Hans Nielsen Hauge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den norske filmen fra 1961, se Hans Nielsen Hauge (film)

Hans Nielsen Hauge (født 3. april 1771 i Rolvsøy, død 29. mars 1824 i Kristiania), var en norsk lekpredikant og industrigründer. Han grunnla den kristne bevegelsen haugianerne, også kalt Hauges venner eller lesere, fordi de leste mye både i bibelen og andre skrifter.

Julen 1799 satt Hans Nielsen Hauge i arresten i Trondheim.[1] Her skrev han en julesalme med syv vers:

Jeg er hos Gud i Naade,
Hva skader Verden mig?
Lad kun den store Vaade
Alt bruse med sin Sviig,
Og mit Legeme binde
Ind i det inderste Hul,
Saa skal dog Aanden vinde
Og holde glædelig Juul.

I Norsk Salmebok er salmen forkortet til fire vers. Første vers er revidert slik:

Jeg er hos Gud i nåde,
hva skader verden meg
om den en stund får råde
og stenger meg min vei!
Vil den mitt legem binde
i fengslets mørke skjul,
skal ånden seier vinne
og holde glad sin jul.

Obelisk ved Bredtvet kirke utenfor Oslo reist til minne om Hans Nielsen Hauge
Statue av Hans Nielsen Hauge, laget av Sigurd Nome og reist i 1971 i Uranienborgparken utenfor Uranienborg kirke i Oslo.
Museet Hans Nielsen Hauges minde på Hauge, Rolvsøy i Fredrikstad.

Liv og gjerning[rediger | rediger kilde]

Hauge var bondegutt fra Hauge i Rolvsøy i Tune (nå Fredrikstad). Han vokste opp i et kristent hjem, som en av 10 søsken. I hjemmet fantes Luthers katekisme og huspostill, Pontoppidans forklaring og dertil skrifter av lutherske pietister og prepietister, deriblant Johann Arndt. 5. april 1796, 25 år gammel, fikk han sitt åndelige gjennombrudd. Han var ute på åkeren og pløyde, følte han at «Guds kjærlighet besøkte ham».[2] Huset han bodde i er et av turistattraksjonene i Fredrikstad, og det er et stort monument over ham utenfor huset. I tillegg til sitt ry som en stor kristen personlighet var han også en stor næringslivsmann.

En stund etter gjennombruddet leste han i dansk oversettelse en bok om mystikeren Johannes Taulers omvendelse, som han anså som så viktig at han siden sørget for å utbre en forkortet versjon av den. «Der har altså vært et innslag av seinmiddelalderlig mystikk i hans religiøse lesning. Boken om Tauler var ham kjær også fordi en hovedperson i den er en lekmann som ut fra sine egne åndelige erfaringer med stor frimodighet belærer og irettesetter en prest og en lærd teolog», skriver kirkehistorikeren Einar Molland[3]. Hauge begynte snart selv som predikant og la i sin forkynnelse vekt på det personlige gudsforhold og en nøktern og arbeidsom livsførsel.

I årene fra 1797 til 1804 gikk han på sine ben fra sted til sted over store deler av landet, fra Kristiansand i sør til Malangen i nord. På de gårdene hvor han fikk husrom hjalp han til i det daglig arbeid. Om kveldene samlet han de som bodde på gården og nabogårdene til andakt.

Dette var ikke lovlig, siden konventikkelplakaten fra 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år. I 1804 ble det reist en stor og omfattende sak mot ham, og han satt i fengsel frem til 1811 og måtte betale en bot på 1000 riksdaler. Etter dette sluttet han med reisevirksomheten, men i 1813 ble han dømt til to års slaveri. Forfølgelsene førte til ytterligere konsolidering blant hans støttespillere. Flere av dem fikk imidlertid erfare at det hadde sin pris å høre til Hauges venner.

I de til sammen 18 årene han var predikant og utenfor fengselet, gav han ut 33 bøker. I tillegg satte han i gang folk med handels- og industriforetak.[4] Hauges kristendomssyn kan sies å være pietistisk, men han la større vekt på å tjene Gud med praktisk arbeide enn pietismen tradisjonelt hadde gjort.

Siste år[rediger | rediger kilde]

Under fengselsoppholdene ble Hauges gode helse brutt ned, og han hadde store plager resten av livet. Da han til sist slapp ut av fengselet, giftet han seg og slo seg ned på gården Bredtvet i Groruddalen (da Aker). Den fikk han kjøpt ved hjelp av venner. Her ble han besøkt av mange, også geistlige.

Bakke gård på Sagene har også tilhørt Hauge. Her grunnla han i 1811 Bakke Mølle ved Akerselva.

Han døde i 1824, 53 år gammel, etter store lidelser. Han er begravet på Gamle Aker kirkegård, der det også er reist en minnestøtte over ham.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Om Hans Nielsen Hauge skriver Viggo Ullmann bl.a. dette:

Sitat Hans eneste aandelige verden var de gamle gudelige skrifter og den forstaaelse af bibelen, som disse havde givet ham. Og dog viste han sig, idetminste i virkningerne af sin livsgjerning, at være en moderne aand, en mand, hvis virksomhed blev udgangspunktet for nye tider. Thi den haugianske lægmandsbevægelse har opdraget vore bønder som intet andet i de dage, ikke blot religiøst, men ogsaa politisk. Sitat
– Viggo Ullmann[5]

Flere av bøndene som deltok i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, var haugianere. En av dem, Christopher Borgersen Hoen fra Eiker, ble siden en drivkraft i arbeidet for å få opphevet Konventikkelplakaten.

