Første Mosebok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tittelbladet fra første mosebok i den hebraiske Bibelen av Geršom ben Moše Soncin (1494)

Første Mosebok, også kalt Genesis (hebraisk בראשית Bereshit «I begynnelsen», gresk Γένεσις Génesis «Begynnelse») er den første bok i Bibelen, både den jødiske Tanakh og kristendommens gamle testamente, hvor den utgjør første del av Pentateuken – samlingen av de fem mosebøker. Første Mosebok er kanonisk litteratur i kristendommen, jødedommen og samaritansk religion, og i mindre grad islam.

Redigeringen[rediger | rediger kilde]

Boken ble i middelalderen inndelt i 50 kapitler (de opprinnelige manuskriptene har bare en sammenhengende tekst). De første elleve kapitler utgjør den såkalte «urhistorie», som blant annet inneholder sagnberetningen om verdens og de første menneskers skapelse, syndefallet og Adam og Evas etterfølgende utstøtelse fra Edens have, Kains drap på sin bror Abel, Noas ark og Babels tårn.

De siste 39 kapitler forteller om de tre patriarker: Abraham, Isak og Jakob. Disse historiene beretter blant annet om Guds utvelgelse av Abraham, Guds løfte til Abraham om at alle jordens folk ville bli velsignet gjennom hans avkom, Sodomas og Gomorras utslettelse, Abrahams prøvelse og Jakobs kamp med engelen. Boken forteller også sagn om det israelittiske folks forhistorie. Boken ender med at etterkommerne av Jakob (også kalt Israel) reiser til Egypt, hvor de etablerer et godt forhold til den daværende farao.

Første Mosebok er bygget opp med følgede hoveddeler:

  1. 1-5 Skapelsesberetningen, Adam og Eva, Kain, Abel og slektslinjen fram til Noah.
  2. 6-11 Beretningen om storflommen, Noahs ark og slektslinjen frem til Abraham.
  3. 12-26 Abraham, hans historie og slekt, Sara og Isak.
  4. 27-37 Beretningen om Jakob (Israel) og hans slekt.
  5. 38-51 Beretningen om Josef, israelfolket drar til Egypt.

Forfatterne[rediger | rediger kilde]

Teksten skal etter tradisjonen være skrevet av Moses, men dette er tvilsomt. Flere av tekstene må etter innholdet ha vært skrevet lenge etter hans tid. Teologer mener tekstene er sammensatt av flere kilder, men det er ikke konsensus om hvem som er forfatterne. Teksten inneholder det mytologiske grunnlaget for mange nasjonale og religiøse institusjoner i Israel, og forteller sagntradisjoner om landet, og folkets eldste historie og tradisjoner. Det er ulike oppfatninger av hvor stor del av stoffet som kan ha en historisk kjerne, og hvor mye som skrevet for å fremme spesielle religiøse eller nasjonale formål.

Det er vanlig å regne med at boka har fått sin endelige form og budskap mellom 2 500 og 2 300 år siden..[1]

Innhold[rediger | rediger kilde]

Skapelsen[rediger | rediger kilde]

Forfatterne av første Mosebok startet med å fortelle et sagn om at i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Den forteller at jorden så var tom og øde, det var mørke over urdypet, og Guds ånd svevet over vannene. Gud skapte så dag og natt, det tørre land og havene og plantene; solen, månen og stjernene; fisk og fugl, og til slutt alle slags levende vesener, kveg, krypdyr og alle slags ville dyr. Forfatterne mente at menneskene ble skapt i Guds bilde.

Etter kronologien i det gamle testamentet skal denne hendelsen ha skjedd for vel 6 000 år siden, eller i perioden som i Norge var i steinalderen. Det er ulike oppfatninger om fortellingen kan ha en historisk kjerne.

