Kors
Et kors er en figur der to linjer krysser hverandre, vanligvis i rett vinkel. Korsformen brukes særlig som matematisk symbol for addisjon og positivt fortegn og som symbol på kristendommen og den kristne kirke.
Kors brukes bl.a. i kunst, mønstre og andre dekorasjoner, som grafisk figur i skrifttegn, flagg, våpenskjold, logoer, bumerker og andre kjennetegn.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Korsets opprinnelse er omdiskutert. Kors er et ganske enkelt tegn, så det er ikke overraskende at folk mange steder gjennom historien har gjengitt det både som en enkel strekfigur og som mer forseggjorte og fantasirike avbildninger. Korset er brukt som et magisk symbol, i vestlig kultur har det ofte en religiøs tilknytning, og noen har ansett at korsfiguren bringer hell og lykke.
Korset har vært et symbol som har blitt brukt i mange kulturer gjennom hele historien. Avbildninger fra steinalderen viser en form for kors. Det ble brukt av mange av oldtidens kulturfolk, og kanskje er Egypt mest kjent i så måte. Korssymboler av mange forskjellige typer er kjent i Midtøsten, antikkens Hellas, Romerriket, Asia og Amerika i førkolumbisk tid.
Korset har blitt tillagt forskjellige betydninger, for eksempel har det blitt sett på som et symbol på årstidene eller himmelretningene, eller som fallos. I dag er det mye brukt innen kristendommen, og forbindes med Jesu offerdød. Av den grunn brukes det også som symbol på døden.
Kors i forskjellige former er en av de vanligste figurer i europeiske våpenskjold. Det inngår i mange norske kommunevåpen: Rogaland,Nord-Trøndelag og Sør Trøndelag fylker, samt bl.a. kommunene Hjelmeland, Klepp, Krødsherad, Kråkerøy, Oppdal, Rennebu, Valle og Verdal. Korsformer er det bl.a. i de norske slektsvåpnene Christie, Hagerup, Haneborg, Leganger, Manthey, Meidell, Nannestad, Nilson, Saxe, Smith-Petersen og von Trepka. Det er også en rekke korsformer i bumerker fra norske bønder gjennom århundredene.
[rediger] Forskjellige kors
[rediger] Taukors
Taukorset er et T-formet symbol; det består av en loddrett strek som på toppen har en kortere vannrett strek. Ifølge den kristne tradisjon skal dette være den form for kors som det er mest sannsynlig at Jesus ble korsfestet på. Taukors forekommer i gamle kristne framstillinger, men brukes lite idag. Taukorset blir også brukt som nattverdsymbol.
Taukors, egyptisk kors, T-kors og Antoniuskors er det samme korset bare med forskjellige navn. Grunnen til at korset også blir kalt Antoniuskors er fordi eremitten St. Antonius fra Egypt skal ha fordrevet demoner ved hjelp av dette korset
[rediger] Andreaskors
Andreaskorset består av to like lange diagonaler som krysser hverandre på midten, som en 'X'. Det har navn etter apostelen Andreas, som ifølge tradisjonen skal ha blitt korsfestet på et slikt kors. Andreaskorset finnes i Skottlands flagg. I Norge brukes Andreaskorset som et faresymbol på kjemikalier.
[rediger] Gresk kors
Et gresk kors består av to like lange streker, en vertikal og en horisontal, som krysser hverandre på midten (som et plusstegn, '+'). Det er den vanligste formen for kors innen østlig kristendom. Det greske korset finnes i Hellas' flagg i Sveits' flagg med Røde Kors-flagget som en avledet form.
[rediger] Latinsk kors
Et latinsk kors har en vertikal del som er lengre enn del horisontale. 1/3 av vertikalen stikker ovenfor horisontalen, og denne delen er like lang som hver av de horisontale armene, mens den nedre delen er dobbelt så lang. Det latinske korset er den dominerende korsform for å symbolisere kristendom, men ortodokse kirkesamfunn bruker dette korset med tillegg av skråstilt del under den horisontale.
[rediger] Korsformer og bruk av kors
- Andreaskors
- Ankerkors
- Ankh
- Antoniuskors
- Blå kors
- Dobbeltkors
- Dupplin-korset
- Eleanorkors
- Gaffelkors
- Georgskors
- Gresk kors
- Hakekors
- Hjulkors («solkors»)
- Innvielseskors
- Jernkorset
- Jerusalemskors
- Jesu henrettelsesredskap
- Keltisk kors
- Keltisk høykors
- Kløverbladkors
- Korset kors
- Krigskorset
- Kristogram
- Krykkekors (Teutonisk kors)
- Labarum
- Latinsk kors
- Lorrainekors (Lothringenkors)
- Magellankorset
- Malteserkors
- Mantuakors
- Manxkors
- Nordisk kors
- Olavskors
- Patriarkkors
- Patrikskors
- Peterskors
- Prosesjonskors
- Røde kors-korset
- Solkorset
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- le Baron Stalins: Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch, Paris 1952
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- J. Ursin: Kristne symboler - en håndbok, 3. utgave, Oslo 1975
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Carl-Alexander von Volborth: Heraldry - Customs, Rules and Styles, Dorset 1981, side 20-21
- Hans Cappelen og Knut Johannessen (red.): Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
- Jan Raneke (redaktør): Nordisk heraldisk terminologi, Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010 side 56 og 64
[rediger] Eksterne lenker
- Skjematisk oversikt over de vanligste korsformene (på svensk)
- Plansje med forskjellige kors (tekst på engelsk)
- Nedlastbart pdf-dokument om kors og krusifiks i norsk middelalder m.m.
- Oppslagsordet «kors» i Hans Biedermanns Symbolleksikon (Cappelen, 1992)
- Digital bokkopi av Åsta Østmoe Kostveits Kors i kake, skurd i tre : tegn og symboler i folkekulturen (Landbruksforlaget, 1997)
- Oppslagsordet «kors» i Nordisk familjebok (1911, på svensk)
- Oppslagsordet «kors» i Salmonsens konversationsleksikon (1923, på dansk)
