Hans Nielsen Hauge
- For den norske filmen fra 1961, se Hans Nielsen Hauge (film)
Hans Nielsen Hauge, bondegutt fra Hauge i Fredrikstad i Østfold, (født 3. april 1771 tidligere Tune kommune, død 29. mars 1824 i Kristiania, dvs. i dagens Oslo), var en norsk lekpredikant og industrigründer. Han grunnla den kristne bevegelsen kjent som haugianerne, også kalt Hauges venner. Disse ble også gjerne omtalt som lesere.[1]
Innhold |
[rediger] Liv og gjerning
Hauge var fra Rolvsøy i Fredrikstad. Den gang lå gården i kommunen Tune i Østfold. Han vokste opp i et kristent hjem, som en av 10 søsken. I hjemmet fantes Luthers katekisme og huspostill, Pontoppidans forklaring og dertil skrifter av lutherske pietister og prepietister, deriblant Johann Arndt. 5. april 1796, 25 år gammel, fikk han sitt åndelige gjennombrudd. Han var ute på åkeren og pløyde, følte han at «Guds kjærlighet besøkte ham».[2] En stund etter gjennombruddet leste han i dansk oversettelse, en bok om mystikeren Johannes Taulers omvendelse, som han anså som så viktig at han siden sørget for å utbre en forkortet versjon av den. «Der har altså vært et innslag av seinmiddelalderlig mystikk i hans religiøse lesning. Boken om Tauler var ham kjær også fordi en hovedperson i den er en lekmann som ut fra sine egne åndelige erfaringer med stor frimodighet belærer og irettesetter en prest og en lærd teolog», skriver kirkehistorikeren Einar Molland. Hauge begynte snart selv som predikant og la i sin forkynnelse vekt på det personlige gudsforhold og en nøktern og arbeidsom livsførsel.
I årene fra 1797 til 1804 gikk han på sine ben fra sted til sted i landet, og mens han gikk strikket han votter og luer til fattige barn. Slik utnyttet han tiden mens han tilbakela enorme avstander. På de gårdene han fikk husrom hjalp han litt til og samlet de som bodde på gården og nabogårdene til andakt.
Dette var ikke lovlig, siden konventikkelplakaten fra 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år. I 1804 ble det reist en stor og omfattende sak mot ham, og han satt i fengsel frem til 1811 og måtte betale en bot på 1000 riksdaler. Etter dette sluttet han med reisevirksomheten, men i 1813 ble han dømt til to års slaveri. Forfølgelsene førte til ytterligere konsolidering blant hans støttespillere. Flere av dem fikk imidlertid erfare at det hadde sin pris å høre til Hauges venner.
I de til sammen 18 årene han var predikant og utenfor fengselet, gav han ut 33 bøker. I tillegg satte han i gang folk med handels- og industriforetak. Hauges kristendomssyn kan sies å være pietistisk, men han la større vekt på å tjene Gud med praktisk arbeide enn pietismen tradisjonelt hadde gjort.
[rediger] Siste år
Under fengselsoppholdene ble Hauges gode helse brutt ned, og han hadde store plager resten av livet. Da han til sist slapp ut av fengselet, giftet han seg og slo seg ned på gården Bredtvet i Groruddalen (da Aker). Den fikk han kjøpt ved hjelp av venner. Her ble han besøkt av mange, også geistlige.
Bakke gård på Sagene har også tilhørt Hauge. Her grunnla han i 1811 Bakke Mølle ved Akerselva.
Han døde i 1824, 53 år gammel, etter store lidelser. Han er begravet på Gamle Aker kirkegård, der det også er reist en minnestøtte over ham.
[rediger] Salme skrevet av Hans Nielsen Hauge
Julen 1799 satt Hans Nielsen Hauge i arresten i Trondheim. Her skrev han en julesalme med syv vers:
- Jeg er hos Gud i Naade,
- Hva skader Verden mig?
- Lad kun den store Vaade
- Alt bruse med sin Sviig,
- Og mit Legeme binde
- Ind i det inderste Hul,
- Saa skal dog Aanden vinde
- Og holde glædelig Juul.
