, Engelsk
Uavhengighet fra Storbritannia og Egypt
1. januar 1956
Valuta Sudansk pund (SDG)
Nasjonaldag 1. januar
Nasjonalsang نحن جند لله جند الوطن 
Nahnu Djundulla Djundulwatan
(Vi er soldatene til Gud og til vårt land)
ISO 3166-kode SD
Toppnivådomene .sd
Kart over Republikken Sudan
Kart over Republikken Sudan

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Sudan (arabisk: as-Sudan), offisielt Republikken Sudan (arabisk: جمهورية السودان, Jumhuriyat as-Sudan; engelsk: Republic of the Sudan), er en stat i Afrika, som grenser mot Egypt i nord, Eritrea i øst, Etiopia, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk i sør, Tsjad i vest og Libya i nordvest. Nilen renner gjennom Sudan, og landet har kystlinje mot Rødehavet i øst. Sudan er arealmessig det tredje største landet i Afrika, etter Algerie og Den demokratiske republikken Kongo.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sudans geografi

Sudan er Afrikas tredje største land og det 16. største i verden.

Sudan ligger i Nord-Afrika og grenser mot Rødehavet i øst. Det meste av landet består av slettelandskap, med fjell i vest og i øst. Landskapet er dominert av Nilen med sine tilløp. Klimaet veksler fra tropisk i sør til tørr ørken i nord. Regntiden kommer i perioden april til november, men varierer avhengig av område.

Noen av Sudans miljøproblemer er utilstrekkelig tilgang på ferskvann, jorderosjon og at ville dyr trues av omfattende jakt. Halvparten av landets elektrisitet produseres av fossilt brensel og halvparten av vannkraft.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Det foreligger ingen data for befolkningstall etter at Sør-Sudan ble skilt ut fra Sudan, men i en folketelling fra 2008 ble befolkningen i Nord-, Vest-og Øst-Sudan registrert til å være over 30 millioner.[1] Dette setter dagens estimater av befolkningen i Sudan etter løsrivelsen til litt over 30 millioner mennesker. Dette er en betydelig økning de siste to tiårene, folketellingen i 1983 oppga den totale befolkningen i Sudan, inkludert dagens Sør-Sudan, til 21,6 millioner.[2] Befolkningen i storbyområdet Khartoum (inkludert Khartoum, Omdurman og Nord-Khartoum) er i sterk vekst, og ble registrert å være 5,2 millioner.

Befolkningens gjennomsnittsalder er 17,7 år (2002), mens spedbarnsdødeligheten er på 9,0 % (2008). Forventet levealder (gj.snitt): 62,5 år (2008).

Selv om mange sudanesere blir flyktninger tar også Sudan imot mange flyktninger fra andre land. Ifølge World Refugee Survey 2008 bodde det 310 500 flyktninger og asylsøkere i Sudan i 2007. Flertallet av disse kom fra Eritrea (240 400 personer), Chad (45 000), Etiopia (49 300) og Den sentralafrikanske republikk (2 500)).[3] Den sudanske regjeringen deporterte minst 1500 flyktninger og asylsøkere i løpet av 2007. Sudan har ratifisert FNs flyktningekonvensjon fra 1951. [3]

Språk i Sudan er Arabisk, nubisk, ta bedawie, ulike dialekter av nilotisk, nilo-hamitisk, sudanesisk språk, engelsk. Det pågår et prosjekt for å øke kunnskapen i det offisielle språket arabisk.

Landet har ca. 70 % sunni-muslimer (mest i nord), 5 % kristne (mest i sør og i Khartoum) og 25 % som tilhører andre religioner.


Historie[rediger | rediger kilde]

Området som i dag danner Sudan nevnes i skriftlige kilder fra oldtidens Egypt fra rundt 3000 f.Kr. Periodisk var nordlige Sudan, fortrinnsvis Nubia, en egyptisk provins. Arkeologiske bevis av urfolks kulturer som Kerma finnes også, og i det siste årtusenet f.Kr. oppstod en skriftlig dokumentert kultur med byen Napata som hovedstad i et rike kalt Kusj som varte fram til omkring 300-tallet e.Kr.

Noen Kush-konger regjerte også over Egypt og formet det senere landets 25. dynasti (ca. 746-655 f.Kr.). Den kulturelle innflytelsen nordfra var hele tiden sterk; de kushitiske kongene bygde for eksempel pyramider og kulten rundt den egyptiske guden Amon var den dominerende.

På midten av 500-tallet var Nubia oppdelt i tre kongeriker som på den tiden ble kristnet og Egypten sluttet etter å ha blitt islamisert på midten av 600-tallet en fredsavtale med Nubias konger. Med unntak av den sødre delen ble Sudan islamisert over tid fram til 1500-tallet.

