Konstantinopel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Konstantinopel

Region		Østromerriket
Areal		1538,77 km²
Befolkning		ca, 1 million

Konstantinopel, tyrkisk Konstantinyé, var, fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia. Før dette het byen Bysants eller Bysantium. Navnet har den etter keiser Konstantin den store som flyttet hovedstaden i Romerriket hit.

Etter delingen av Romerriket var Konstantinopel hovedstad i det østromerske, eller bysantinske riket. For grekerne var den bare «i Poli» eller «Byen», sentrum i grekernes verden og lenge den største byen i Europa. Blant nordboere var byen kjent som Miklagard.

Konstantinopel ble hærtatt av det 4. korstoget i 1204 og erobret av de osmanske tyrkerne i 1453.

Konstantinopel er siden 381 setet for den ortodokse kirkes overhode,den Økumeniske Patriark. Den nåværende økumeniske patriark er Bartholomeos I.

Miklagard var det norrøne navnet på Istanbul.

Innhold 1 Hippodromen 2 Hagia Sofia 3 Senat 4 Se også

[rediger] Hippodromen

Inne i byen med flere hundre tusen innbyggere, dominerte Hippodromen med plass til 100 000 tilskuere. Den var det østromerske rikets seremoni- og festplass. Herfra proklamerte keiseren sine beslutninger og forordninger. Over inngangen var det plasert 4 hester i bronse som antydet hva Hippodromen egentlig var bygget for, hesteveddeløp.

[rediger] Hagia Sofia

Like ved, lå verdens største kirkebygning, Hagia Sofia - Den hellige visdoms kirke. Den sto ferdig i år 537 og var dermed ganske ny da vikingene kom dit. På en av søylene oppe på galleriet, kan man fortsatt lese "Halvdan var her", innrisset med runer i marmoren. Kuppelen rager 56 meter over bakken.Det finnes flere spor etter vikinger fra Norden i dagens Istanbul, blant annet runer i Hagia Sofia, som kan ha vært risset av væringer.

[rediger] Senat

I senatsbygningen var det plass til 2000 senatorer og sammen med prakten i det keiserlige palass, var det ikke underlig at vikingene omtalte byen som

Miklagard - Den store byen.

[rediger] Se også

• Istanbul