I Norsk Salmebok er salmen forkortet til fire vers. Første vers er revidert slik:
- Jeg er hos Gud i nåde,
- hva skader verden meg
- om den en stund får råde
- og stenger meg min vei!
- Vil den mitt legem binde
- i fengslets mørke skjul,
- skal ånden seier vinne
- og holde glad sin jul.
[rediger] Innvarslet nye tider
Om Hans Nielsen Hauge skriver Viggo Ullmann bl.a. dette:
 |
Hans eneste aandelige verden var de gamle gudelige skrifter og den forstaaelse af bibelen, som disse havde givet ham. Og dog viste han sig, idetminste i virkningerne af sin livsgjerning, at være en moderne aand, en mand, hvis virksomhed blev udgangspunktet for nye tider. Thi den haugianske lægmandsbevægelse har opdraget vore bønder som intet andet i de dage, ikke blot religiøst, men ogsaa politisk. Nordmænd i det 19de Aarhundrede utg. av Gerhard Gran i 1914, bind 1, s. 5. |
 |
Hauges skjebne kom til å spille en stor rolle når det gjaldt utformingen og oppfølgingen av den norske grunnlov i 1814.
Flere av de mest framtredende bøndene som deltok i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, var haugianere. En av dem, Christopher Borgersen Hoen fra Eiker, ble siden en drivkraft i arbeidet for å få opphevet Konventikkelplakaten.
Hauges legmannsvirksomhet var også opptakten til et grunnleggende trekk i 1800-tallets norske kirkehistorie, blant annet videreført av Indremisjonen.
[rediger] Haugeinstituttet
I 2005 ble Haugeinstituttet opprettet med formål å løfte fram arven etter Hauge i moderne tid. Instituttet vil aktualisere Hauges lederskap og etiske tenking i forhold til ledelse, arbeid, nettverksbygging og samfunnsansvar. Dette gjøres ved å sette fokus på den etiske dimensjonen innen de tre områdene: Ledelse, entreprenørskap og næringsutvikling, samt handel og miljø. [3] Haugeinstituttet har flere faglige samarbeidspartnere; de to viktigste er St. Olaf College i Minnesota og Norges Handelshøyskole NHH i Bergen.
[rediger] Minnesmerker
På gården Bredtvet i Groruddalen, hvor Hauge bodde, ble Bredtvet kirke bygget i 1977. En obelisk med minneplate over Hauge er reist i kirkehagen. Minneplaten viser Hauges ansikt. Under portrettet står følgende tekst:
|
Jeg har svoret Guds aand lydighed og han har hjulpet mig til at blive mit forsæt tro. | |
Utenfor Uranienborg kirke i Oslo er det reist en ruvende statue av Hauge.
I bydel Sagene i Oslo finnes Hans Nielsen Hauges gate, og Hans Nielsen Hauges plass. På Tåsen i Oslo finnes Hauges vei, som også har navn etter Hans Nielsen Hauge.[4]
I Hamar domkirke har Henrik Sørensen malt altertavla, og på den har også Hans Nielsen Hauges fått sin plass, inspirert av hans religiøse gjennombrudd, og de følger dette fikk for Norge.
I Den norske lutherske mindekirke i Minneapolis er det et glassmaleri av Hans Nielsen Hauge.
I 1961 kom den norske filmen Hans Nielsen Hauge om Hauges liv. Den legger blant annet vekt på å vise at han ble urettferdig forfulgt. Myndighetene kom til slutt fram til at han ikke hadde gjort noe straffbart.
