Gud
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.
- For kristendommens øverste guddom, se Gud Fader
En gud eller guddom er et overnaturlig vesen eller en åndskraft som ifølge religiøse og mytologiske fortellinger og forestillinger har en spesiell makt over eller betydning for verden, naturen og menneskene, og som blir tilbedt og betraktet som hellig. Det finnes en stor mengde navngitte guddommer i utdødde og levende religioner, blant annet i antikke myter og i hinduismen.
Opplevelsene og oppfatningene av gudene er svært forskjellige i de ulike trosretningene og tolkes derfor også forskjellig. Noen anser gudommene som metafysiske naturkrefter, andre opplever dem som konkrete, personlige vesener. Gudene kan være av begge kjønn, onde eller gode, store og mektige eller små og ubetydelige, de kan være nære og aktive eller fjerne og passive.
Tilhengerne av de store monoteistiske og patriarkalske verdensreligionene jødedommen, kristendommen og islam tror det bare finnes én gud og anser denne guddommen som evig og allmektig, som verdens skaper og som forvalter av hele universet. Denne guden omtales oftest som Jahve, Gud Fader eller Allah, og stammer fra de samme legendene som oppstod i Midtøsten i oldtida.
Innhold |
[rediger] Definisjon
Det finnes både filosofiske og religiøse gudsbegreper som gjør at definisjoner av begrepet «gud» kan bli svært forskjellige. Gudsforestillingen kan være konkret, det vil si et menneske- eller dyrelignende vesen som er fysisk plassert i naturen, i verdensrommet, i tida og historien. En gud kan også være en abstraksjon, uttrykt for eksempel som «Det ene», «absolutt væren», «det nødvendige vesen», «årsakenes årsak».
Gud kan forstås som:
- Den første årsak, som er betingelse for alt annet.
- Den høyeste form for eksistens som er evig og fullkommen; allmektig, allvitende og allstednærværende; uendelig, ubegrenset og uavhengig av alt annet.
- Skaperen og opprettholderen av verden, som mennesket står i et personlig forhold til, og som åpenbarer seg i historien.
- Gud er universet og universet er Gud (panteisme).
- Gud er den allvitende elektromagnetiske kraften (elektromagnetiske teorier om bevissthet).
- En overnaturlig makt som gjøres til gjenstand for dyrkelse i et samfunn.
Gud kan ellers forstås som personlig eller ikke-personlig vesen; som virkende i verden (teisme) eller som en gud på avstand (deisme). Man kan se gud som noe som er én (monoteisme), eller man kan regne med flere guder (polyteisme).
[rediger] Er definisjon mulig?
Kritikere mener at gud, særlig den jødiske, kristne og muslimske guddomen, ikke lar seg definere fordi denne «Gud» står over menneskets begrepsverden, er tankesprengende, uforståelig og ubeskrivelig. Gud overskrider og opphever alle bestemte forestillinger, og et forsøk på å definere en gud, er derfor det samme som å redusere guden. Siden det er umulig å si hva Gud er, må Gud derfor defineres negativt ut fra hva gud ikke er.
[rediger] Ateisme og agnostisisme
Ateisme er en benevnelse for et synspunkt der man avviser at gud eller guddommer finnes. Agnostisisme innebærer at man mener at det ikke er mulig å vite om gud(er) eksisterer eller ikke.
[rediger] Typer gudstro
[rediger] Teisme
Teisme er troen om at gud eksisterer transcendent, altså uavhengig og utenfor vår verden, men som fortsatt opererer innenfor det immanente, i motsetning til deisme.
[rediger] Monoteisme
Monoteisme er troen på én eneste gud. Eksempel på monoteistiske religioner er jødedom, kristendom, islam og ba'ai. I Vesten mener man med «Gud»' vanligvis den kristne eller jødiske guden, men en vanlig oppfatning er at også Allah er den samme. Den nyeste verdensreligionen, bahá'í, bygger på en slik gudsoppfatning.
[rediger] Panteisme
Panteisme er troen at gud er en universiell energi som gjennomsyrer alt, eller en verdensbevissthet alle menensker og alt liv tar del av.
Panteismen forekommer i indiske religioner. Mange av de indiske guddommene som Shiva, Brahma og andre oppfattes som aspekter av en og samme gud. Lokale guddommer finnes også, slik at det virker uklart om totaliteten er panteistisk eller polyteistisk.
Buddhismen kan ikke oppfattes som panteistisk selv om dem finnes noe skikkelser i buddhistisk phanteon som ble sammenlignet med guder eller kalt guddomer. Buddhismen har i utgangspunkt et utpreget ateistisk trekk.
[rediger] Polyteisme
Polyteisme er troen på at det finnes flere guder, som for eksempel i babylonsk, egyptisk, gresk, romersk og norrøn mytologi.
