Unitarisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Unitarisme | |
|---|---|
| Hovedgren | Oppstod som følge av reformasjonen |
| Grunnlagt | 1568 |
| Grunnlegger | Frans David |
| Metafysikk |
|---|
|
Hovedretninger Konseptet Gud Erfaring og praksis |
Unitarisk kristendom eller unitarisme er en gren av kristendommen som legger vekt på fornuftsbasert og dogmefri tro. De unitariske kirkesamfunn oppsto på 1560-tallet som en direkte følge av reformasjonen i Transilvania og Polen. I Ungarn og Romania i dag regnes unitarkirkene som nasjonale kirker, og har en felles sammenhengende historie som går tilbake til grunnleggeren Frans David 1568. De første unitarinspirerte kirker i Polen (De polske brødre eller socinianere) døde ut som kirkesamfunn på 1600-tallet.
Felles for de fleste unitarkirker er at de betrakter treenighetslæren som uforenlig med troen på at Gud er én, derav navnet «unitar» (fra latin: unitas, som betyr énhet). Allikevel stilles den enkelte unitar fritt til selv å bestemme sitt forhold til treenighetslæren og andre dogmer. Dette har ført til at det i mange land – og særlig i Tyskland og USA – har vokst fram unitarmenigheter som enten har forlatt kristendommen eller som består av både kristne og ikke-kristne grupperinger. Blant de mest kjente norske unitarer finner vi Hans Tambs Lyche, Kristofer Janson, Herman Haugerud og ekteparet Nina og Edvard Grieg. I Norge er unitarismen i dag representert ved Den norske unitarkirke.
[rediger] Eksterne lenker
- Center for Socinian Studies
- Dictionary of Unitarian and Universalist Biography
- Kjente unitarer
- Unitarforbundet Béd Dávid (Den norske unitarkirke)
Denne religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