Muhammad Ali av Egypt erobret Sudan i 1822 og anla Khartoum. Hans sønn Ibrahīm Bāšā flyttet Egypts grenser helt til nærheten av Victoriasjøen. En voksende misnøye med den egyptiske innflytelsen, høye skatter og krav om at slaveriet skulle avskaffes førte fram til mahdistopprøret under Muhammad Ahmad i 1882. Mahdiststaten ble senere styrtet i 1898 av Egypt og Storbritannia. Ifølge et traktat av 19. januar 1899 ble forvaltningen av landet sør for 22. breddegrad ned til Uganda og Belgisk Kongo håndtert av Egypt og Storbritannia i fellesskap, under navnet Anglo-egyptisk Sudan.

Landet ble ledet av en generalguvernør som ble innsatt av egypterne etter britenes godkjenning, men landet ble i realiteten styrt som en britisk koloni. Fram til selvstendigheten i 1956 ble Sudan administrt av britene som to separate enheter – det islamske nord- og det kristne sørterritoriet.

En anglo-egyptiskt avtale i 1953 ga Sudan indre selvstyre over tre år og lovte tilbaketrekking av de britiske styrkene. Det første valget ble holdt samme år og ble vunnet av National Unionist Party (NUP) under Ismaʿil al-Azharis ledelse. Sistnevnte dannet regjering i 1954 og ble Sudans første statsminister.[4]

Nyere historie[rediger | rediger kilde]

Sudan fikk selvstendighet fra Storbritannia og Egypt i 1956 og har vært medlem av FN siden da. Militære regimer som favoriserer islam-orienterte regjeringer har dominert Sudans innenrikspolitikk siden landet ble selvstendig. Oberst Omar al-Bashir kom til makten i et miltærkupp 30. juni 1989. Med unntak av perioden 197282 var landet herjet av borgerkrig inntil en fredsavtale ble inngått mellom de stridende partene den 9. januar 2005. Konflikten hadde sitt utgangspunkt i det muslimske nordlige Sudans økonomiske, politiske og sosiale dominans over det kristne, ikke-arabiske sør-Sudan. Ifølge fredsavtalen – Comprehensive Peace Agreement (CPA) – skulle Sør-Sudan innen januar 2011 gjennomføre en folkeavstemming om uavhengighet. I januar 2011 ble denne holdt. Et overveldende flertall stemte for løsrivelse, og Sør-Sudan ble erklært som stat 9. juli 2011. Ved opprettelsen av Sør-Sudan var det ikke enighet mellom Sør-Sudan og Sudan om den økonomiske kompesasjonen for en rørledning gjennom Sudan fra oljeproduksjonen i Sør-Sudan. Dette førte til uroligheter.

I 2003 oppsto Darfur-konflikten i Darfur. Den sudanske regjeringen og opprørslederen Minni Arcua Minnawi fra SLA undertegnet en fredsavtale for Darfur 5. mai 2006. Etter flere uroligheter og flere runder med forhandlinger ble en avtale inngått 14. juli 2011.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Sudan har en demokratisk forfatning, men i praksis blir landet styrt av et militærdiktatur. Den nåværende regjeringen er en blanding av høyere militære og et islamistisk parti. Denne grupperingen kom til makten i 1989 gjennom et kupp, da ble politiske partier forbudt og strenge sharia-lover innført.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sudans delstater

Sudan er inndelt i 15 delstater (wilayat): Al Bahr al Ahmar, Al Jazirah, Al Khartum, Al Qadarif, An Nil al Abyad, An-Nil al-Azraq, Ash Shamaliyah, Gharb Darfur, Janub Darfur, Janub Kurdufan, Kassala, Nahr an Nil, Shamal Darfur, Shamal Kurdufan og Sinnar.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Etter Sør-Sudans løsrivelse stemmer ikke lenger opplysningene om næringsliv. Seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Drygt 72 % av befolkningen lider under stor fattigdom (2008) (UN).

Naturressurser: Olje, kobber, krommalm, sink, wolfram, sølv, gull, vannkraft

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 37,6 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 8,00 % 2005, UNDP Database
Industriproduksjon 12,9 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 12,4 % 2006, UN Statistics
Handelsbalanse -2,85 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -3,01 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 1,79 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 681 US$ 2005, UNDP Database

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Kalender og helligdager[rediger | rediger kilde]

Nasjonaldag: Selvstendighetsdagen 1. januar.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

I 2007 var 42 % av den voksne befolkningen analfabeter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Heavens, Andrew (21. mai 2009). Af.reuters.com (2009-05-21). Besøkt 4. oktober 2011.
  2. ^ "Sudan – Population". Library of Congress Country Studies.
  3. ^ a b «World Refugee Survey 2008». U.S. Committee for Refugees and Immigrants. 19. juni 2008. 
  4. ^ Store norske leksikon

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]