Roma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Roma
Roma

Flagg

Våpen

Roma
Italy location map.svg
41°54′0″N 12°30′0″ØKoordinater: 41°54′0″N 12°30′0″Ø
Land Italia Italia
Region Flagget til Lazio Lazio
Provins Roma
Status Kommune
Areal 1 285,30 km²
Befolkning 2 722 907 (2009)
Bef.tetthet 2 118.5 innb./km²
Høyde 20 moh
Postnummer fra 00118 til 00199
Telefonprefiks 06

Roma (også kalt Rom) er hovedstad i Italia og i tillegg hovedstad for Den hellige stol og Malteserordenen, som begge er suverene. I antikken var Roma hovedstad i Romerriket, datidens suverent største og mektigste stat.

Roma kalles «den evige stad», på latin urbs aeterna. Dette går tilbake til den romerske elegidikteren Tibullus som levde 54–19 f.Kr. Ettersom Roma er sete for Paven kalles byen også «den hellige stad» (uttrykket brukes også om andre byer).

Gjennom byen renner elven Tiber, og byen lå opprinnelig på en høyde langs denne elven, men har vokst og spredt seg utover. Roma er ingen kystby, men ligger litt inne i landet fra Middelhavet.

Roma har vært hovedsete for det romerske kongedømme, den romerske republikk og det romerske imperiet.

Navnet Rom, som byen også heter på dansk og svensk, var vanligst på norsk frem til annen halvdel av det 20. århundre,[trenger referanse] og brukes fremdeles gjerne i historiske sammenhenger (f.eks. om byen som hovedstad i Romerriket) og faste uttrykk (alle veier fører til Rom). Det italienske navnet ble gradvis mest vanlig i løpet av etterkrigstiden, særlig når det refereres til den moderne byen. På bokmål er Roma normert form, mens riksmålsnormen har både Roma og Rom.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Se også: Romersk kongedømme, Den romerske republikk, Romerriket

Etter legenden ble Roma grunnlagt 21. april 753 f.Kr. av Romulus, som drepte sin tvillingbror Remus i prosessen. Denne datoen var basisen for den romerske kalender og den julianske kalender (ab urbe condita). Romulus og Remus var etter sigende sønner av den romerske guden Mars og prestinnen Rea Silvia, datter av Numitor, konge av Alba Longa. Som gutter ble de etterlatt for å redde dem fra hatet til Amulius, som strebet etter Alba Longas trone, og tatt vare på av en hunnulv, som fremdeles er en av symbolene på Roma. Romulus drepte senere Remus og ble den første konge av Roma.

Roma ble bygget på Sol-åsen som senere ble kalt Palatine og ble utvidet til å inkludere de syv åsene, Palatinerhøyden, Aventinhøyden, Kapitolhøyden, Quirinalhøyden, Viminalhøyden, Esquilinhøyden og Celiohøyden etter Månen, Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn. (Se romersk mytologi.)

Roma var hovedstad for det romerske kongedømmet (753 f.Kr.–510 f.Kr.), Romerriket både under den romerske republikk og det romerske keiserdømmet som fulgte.

Roma regne for å være verdens første millionby (Ca 200 f.kr.).

Da Pipin den yngre beseiret langobardene i 756 ble Roma hovedstad for «de pavelige stater» (det uttrykket som er innarbeidet på norsk er Kirkestaten). I teorien var disse områdene styrt av pavedømmet, men til å begynne med var de fleste av områdene som hadde litt avstand til Roma selvstyrte. Også i Roma hadde pavene liten innflytelse den første tiden, mens forskjellige romerske adelsfamilier og den tysk-romerske keiser derimot hadde meget de skulle ha sagt. Gjennom denne lange perioden ble Roma verdenssenteret til kristendommen og i økende grad fikk pavekirken en politisk rolle som gjorde Roma til en av de viktigste byene i Europa.

Det kom også til noen republikanske opprør. Etter at republikken av 1434 var slått ned, utviklet pavedømmet et kirkelig byråkrati som styrte by og kirkestat. De påfølgende paver, gjerne kalt renessansepavene, utviklet byen til et betydelig sentrum for kunst og kultur, og utviklet også Kirkestatens politiske makt på den internasjonale arena.

På kunstens område var det Firenze som ble humanismens og renessansens viktigste sentrum, men Roma ble sentrum for barokken, og arkitekturen bærer tydelig preg av det, spesielt i de sentrale områdene.

