Bahamas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Commonwealth of The Bahamas
Bahamassambandet
Flagg
Nasjonalt motto:
Engelsk: Forward Upward Onward Together (Fremover, oppover, forover, sammen)
Innbyggernavn		Bahaman/bahamaner, bahamansk
Hovedstad		Nassau
Tidssone		UTC-5
Areal  – Totalt:  – Vann:		Rangert som nr. 161 13 940[a] km² 28 %
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 176 309 156[b]
Bef.tetthet		22,18 innb./km²
HDI		-1 (ikke rangert)
Styreform		Konstitusjonelt monarki
Dronning		Elisabeth II
Generalguvernør: Statsminister		Arthur Dion Hanna Hubert Ingraham
Offisielle språk		Engelsk
Uavhengighet fra		Storbritannia 10. juli 1973
Valuta		Bahamansk dollar
Nasjonaldag		10. juli
Nasjonalsang		«March On, Bahamaland»
Toppnivådomene		.bs
Kart over Bahamassambandet
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2009)

Bahamassambandet er en selvstendig engelskspråklig nasjon i Vestindia. Landet er en samling av 700 øyer lokalisert i Atlanterhavet, øst for Florida i USA, nord for Cuba og resten av Det karibiske hav samt vest for Turks- og Caicosøyene.

Innhold 1 Naturgeografi 2 Historie 3 Politikk og administrasjon 3.1 Administrative inndelinger 4 Næringsliv 5 Kultur

[rediger] Naturgeografi

Den største øya i Bahamas er Andros, som ligger helt i vest. Andre øyer som kan nevnes er: Eleuthera, Cat Island, Long Island, San Salvador, Acklins, Crooked Island, Exuma og Mayaguana. Bahamas' hovedstad og største by Nassau ligger på den lille øya New Providence. Øyene har et subtropisk til tropisk klima som i betydelig grad blir moderert av Golfstrømmen, særlig om vinteren.

Turks- og Caicosøyene og tre øyer til er en geografisk fortsettelse av Bahamas, men hører ikke til Bahamas-samveldet.

[rediger] Historie

Skjønt Paleo-indianere kan ha vært bosatt i området tidligere, flyttet Taino-indianere fra Hispaniola og Cuba til sørlige Bahamas på 700-tallet e.Kr. og dannet etter hvert befolkningsgruppen lucayanerne. Det ble gjort et overslag på at det fantes 40 000 lucayanere i området da Christofer Colombus ankom øyene. Columbus' første landgang da han kom til Amerika var på øya San Salvador, også kalt Watling Island (etter en senere engelsk pirat), som ligger i de sørlige deler av Bahamas. Det var her Columbus fikk kontakt med lucayanerne og startet å bytte varer med dem.

Etter at de bahamanske lucayanerne ble sendt til Hispaniola som slaver sluttet mange lucayanske samfunn å eksistere ettersom befolkningen ble tvunget til arbeid, militærtjeneste, utvandring og ekteskap, samt at de pådro seg en rekke sykdommer. Etter at den lucayanske befolkningen var blitt svært liten var det praktisk talt ingen okkupasjon på øyene helt til engelske kolonister kom fra Bermuda i 1647. De såkalte «eleutherianske eventyrerne» bosatte seg på øya Eleuthera.

Bahamas ble en britisk kronkoloni i 1718. Omtrent 8 000 lojalister og deres slaver flyttet til øyene sent på 1700-tallet fra New York, Florida og Carolinas. Slaveriet ble endelig opphevet i hele Det britiske imperiet 1. august 1834, og dette gjaldt dermed også for Bahamas. Dette førte til at mange rømte slaver flyktet over havet fra USA i håp om å få frihet på Bahamas.

Britene ga øyene indre selvstyre i 1964, og i 1973 fikk Bahamas full frihet fra britene, men fortsatte å være medlem av Samveldet av nasjoner (tidl. «Det britiske samveldet») med dronning Elisabeth II som statsoverhode.

[rediger] Politikk og administrasjon

Bahamas er en selvstendig stat innen Samveldet. Landets lovgivende og politiske tradisjoner står veldig nær Storbritannias.

Den ikke-fastboende dronningen av Bahamas, Elisabeth II, er det seremonielle statsoverhodet, representert av en bahamansk generalguvernør. Statsministeren er regjeringssjefen, og er leder av partiet med flest medlemmer i det valgte House of Assembly. Generalguvernøren er fra 2006 av Arthur Dion Hanna, og statsminister fra og med 2007 er Hubert Ingraham. Det andre kammeret utenom House of Assembly er Overhuset eller Senatet. Senatets medlemmer er ikke folkevalgte, men blir utnevnt av generalguvernøren. Den utøvende makten ligger hos regjeringen, mens den lovgivende makten utøves av både regjeringen og de to kamrene.

Partisystemet er dominert av det Progressive Liberale Partiet som er et sentrum-venstre parti og den Frie Nasjonale Bevegelsen som er et sentrum-høyre parti. Det finnes også andre små partier som ikke har vunnet valg til parlamentet. Av disse partiene kan nevnes Bahamas Demokratiske Bevegelse, Samlingen for Demokratisk Reform og det Bahamanske Nasjonalistpartiet.

Konstitusjonell beskyttelse inkluderer ytrings- og pressefrihet, religions- og organisasjonsfrihet. Bahamas er et fullverdig deltakende medlem av CARICOM, det karibiske fellesskapet.

Den dømmende makten ligger hos den utøvende makten og den lovgivende forsamling. Rettsvitenskapen er basert på britisk alminnelig lov («common law»).

[rediger] Administrative inndelinger

Bahamas er delt inn i 31 distrikter.

Acklins Berry Islands Bimini Black Point Cat Island Central Abaco Central Andros Central Eleuthera City of Freeport Crooked Island East Grand Bahama Exuma Grand Cay Harbour Island Hope Town Inagua

Long Island Mangrove Cay Mayaguana Moore's Island North Abaco North Andros North Eleuthera Ragged Island Rum Cay San Salvador South Abaco South Andros South Eleuthera Spanish Wells West Grand Bahama

[rediger] Næringsliv

Den største industrien på Bahamas er turistindustrien. Hovedstaden Nassau har jevnlig besøk av cruiseskip.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	6,21 mrd US$		2006, UN Statistics
BNP (vekst) (Verdensbanken)	3,9 %		2006, UNDP Database
Industriproduksjon	1,3 %		2006, UN Statistics
Konsumpriser	1,8 %		2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet	10,0 %		2004, UN Statistics
Handelsbalanse	-0,78 mrd US$		2006, UN Statistics
Betalingsbalanse	-0,77 mrd US$		2006, WTO Trade profiles
Utviklingshjelp
BNP per innb	18.155 US$		2005, UN Statistics

[rediger] Kultur

Popgruppen Baha Men, mest kjent for hiten Who Let the Dogs Out fra 2000, er fra øynasjonen.