Den anglikanske kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den anglikanske kirke
Den anglikanske kommunion
Den anglikanske kirke
Flagget til det anglikanske fellesskapet
Grunnlagt 1534
Grunnlegger grunnlagt da Henry VIII brøt med Paven
Utgått fra Den katolske kirke
Leder Erkebiskopen av Canterbury
Antall medlemmer 80 millioner
Hvor Spred over hele verden, der Storbritannia hadde kolonier.
Sakramenter Sju sakramenter, men setter dåp og nattverd i en særstilling før skriftemål, ekteskapsingåelse, ordinasjon, konfirmasjon og sykesalving
Bekjennelseskrifter Bibelen, de økumeniske trosbekjennelser (den nikenske, den apostoliske og den athanasiske), Chicago-Lambeth Quadrilatera
Andre skrifter Thirty-Nine Articles, Book of Common Prayer

Den anglikanske kirke, eller Det anglikanske kirkefellesskap, er en fellesbetegnelse på en rekke kirker som har sitt utspring i Den engelske kirke (Church of England). Kirkene er protestantiske, men har samtidig sterke trekk fra katolisismen ettersom den engelske reformasjon hadde en annen form enn den som fant sted i for eksempel Tyskland og Skandinavia.

Mens reformasjonen i disse landene skjedde som et fullstendig brudd med katolisismen og opprettelsen av en ny kirke, var reformasjonen i England kun en endring av kirkens lære. Den engelske kirke anser seg selv som den samme kirken som den var før reformasjonen, og fastholder derfor blant annet apostolisk suksesjon – i motsetning til de fleste andre protestantiske kirkesamfunn. Flere av kirkene bruker betegnelsen «episkopal» (biskoppelig) i stedet for anglikansk, blant dem Den episkopale kirke i USA.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Anglikansk kommer fra det latinske ordet anglicana og betyr «engelsk». Den engelske kongen Henrik VIII ble uenig med paven i 1534 fordi han ikke fikk pavens tillatelse til å skille seg fra sin kone. Slik ble kongen leder for en engelsk statskirke. Etter mye strid ble kirkesamfunnet grunnfestet og ført videre under Elisabeth I: The Church of England framsto dermed som et eget kirkesamfunn.

Den anglikanske kirke er organisert i nasjonal- eller regionkirker, og er særlig fremtredende i tidligere britiske kolonier.

Øverst i Den anglikanske kirke står erkebiskopen av Canterbury. Han har ingen direkte makt i de enkelte kirker, men leder samarbeidet mellom dem og er åndelig overhode.

Hver nasjonal- eller regionkirke, også kalt 'provins', er ledet av en primas, som har forskjellige titler i de forskjellige land; i de fleste land er han erkebiskop. Kirkene inndelt i bispedømmer.

Det finnes tre nivåer i kleresiet: Biskop, prest og diakon. Det kreves ikke prestelig sølibat. Kvinner kan ordineres til diakon i de fleste provinser, til prest i mange, og til biskop i noen få.

I tillegg til de kirker som er direkte tilknyttet Det anglikanske kirkefellesskapet, er kirkene i kommunion (nattverdsfellesskap) med en rekke andre kirkesamfunn.

Gjennom Porvoo-avtalen har de anglikanske kirkene i Storbritannia og Wales nattverdsfellesskap også med de lutherske kirkene i Norden og de baltiske statene. Den norske kirke er gjennom Porvoo-avtalen blitt utfordret på sin praksis med å la ikke-ordinerte teologistudenter forrette nattverd og sin tidligere praksis med å la fungerende biskoper (ofte domproster) ordinere prester, noe som er i strid med avtalen.

Articles of faith er en tekst der den grunnleggende læren er nedskrevet, og inneholder 13 punkter.

Doktrine[rediger | rediger kilde]

Anglikansk doktrine er basert på Skriften, tradisjon og fornuft. Det siste betyr at doktrinen per definisjon er foranderlig. Ved siden av Bibelen er de tre store trosbekjennelser (den nikenske, den apostoliske og den athanasiske), Book of Common Prayer og de Trettini artikler. Sistnevnte dokument er kalvinsk inspirert, og bruken av det varierer fra land til land.

Det er store indre forskjeller, med høykirkelig og lavkirkelig som sentrale inndelinger. De forskjellige gruppene strekker seg fra de som er svært nær Den katolske kirke til de som er nesten kalvinske. Flertallet hører til den «bredkirkelige»sjon (Broad Church), som ligger mellom de to ytterpunktene.

Kirkene[rediger | rediger kilde]

Medlemskirker[rediger | rediger kilde]

  • Den anglikanske kirke i Aotearoa, New Zealand og Polynesia
  • Den anglikanske kirke i Australia
  • Den anglikanske kirke i Canada
  • Den anglikanske kirke i den sørlige del av Amerika
  • Den anglikanske kirke i Kenya
  • Den anglikanske kirke i Korea
  • Den anglikanske kirke i Mexico
  • Den anglikanske kirke i Papua Ny-Guinea
  • Den anglikanske kirke i regionen Sentral-Amerika
  • Den engelske kirke
  • Den episkopale kirke (USA)
  • Den episkopale kirke i Brasil
  • Den episkopale kirke i Jerusalem og Midtøsten
  • Den episkopale kirke i Sudan
  • Den episkopale kirke på Cuba
  • Den filippinske episkopale kirke
  • Den irske kirke
  • Den lusitanske kirke i Portugal
  • Den nigerianske kirke
  • Den skotske episkopale kirke
  • Den spanske reformerte episkopale kirke
  • Den ugandiske kirke
  • Hongkong Sheng Kung Hui
  • Kirken i provinsen Burundi
  • Kirken i provinsen det indiske hav
  • Kirken i provinsen det sørlige Afrika
  • Kirken i provinsen Melanesia
  • Kirken i provinsen Myanmar
  • Kirken i provinsen Rwanda
  • Kirken i provinsen Sentral-Afrika
  • Kirken i provinsen Sørøst-Afrika
  • Kirken i provinsen Tanzania
  • Kirken i provinsen Vest-Afrika
  • Kirken i provinsen Vest-India
  • Kirken i Wales
  • Nippon Dei Ko Kai (Japan)

Kirker i full kommunion[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]