[rediger] Skrifter og bokutgivelser
- Betragtning over Verdens Daarlighed (1796)
- Forsøg til en Afhandling om Guds Viisdom (1796)
- En Sandhets Bekiedelse om Saligheds Sag (1798)
- De Eenfoldiges Lære og Afmægtiges Styrke (Christiania 1798)
- Anvisning til nogle Mærkelige Sprog i Bibelen (1798)
- Betragning og Forklaring over Herrens Bøn: Fader Vor (1799)
- Den sande Christnes udvalgte Salmebog (1799)
- Christendommens Lærdoms Grunde, første og annet hefte [tidsskrift] (1800)
- Tillæg til Bibelanviisningen (1800)
- Den christelige Lære, forklaret over Epistlerne og Evangelierne [postille] (København 1800)
- Betænkning til Guds Børns Samtale [bønnebok] (1803)
- Forklaring over Loven og Evangelium [katekismeforklaring] (1804)
- Christendommens Lærdoms Grunde, tredje hefte [tidsskrift] (1804)
- Religieuse Sange (1815)
- Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges Reiser, vigtigste Hendelser og Tildragelser [selvbiografi] (Christiania 1816)
- Om de Religiøse Følelser og deres Værd (1817)
- Livet i Døden (1818)
- Betragtninger over nogle Bibelske Sprog (1820)
- Betragninger over enkelte Fest- og Helligdages Texter (1820)
- Udtog af Kirke-Historien (1821)
- Huus-Postil [samlingspostill] (Christianssand/Christiania 1822)
- Vidnesbyrd om den christelige Religions Fortrinlighed (1822)
- Anmerkninger over første Corinthier femtende Capitel (1823)
- Testament til sine Venner (1824)
[rediger] Se også
- Andreas Hauge, Hans Nielsen Hauges sønn, prest, salmebokutgiver og politiker.
- Hans Nilsen Hauge, Hans Nielsen Hauges sønnesønn, også han politiker og prest.
- Hans Nielsen Hauge (film)
[rediger] Litteratur
- Steinar Thorvaldsen 2010: A Prophet Behind the Plough. Hans Nielsen Hauge and his Ministry. [1]
- Øystein Rian 2007: «Hans Nielsen Hauge» i For Norge kjempers fødeland
- Sigbjørn Ravnåsen 2002: Ånd og hånd. Hans Nielsens Hauges etikk for ledelse og arbeidsliv
- Dag Kullerud 1996: Hans Nielsen Hauge: Mannen som vekket Norge
- Alv Johan Magnus 1996: Veirydder med gnagsår. Hans Nielsen Hauge og vekkelsen som foradret Norge
- Einar Molland 1979: Norges kirkehistorie i det 19. århundre, b. I s. 52-73
- Olav Sletto 1948: Broder Hans (roman om Hans Nielsen Hauge)
- Viggo Ullmann 1914: «Hans Nielsen Hauge» i Nordmænd i Det 19de Aarhundrede b. 1
[rediger] Referanser
- ^ Solveig i Ibsens Peer Gynt er av leserne. Jf. Første handling, Peers replikk til Solveig: «Er far din leser? Er ikke du og mor din med?» Ibsen 1954,Samleder verker b. 1 s. 594.
- ^ http://liodden.com/dgl/Hans%20Nielsen%20Hauge%202.htm
- ^ http://www.haugeinstitute.org/
- ^ «Like ved Tåsenveien krysses i dag Hauges vei av Michel Nielsens vei. Nielsen (1773-1845), som også var predikant, og som også hadde etternavnet Hauge, overdro i 1811 Bakkehaugen, en del av sin egen Bakke gård, til sin to år eldre bror Hans. Hans Nielsen Hauge eide Bakkehaugen gård, som ligger like ved veien han fikk oppkalt etter seg i 1919, fram til 1822. Fem år tidligere hadde han nemlig kjøpt en gård på Bredtvedt, hvor han flyttet og bodde de siste årene av sitt liv. Bredtvedt gård er i dag et ikke ukjent kvinnefengsel.» http://www.nordreakerbudstikke.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080413/KULTUR/517643724/1016
[rediger] Eksterne lenker
- Fyldig biografi fra Høgskolen i Tromsø (Steinar Thorvaldsen)
- Foredrag om Hans Nielsen Hauge
- Hans Nielsen Hauge under fengselsopphold i Trondheim julen 1799
- haugsminde.no - museumsside (besøkt 21. desember 2010)
