Sultan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sultan (arabisk: سلطان) er en muslimsk tittel, med mange historiske betydninger. Opprinnelig var det et arabisk ord med betydning: styrke, autoritet eller lederskap. Som tittel ble det senere brukt av visse islamske ledere som krevde full suverenitet uten å kreve kalif. Deretter utviklet det andre betydninger i visse sammenhenger. Den faktiske bruken av tittelen var mye mer utbredt før, og det finnes kun et fåtall sultanater igjen.

Muslimsk monark under sharia[rediger | rediger kilde]

Tittelen bærer med seg stor religiøs autoritet og moralsk styrke, da regentens rolle var definert i Qur'an. Sultanen var dog ingen religiøs lærer eller lærd. I det Bysantinske riket og de tradisjonelle kretser rundt den øst ortodoks kristendom, var det en lignende sammenslåing av stat og kirke som ble kalt Cæsaropapisme. Den siste ikke-muslimske leder med sammenlignbar autoritet var Nikolai II av Russland, den siste Tsar av Russland.

Den første som tok tittelen «sultan» var Mahmud av Ghazni (regjerte fra 9981030 over tyrkerne). Senere ble tittelen brukt av regentene av Seljuk, Det osmanske imperiet, Ayyubid og Mamluk som regjerte i Egypt. Den spirituelle faktoren av tittelen kan bekreftes med det faktum at det var skygge kalifatet i Egypt som tilkjente Murad I (den tredje hersker av Det osmanske imperiet) tittelen sultan i 1383. Herskerne før ham i Det osmanske imperiet bar tittelen bey.

I senere tider ble tittelen brukt av mindre herskere kun som «stilistisk», som for eksempel de tidlig lederne av nåværende kongelige ledere av Marokko. I dag er det bare sultanen av Oman, sultanen av Brunei, og noen titulære ledere i det sørlige Filippinene og Malaysia som bruker tittelen. Hans herredømme kalles sultanat. En vestlig feminin form, sultana eller sultanah blir brukt til å beskrive konene til sultanene.

Tidligere sultaner og sultanater[rediger | rediger kilde]

Midtøsten & Sentral Asia[rediger | rediger kilde]

  • Ghaznavid Sultanatet
  • Sultaner av Seljuk
  • Seljuksultanatet av Rum
  • Det osmanske dynastiet, ledere av Det osmanske imperiet
  • Ayyubidsultaner av Damaskus (i Syria)
  • I dagens Jemen, diverse små sultanater av det tidligere britiske protektoratet Aden og Føderasjonen av Sør-Arabia:
Audhali, Fadhli, Haushabi, Kathiri, Sultanatet av Lahej, Aulaqi, Yafa, Mahra, Qu'aiti, Subeihi, Aulaqi-sultanatet, Yafa, og Wahidi-sultanatene
  • I dagens Saudi-Arabia :
    • Sultaner av Nejd
    • Sultaner av Hejaz

Hami[rediger | rediger kilde]

Dette var tittelen som ble brukt av islamske monarker av Oman-huset. Det er allment omtalt som ett sultanat. Dette gjaldt begge deres områder:

  • Oman på den sørlige kysten av den arabiske halvøya, ett uavhengig sultanat siden 1784 før de mistet makten midlertidig i 1786. Formelt var sultanen leder igjen i 1861.
  • Sultan av Zanzibar todelt (fra Omani-dynastiet) siden de facto-separasjonen fra Oman i 1806. Den siste tok sultanstyre i 1861 under den formelle separasjonen etter britiske varsler. Siden 1964 har de vært i union med den tanganyikanske delen av Tanzania.

Nord-Afrika[rediger | rediger kilde]

  • Ayyubid-sultanene av Egypt
  • Mamluk-sultanene av Egypt
  • Sultanatet av Tunggurt
  • I Marokko

Øst-Afrika[rediger | rediger kilde]

Seyyid Said var opprinnelig sultan i Oman, men flyttet hovedstaden til Zanzibar i 1840

Tittelen sultan[rediger | rediger kilde]

  • Sultanene på Komorene
  • Nordsomaliske sultaner
  • Angoshe på kysten av Mosambik

Maliki[rediger | rediger kilde]

Dette var en alternativ innfødt stil (tilsynelatende kommer ordet fra malik som betyr konge på arabisk) av sultanene av Kilwa Kisiwani i Tanganyika som i dag er del av Tanzania.

Mfalume[rediger | rediger kilde]

Dette er swahilitittelen på diverse innfødte muslimske ledere, generelt omgjort i arabisk og de fleste vestlige språk til sultan:

  • I Kenya:
    • Pate øya
    • Witu
  • i Tanganyika, for tiden del av Tanzania, av Hadimu på øya av det navnet.

Sultani[rediger | rediger kilde]

Dette var den innfødte herskeren sin tittel i Tanzania staten Uhehe.

Sørøst-Asia[rediger | rediger kilde]

  • Sultanatet av Malacca, Malaysia
  • Sultanatet av Johor, Perak og Terengganu, Malaysia
  • Sultanatet av Aceh, en av mange i Indonesia
  • Sultanatet av Maguindanao, Filippinene
  • Sultanatet av Ternete, Indonesia
  • Sultanatet av Tidore, Indonesia
  • Sultanatet av Mataram, Java øya, Indonesia
  • Sultanatet av Sulu, Filippinene

Sør-Asia[rediger | rediger kilde]

  • Bahmani-sultanatet
  • Sultanatet Bengal
  • Deccan-sultanater: Berar, Bidar, Bijapur, Golconda, Ahmednagar
  • Sultanatet av Delhi: mange dynastier, det siste (Mughal) var et imperial Padshah-i Hind
  • Sultanatet av Gujarat
  • Sultanatet av Jaunpur
  • Sultanatet av Kandesh
  • Maldivene-sultanatet
  • Sultanatet av Malwa
  • Sultanatet av Mysore

Nåværende sultanater[rediger | rediger kilde]

Prins og aristokratiske titler[rediger | rediger kilde]

I Det osmanske dynasti systemet hadde de mannlige etterkommerne av Padishah en lignende tilværelse som sultan, så denne normalt monarkiske tittelen ble brukt som en vestlig prinselignende tittel: Daulatlu Najabatlu Shahzada Sultan (gitt navn) Hazretleri Effendi. For den direkte arvtager var tittelen: Daulatlu Najabatlu Vali Ahad-i-Sultanat' (gitt navn) Effendi Hazlatlari. Direkte oversatt: Kronprinsen av sultanatet.

  • Sønnene av keiserlige prinsesser, var ekskludert som etterfølgere i Det osmanske imperiet og fikk tittelen Sultanzada (gitt navn) Bey-Effendi.

I enkelte muslimske stater, Sultan tittelen var også en aristokratisk tittel.

Militær rang[rediger | rediger kilde]

I mange postkalifstater var det en føydal type av militær hierarki som brukte prinsetitler som Khan, Malik, Amor som rangtitler.

I det persiske imperiet var tittelen sultan nesten det samme som den vestlige kaptein, sosialt sett den femte i rang.

Se også[rediger | rediger kilde]