Hauges legmannsvirksomhet var også opptakten til et grunnleggende trekk i 1800-tallets norske kirkehistorie, blant annet videreført av Indremisjonen.

På gården Bredtvet i Groruddalen, hvor Hauge bodde, ble Bredtvet kirke bygget i 1977. En obelisk med minneplate over Hauge er reist i kirkehagen. Minneplaten viser Hauges ansikt. Under portrettet står følgende sitat av Hauge: «Jeg har svoret Guds aand lydighed og han har hjulpet mig til at blive mit forsæt tro.»

Utenfor Uranienborg kirke i Oslo er det reist en statue av Hauge.

I bydel Sagene i Oslo finnes Hans Nielsen Hauges gate, og Hans Nielsen Hauges plass. På Tåsen i Oslo finnes Hauges vei, som også har navn etter Hans Nielsen Hauge.[6]

I Moss finnes også en Hans Nielsen Hauges vei.

Altertavlen i Hamar domkirke er utført av Henrik Sørensen; her er Hauges omvendelse motiv i et av sidefeltene. I Den norske lutherske mindekirke i Minneapolis er det et glassmaleri av Hans Nielsen Hauge.

I 1961 kom den norske filmen Hans Nielsen Hauge om Hauges liv. Filmen var regissert av Bjørn Breigutu, og Per Sunderland spilte hovedrollen. Filmen legger vekt på å vise at Hauge ble urettferdig forfulgt; og at myndighetene til slutt kom til at han ikke hadde gjort noe straffbart.

I 2005 ble Haugeinstituttet opprettet med formål å aktualisere arven etter Hauge i moderne tid. Instituttet vil løfte fram Hauges lederskap og etiske tenking i forhold til bedriftsledelse, arbeid, nettverksbygging og samfunnsansvar. Dette gjøres ved å sette fokus på den etiske dimensjonen innen de tre områdene: Ledelse, entreprenørskap og næringsutvikling, samt handel og miljø.[7] Haugeinstituttet har flere faglige samarbeidspartnere; de to viktigste er St. Olaf College i Minnesota og Norges Handelshøyskole NHH i Bergen.[8]

Skrifter og bokutgivelser[rediger | rediger kilde]

Nye utgaver
  • Hans Nielsen Hauges skrifter. Samlet utgave ved Hans N. H. Ording. Andaktsbokselskapet, 1947-54. 8 bind i 9
  • Hans Nielsen Hauge og haugianerne. Redigert av Olav Hagesæther. Lutherstiftelsens forlag, 1969. (Hovedverker av den kristne litteratur; 9)
  • Brev frå Hans Nielsen Hauge. Ved Ingolf Kvamen. Lutherstiftelsens forlag, 1971-76. 4 bind.
  • Tekster i utvalg. Ved Dag Kullerud. Bokklubben, 2012. (Verdens hellige skrifter; 74) ISBN 978-82-525-7791-4
    Tematisk ordnede utdrag fra flere av Hauges skrifter.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Andreas Hauge, Hans Nielsen Hauges sønn, prest, salmebokutgiver og politiker.
  • Hans Nilsen Hauge, Hans Nielsen Hauges sønnesønn, også han politiker og prest.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Steinar Thorvaldsen, 2010: A Prophet Behind the Plough. Hans Nielsen Hauge and his Ministry. pdf
  • Øystein Rian, 2007: «Hans Nielsen Hauge» i For Norge kjempers fødeland, 12 portrett fra dansketida. ISBN 978-82-521-6691-0
  • Sigbjørn Ravnåsen 2002: Ånd og hånd. Hans Nielsens Hauges etikk for ledelse og arbeidsliv
  • Dag Kullerud, 1996: Hans Nielsen Hauge, mannen som vekket Norge
  • Alv Johan Magnus, 1996: Veirydder med gnagsår, Hans Nielsen Hauge og vekkelsen som forandret Norge
  • Olav Sletto 1948: Broder Hans (roman om Hans Nielsen Hauge)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ trondheim.kommune.no Hans Nielsen Hauge under fengselsopphold i Trondheim julen 1799
  2. ^ Hans Nielsen Hauge i Norsk biografisk leksikon
  3. ^ Einar Molland, 1979: Norges kirkehistorie i det 19. århundre, b. I s. 52-73
  4. ^ Jørgen Høgetveit: Foredrag om Hans Nielsen Hauge 2005
  5. ^ Nordmænd i det 19de Aarhundrede utg. av Gerhard Gran i 1914, bind 1, s. 5.
  6. ^ «Like ved Tåsenveien krysses i dag Hauges vei av Michel Nielsens vei. Nielsen (1773-1845), som også var predikant, og som også hadde etternavnet Hauge, overdro i 1811 Bakkehaugen, en del av sin egen Bakke gård, til sin to år eldre bror Hans. Hans Nielsen Hauge eide Bakkehaugen gård, som ligger like ved veien han fikk oppkalt etter seg i 1919, fram til 1822. Fem år tidligere hadde han nemlig kjøpt en gård på Bredtvedt, hvor han flyttet og bodde de siste årene av sitt liv. Bredtvedt gård er i dag et ikke ukjent kvinnefengsel.» nordreakerbudstikke.no
  7. ^ Hva Haugeinstituttet vil bidra med
  8. ^ Samarbeidspartnere

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]