Noen av de berømte skuene av Roma på 1700-tallet er kjent fra etsninger av Giovanni Battista Piranesi. Hans store visjon av det klassiske Roma inspirerte mange til å besøke byen og utforske ruinene selv.

Italia ble samlet under kongen av Sardinia i 1861, og Roma ble erklært for rikets hovedstad. Imidlertid stod de siste restene av Kirkestaten under Napoleon IIIs beskyttelse, og det var ikke før de franske troppene ble trukket ut, under den fransk-prøyssiske krig i 1870, at Raffaele Cadorna på vegne av kong Viktor Emmanuel kunne innta Roma etter kamper mot pavens soldater. Forholdet mellom Italia og Vatikanet forble kjølig frem til Lateranoverenskomsten i 1929 mellom pave Pius XI og Benito Mussolini regjering.

Kart over bykjernen i Roma slik den var i romertiden

Roma gjenspeiler at den er bygget og viderebygget i flere påfølgede epoker med en historisk kjerne. Denne kjernen har fremdeles mange områder fra det forgangne Roma. Det er også mange kirker og slott i barokk stil. Noen sentrale deler ble forandret etter foreningen og noen tillegg og forandringer ble gjort i den fascistiske epoken, da man skulle gjenskape fortidens storhet og det ble bygget nye quartieri og Roma ble utvidet med de omkringliggende landsbyene (Labaro, Osteria del Curato, Quarto Miglio, Capannelle, Pisana, Torrevecchia, Ottavia, Casalotti). Utvidelsene var nødvendige for å absorbere den økende folkemengden som kom på grunn av sentraliseringen av den Italienske staten. De første delene av bydelen EUR ble anlagt som del av foreberdelsene til den planlagte verdensutstillingen i 1942, som ikke ble realisert på grunn av annen verdenskrig. Bydelen er senere supplert med betydelige byggverk, bl.a. Palazzo dello Sport av arkitekt og ingeniør Pier Luigi Nervi.

Under denne krigen led Roma under bombing (spesielt San Lorenzo) og slag (Porta San Paolo, La Storta). Men byen ble erklært som åpen by da de tyske tropper trakk seg tilbake til linjer lengre nord i Italia.

Etter krigen fortsatte Roma å ekspandere hovedsakelig av samme grunn som tidligere med økende antall innbyggere. Denne gangen skyldtes det utviklingen av statsadministrasjonen og omleggingen av økonomien fra i hovedsak jordbruk til industri og tjenesteyting. Dette førte til opprettelsen av nye quartieri og forsteder. Det er anslått at det er omtrent 3,5 millioner innbyggere i Roma, og flere enn 5 millioner som arbeider der. I 1825 var det 138 000, i 1871 244 000, i 1921 692 000 og i 1961 1 600 000 innbyggere i Roma. Det er anslått at i Romerrikets storhetstid var det over en million innbyggere i Roma.

Roma ble forberedt til de olympiske leker i 1940 og det ble bygget en rekke nye bydeler blant annet for å huse deltakerne til de olympiske leker, som f.eks. Europa. Siden andre verdenskrig brøt ut ble de olympiske leker kansellert og først i 1960 fikk Roma sine første og foreløpig eneste olympiske leker. Under sommerolympiaden ble mange antikke steder, som Villa Borghese og Thermae av Caracalla, brukt som omgivelser.

Mange av Romas monumenter ble restaurert av den italienske staten og av Vatikanet foran 2000-jubileet.

Motorveien Granda Raccordo Anulare, omgir byen som stor rundkjøring og er mer enn 80 km lang.

Siden Roma er Italias hovedstad huser den også alle essensielle institusjoner i nasjonen, som presidentpalasset, regjeringen, parlamentet, høyesterett og ambassader, inkludert Norges ambassade i Roma. I tillegg er ambassader til Den hellige stol plassert i Roma, også den italienske. Mange internasjonale institusjoner er basert i Roma, først og fremst kulturelle og vitenskapelige eller humanitære som FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling og Verdens matvareprogram.

Klima[rediger | rediger kilde]

Roma har middelhavsklima. Årsmiddeltemperaturen er 15,4 °C. De varmeste månedene er juni, juli og august med månedsmiddeltemperaturer mellom 21 og 23,8 °C. Den kaldeste måneden er januar med 7,9 °C i gjennomsnitt. Når det gjelder nedbør er det i månedene oktober, november og desember det faller mest regn. Statistisk er det november som er Romas våteste måned med en gjennomsnittlig regnmengde på ca. 130 mm. I gjennomsnitt regner det 11 dager i november. Til sammenligning har måneden juli i gjennomsnitt kun en regndag.