Adam og Eva[rediger | rediger kilde]

Adams skapelse i taket i det sixtinske kapell, malt av Michelangelo (15081512

Det fortelles et sagn om at Gud formet en mann av jord, slik at mennesket ble levende. Gud satte ham i Edens hage og tillot ham å spise frukten av alle trærne, med unntak av kunnskapens tre. Gud skapte så alle ville dyr og alle himmelens fugler. Så blir en kvinne laget av mannens ribbein.

Adam og Eva, maleri av Domenichino fra 1625 (1 Mos 3:12)

I hagen møter kvinnen slangen, som forleder henne til å spise av kunnskapens tre.[2] Så spiser mannen. De oppdager at de er nakne og lager seg klær. Gud tar dem ut av Edens hage og en kjerub og et flammesverd bevokter inngangen.

Bibelhistorikere har hatt mange forslag til hvor forfatterne av Første Mosebok har ment at Eden lå, men det er ingen konsensus.

Kain og Abel[rediger | rediger kilde]

Adam og Eva fikk to sønner, Kain og Abel og i 1 Mos 5:4 "Etter at Adam hadde fått Set, levde han enda 800 år og fikk sønner og døtre". Grunnen til at vi ikke har fått detaljert informasjon om disse sønnene og døtrene vil jo være at de er ikke relevant i forhold til det kommende israelske riket. Men vi følger altså videre til historien mellom Kain og Abel i 1 Mos 4. I skriften står det at begge brødrene bar fram et offer til Gud, og i 1 Mos 4:4 står det: " Også Abel bar fram et offer, av de første. Kain myrder sin bror. Gud forbannet Kain og sier at når han dyrker jorden skal den ikke lenger gi grøde. Fredløs og flyktning skal han være på jorden. Kain frykter at hvem som enn som møter ham, vil slå ham ihjel, men Gud setter et merke på ham med løftet om at hvis noen slår Kain ihjel, skal det hevnes syv ganger. Kain slår seg ned i landet Nod, øst for Eden.

Noa og Syndfloden[rediger | rediger kilde]

Forfatterne forteller så et sagn om at Gud befalte Noa å bygge et skip (en ark) og ta sin familie og eksemplarer av alle dyr med. Gud lar vannet regne i 40 dager og oversvømmer hele jorden. Etter 150 dager støter arken på grunn på et fjell. Noen bibelhistorikkere mener at forfatterne har ment at det var i Ararat i det nåværende Tyrkia, men det er ikke konsensus om dette. Etter 40 dagers venting forlater Noa og hans familie sammen med alle dyrene arken. Gud lager derefter en pakt med Noa og hans efterkommere, hvor Gud lover aldri å ødelegge hele jorden igjen. Som tegn på at Gud vil holde pakten, setter han regnbuen på himmelen.

Etter syndfloden lagde Noa en vingård, drakk vinen, ble beruset og falt i søvn. Sem, Noas sønn, så sin far naken; og da Noa våknet, forbandet han Kams sønn, Kana'an, og sa at hans etterkommere for fremtiden skal være slaver av Sem og Jafet.

Beskrivelsen om syndefloden kan ha grunnlag i en lokal tsunami eller oversvømmelse fra en større elv. Det er ikke tegn til noen regional oversvømmelse, eller brudd i bosetninger eller i kulturlag fra denne tidsperioden i Midtøsten.

Babels tårn[rediger | rediger kilde]

Babels Tårn av Pieter Brueghel den Eldre (1563)

Det fortelles også et opphavssagn om hvorfor en har forskjellige språk. Noen beslutter å bygge en by med et tårn som når opp til himmelen i byen Babel i landet Sinear. Men Gud tillot ikke dette, og forvirret deres språk slik at de ikke forsto hverandre. Med ulike språk ble menneskene så spredt utover over jorda.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ McDermott, John: «Historical Issues in the Pentateuch», Bible and Interpretation
  2. ^ I europeisk tradisjon gjengis det oftest som et eple, men teksten spesifiserer ikke frukten nærmere.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:genesis – bilder, video eller lyd