Kongetiden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kongetiden er den betegnelsen man gjerne bruker på den tiden da Israels-riket (Tistammeriket) og Juda-riket (Tostammeriket) ble styrt av konger.
Den bibelske kongerekke begynner med det forente kongeriket i det 10. århundre f.Kr., og fortsetter med kongerekkene i Israels-riket frem til Samarias fall i 722 f. Kr., og i Juda-riket til Jerusalems fall i 587 f. Kr.
Det forente Israel [rediger]
Tistammeriket [rediger]
- Jeroboam I
- Nadab
- Basja
- Ela
- Simri
- Omri (Tibni var motkonge en tid)
- Akab
- Akasja
- Joram
- Jehu
- Joakas
- Joasj
- JeroboamII
- Sakarja
- Sjallum
- Menahem
- Pekahja
- Pekah
- Hosea
Tostammeriket [rediger]
- Rehabeam
- Abia
- Asa
- Josjafat
- Joram
- Akasja
- Joasj
- Amasja
- Ussia
- Jotam
- Akas
- Hiskia
- Manasse
- Amon
- Josjia
- Joakas
- Jojakim
- Jojakin
- Sidkia
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer. 