[rediger] Deisme
Deisme er troen på at det finnes en gud som er verdens årsak og opphav, men som har trukket seg tilbake og ikke lenger griper inn i verdensforløpet.
[rediger] Monolatri
Monolatri er dyrkelsen av én gud blant flere. Ordet er satt sammen av de greske ordene mono, «én» og latreia, «dyrkelse».
[rediger] Historikk
Gudsforestillingene i de store sivilisasjonene i oldtida og førkristen tid var polyteistiske, det vil si inneholdt flere guder, halvguder og gudeliknende skikkelser. I noen religioner framstod disse som «supermennesker» med de samme egenskapene som menneskene, men i forstørret grad. Utover dette var gudene ofte knyttet til naturkrefter eller abstrakte fenomener som for eksempel følelser. I de fleste tilfeller var gudenes makt begrenset. I tillegg var de mer eller mindre udødelige. Ikke sjelden var det noe bak dem igjen som hadde skapt både dem og verden, gjerne en gud som de andre gudene ble ansett som aspekter eller emanasjoner av. I flere trosforestillinger ville denne ene guden trekke seg tilbake fra skaperverket, for å overlate oprettholdelsen av kosmos til de mindre gudene.
I mange gamle religioner og i naturreligioner, for eksempel gammelegyptisk og afrikansk tradisjon, har gud(ene) blitt framstilt i dyreham. Dette var ikke nødvendigvis fordi man trodde guden var et dyr, men på grunn av at et dyr som symbol kan trekke frem visse aspekter av gudens krefter som ble ansett som særlig relevante. Gudene i seg selv ble som oftet opfattet som mystiske og ukjente, men ble gjort manifeste og bemøtbare i bilder som viste dem som dyr eller mennesker.
For jøder, kristne og muslimer er deres ene «Gud» selve skaperen og opprettholderen av verden, og den som ytterst sett hadde ansvar for alt. Lignende forestillinger hadde blitt utviklet også i tidligere tider i Mesopotamia, Egypt og Persia.
[rediger] Maktkamp mellom ulike trosretninger
Det har pågått en maktkamp om hvilke guder som virkelig eksisterer og har størst makt, og det er mange eksempler på religionskriger og konflikter mellom menneskegrupper som har forskjellige religiøse overbevisninger og guder[trenger referanse]. Siden middelalderen har filosofer og teologer dessuten argumentert for og i mot den kristne gudens eksistens og kommet med gudsbevis og motbevis i form av religionskritikk og gudsfornektende ateisme.
[rediger] Gudenes betydning i samfunnet
En gudstro kan gi en grunnleggende mening med livet, gi klare leveregler og en forklaring på det uforståelige, og den kan skape både frykt, mot, styrke og gi trøst. Praktisk talt alle samfunnsordninger og kulturer bygger på religiøse tradisjoner som på samme vis gir «guddommelige» regler for allmenne verdier, for maktfordeling og hvordan tilværelsen skal oppfattes og håndteres. En gud kan være en personlig samtalepartner eller et pedagogisk fiksjonsvesen og et middel for å begrunne uforståelige, ufornuftige ordninger og maktovergrep. Troen på guder og guddommelige krefter er ofte avgørende viktig for troende enkeltindividers livssyn, moral og oppførsel.
[rediger] Sitater om guder
«Etiopierne påstår at gudene er brednesete og sorte, trakerne forestiller seg dem med rødt hår og blå øyne. Hadde hester og kuer hatt guder, ville disse sett ut som hester og kuer.» Xenophanes (ca. 565-ca. 470 f.v.t.)
I følge National Catholic Almanac fra 1968 er (den kristne, katolske) Gud «allmektig, evig, hellig, udødelig, uforanderlig, ufattelig, uutsigelig, uendelig, usynlig, rettferdig, kjærlighetsfull, barmhjertig, den høyeste, den viseste, allvitende, allestedsnærværende, tålmodig, perfekt, forutseende, enestående, sann».
Richard Swinburne definerer gud i boka The Coherence of Theism fra 1977 og i The Existence of God fra 1979 som «en person uten legeme (det vil si en ånd) som er overalt til stede, skaperen av og den som opprettholder universet, som er fri og i stand til å gjøre alt (det vil si allmektig), som kjenner alle ting, er fullkommen god, en kilde til moralsk forpliktelse, uforanderlig, evig, et nødvendig vesen, hellig, og verdig å tilbe».
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Søk på ordet «gud» i norske ordbøker: Norsk ordbok-, Bokmålsordboka- og Riksmålsordlisten-søk
- Oppslagsordet «Gud» i ettbindsleksikonet «Caplex»
- Oppslagsordet «Gud» i Salmonsens konversationsleksikon (dansk leksikon fra 1915-1930)
- Oppslagsordet «Gud» i Nordisk familjebok (svensk leksikon fra 1909)
- Oppslagsordet «Gud» i Pax leksikon (venstreorientert leksikon fra 1976)
Denne religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
