Den evangelisk-lutherske kirke
| Den evangelisk-lutherske kirke | |
|---|---|
 |
|
| Grunnlagt | 1500-tallet |
| Grunnlegger | Martin Luther |
| Utgått fra | den katolske kirke |
| Antall medlemmer | ca. 70 millioner |
| Hvor | Hele verden, men tyngdepunkt i Europa, Nord-Amerika og Afrika |
| Sakramenter | Dåp, nattverd |
| Bekjennelseskrifter | Bibelen, de økumeniske trosbekjennelser (den nikenske, den apostoliske og den athanasiske), Confessio Augustana, Luthers lille katekisme. |
| Artikkelen inngår i serien om Protestantisme  |
| Reformasjonen (1600-tallet) |
|
Reformasjonskirker (Europa) Protestantiske bevegelser Lutherdom (Tyskland) Kalvinisme (Sveits) Huguenottene (Frankrike) Mennonittene (Nederland) Presbyterianisme (Skottland) |
| Etterreformatoriske kirkeretninger |
|
Baptisme (USA) Evangelikalisme (USA) Metodisme (England) |
| Norske, protestantiske kirker |
Den evangelisk-lutherske kirke er de kirkesamfunn som bygger på den tyske teologen Martin Luthers reformasjon av den katolske kirke på 1500-tallet. De største evangelisk-lutherske kirkene finner vi i Tyskland, Norden og USA. Den norske kirke er et evangelisk-luthersk kirkesamfunn.
På 1500-tallet vokste det i Tyskland frem en fornyelsesbevegelse innen den katolske kirke. Selvstendige protestantiske kirker ble resultatet av dette som etter hvert fikk navnet Reformasjonen. Alle de evangelisk-lutherske kirker tilhører altså den protestantiske gren av kristenheten.
Verdens evangelisk-lutherske kirkesamfunn har ikke én felles kirkeledelse eller personlig leder (som den katolske Paven, eller anglikanske erkebiskopen av Canterbury), men over 90% av dem har et forpliktende internasjonalt samarbeid gjennom Det Lutherske Verdensforbund.
De kirker som fulgte Luthers tolkning av evangeliet, kaller seg ofte evangelisk-lutherske. Det gjelder kirkene i Tyskland, Sverige, Danmark og Norge og kirker som springer ut fra misjonsvirksomhet utgått fra disse landene.
[rediger] Norge
I den norske Grunnloven § 2 er den evangelisk-luthersk religion betegnet som statens offentlige religion. Dette er ikke lenger bestemmende for den generelle lovgivningen i Norge.
Bestemmelsen legger imidlertid føringer på staten i spørsmål som gjelder Den norske kirke. Staten kan ikke påføre kirken lover eller ordninger som strider mot den evangelisk-lutherske religion. Innholdet i dette uttrykket er angitt i Norske Lov fra 1687 andre bok første kapittel (NL 2-1). Der er regnet opp de skriftene som fremdeles er Den norske kirkes formelle læregrunnlag: Bibelen, Den apostoliske, nikenske og athanisianske trosbekjennelse, Confessio Augustana og Luthers lille katekisme).
Oppregningen av bekjennelsesskrifter i NL 2-1 er en del av statskirken som rettslig ordning og er knyttet nært til Grunnloven § 2 annet ledd, uten dermed, etter vanlig oppfatning, å ha grunnlovsstatus. Det er vanlig å anta at endring i bekjennelsesgrunnlaget rettslig sett kan foretas av Stortinget ved lovendring eller av Kongen i kirkelig statsråd i medhold av Grunnloven § 16.
Denne religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
