Ravenna
| Ravenna | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| 44°25′4″N 12°11′58″ØKoordinater: 44°25′4″N 12°11′58″Ø | |||||
| Land | |||||
| Region | |||||
| Provins | Ravenna | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Innbyggernavn | ravennati | ||||
| Tilstøtende kommuner | Alfonsine, Argenta (FE), Bagnacavallo, Bertinoro (FC), Cervia, Cesena (FC), Comacchio (FE), Forlì (FC), Russi | ||||
| Areal | 653 km² | ||||
| Befolkning | 151 055 (2007) | ||||
| Bef.tetthet | 228 innb./km² | ||||
| Høyde | 4 moh | ||||
| Postnummer | 48100 | ||||
| Telefonprefiks | 0544 | ||||
| ISTAT-nummer | 039014 | ||||
|
|
|||||
Ravenna er en by i den italienske regionen Emilia-Romagna. Ravenna har 134 631 (2001) innbyggere. Byens sentrum ligger på grunn av sedimenteringer i dag ni kilometer inne i landet, men er forbundet med Adriaterhavet og havnen Marina di Ravenna via kanalen Canale Candiano. Med et areal på 652,89 km² er Ravenna den nest største kommunen i Italia, omtrent halvparten så stor som den største, Roma.
Ravenna var fra 402 til 476 hovedstad for Vestromerriket og sete for den bysantinske keiseren i Italia. De påfølgende tiårene residerte de østgotiske kongene Odoaker, Teoderik den store og hans etterfølger her. Så gjenerobret Østromerriket Italia, og var frem til langobardene inntok byen i 751 sentrum for et keiserlig eksarkat. Ravenna var etter bysantinerene oppgav Italia en del av Kirkestaten.
Verdensarvsteder i Ravenna [rediger]
I sentrum av Ravenna ligger det en samling kirker, baptisterier og gravmæler bygd i senromersk tid, under østgoternes herredømme og under bysantinerne.
Noen av dem er bygget for sekten arianerne. Disse monumentene danner overgangen mellom den tidligkristne og den bysantiske perioden i italiensk kunst. Bygningene har ulik grunnplan, både basilikaer og sentralkirker er representert, men felles for dem alle er mosaikkene. Utenfor sentrum, i bydelen Classe finnes en av de mest betydningsfulle, nemlig Sant'Apollinare.
Monumentene [rediger]
- i Ravenna
- i Classe