Gjennomsnittlig vær for Roma
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Year
Gjennomsnittlig høyeste temp. °C (°F) 12 (54) 13 (55) 15 (59) 17 (63) 21 (70) 25 (77) 28 (82) 28 (82) 26 (79) 21 (70) 16 (61) 13 (55) 20 (68)
Gjennomsnittlig laveste temp. °C (°F) 3 (37) 4 (39) 6 (43) 8 (46) 12 (54) 16 (61) 18 (64) 19 (66) 16 (61) 13 (55) 7 (45) 5 (41) 11 (52)
Nedbør cm (inch) 8 (3.1) 7 (2.8) 6 (2.4) 6 (2.4) 5 (2) 3 (1.2) 1 (0.4) 2 (0.8) 6 (2.4) 11 (4.3) 11 (4.3) 9 (3.5) 80 (31,5)
Kilde: Weatherbase[2]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Romas bydeler

Det historiske Roma har siden tidlig middelalder vært inndelt i såkalte rioni. Dagens Roma er delt i 19 administrative bydeler (municipi).

Det moderne Roma[rediger | rediger kilde]

Roma sett fra en satellitt.
Panorama over Roma.

Roma er et av de viktigste turiststedene i verden på grunn av sin store arv av arkeologiske og kunsthistoriske skatter. Blant severdighetene i Roma er Peterskirken, Spansketrappen, Pantheon, Musei Capitolini, Det Sixtinske kapell, Trevifontenen, Forum Romanum, Colosseum, Castel Sant'Angelo og Piazza Navona.

Roma er alminnelig identifisert med flere symboler, som det romerske Colosseum, hunnulven Lupa (ofte med Remus og Romulus liggende under som babyer), den keiserlige ørn og symbolene for kristendommen. Den berømte forkortelsen S.P.Q.R. henspiller på den romerske tid og foreningen mellom det romerske senat og det romerske folk.

Roma blir også kalt «urb» (byen), «caput mundi» (verdens hode), «Città Eterna» (den evige stad) og «Limen Apostolorum» (Apostlenes dørterskel/begynnelse).

Byen har to farger, gul og rød.

Roma har to egne helligdager: 21. april for byens grunnleggelse, og 29. juni for helgenene Peter og Paulus.

Blant hundrevis av kirker har Roma fem store: San Pietro in Vaticano (Peterskirken) i Vatikanet, San Paolo fuori le Mura (St. Paulus på utsiden av murene), Santa Maria Maggiore (Den store Mariakirke), San Lorenzo fuori le Mura (St. Lorents på utsiden av murene) og San Giovanni in Laterano (Laterankirken), pavens domkirke og dermed den fremst katolske kirke og det spirituelle senter for hele den katolske kirke. Biskopen av Roma er Paven.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Roma har en moderne flyplass som formelt heter Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn, men mer alminnelig kalt Fiumicino etter byen den ligger i. En mindre flyplass, Ciampino, brukes for det meste til chartertrafikk og lavprisselskaper.

Undergrunnsbanen (Metro) har to linjer, som sammen med et omfattende bussnett dekker byen og forstedene. I tillegg går det trikk i byen.

Fra sentralstasjonen Stazione Termini er det togforbindelse til andre deler av Italia og utlandet. Andre viktige togstasjoner i Roma er Ostiense, Trastevere og Tiburtina.

Panorama over Roma sett fra Peterskirken.

Ordspråk om Roma[rediger | rediger kilde]

  • Når man er i Rom så gjør man som romerne.
  • Alle veier fører til Rom.
  • Rom ble ikke bygget på én dag.
  • Det er ikke langt fra kapitol til den tarpeiiske klippe.

Gjennom hele Romas historie har byen alltid hatt få innfødte innbyggere, så etter tradisjonen er en «ekte» romer en som har sin familie ikke mindre enn 7 generasjoner tilbake; dette er den originale «Romano de Roma» (i Romanesco, den lokale dialekten av italiensk.)

Galleri[rediger | rediger kilde]

Roms tidslinje[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk illustrert ordbok (Kunnskapsforlaget 2005)
  2. ^ Weatherbase: Historical Weather for Rome.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]