Confessio Augustana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En utgave av Confessio Augustana trykket i 1531
Riksdagen i Augsburg: Christian Beyer leser opp den augsburgske konfesjon for keiser Karl V.

Confessio Augustana (ofte forkortet til CA) er et sentralt luthersk bekjennelsesskrift som vanligvis refereres til ved sitt latinske navn, som betyr den augsburgske konfesjon, eller Augsburg-bekjennelsen.

Denne bekjennelsen ble fremlagt under riksdagen i Augsburg i 1530. Keiseren av det tysk-romerske rike, Karl V, hadde bedt de tyske fyrstene og byene som hadde tilsluttet seg Martin Luthers lære om å forklare sine religiøse overbevisninger i det håp å kunne løse og bilegge reformasjonsstridighetene for at man deretter skulle kunne forenes om kampen mot tyrkerne.

Tilblivelse[rediger | rediger kilde]

Den første offisielle versjonen av Confessio Augustana var nedtegnet av Philipp Melanchthon, professor ved universitetet i Wittenberg og en nær venn av Luther. Den var skrevet på tysk (med tittelen Confessio odder Bekantnus des Glaubens etlicher Fürsten und Stedte) og ble lagt frem for keiseren den 25. juni 1530. Teksten ble både samtidig og senere oversatt til latin og utgitt i 1531 under navnet Editio princeps.

Martin Luther var selv avskåret fra å møte under riksdagen, da han var blitt lyst fredløs etter riksdagen i Worms i 1520. Han befant seg på borgen Coburg, men hadde jevnlig kontakt med Melanchthon i tiden frem mot riksdagen. I utgangspunktet hadde ikke kretsen rundt Luther planlagt å forfatte et nytt skrift før møtet for keiseren, men benytte seg av tidligere skrifter (først og fremst de såkalte Schwabacherartiklene, men også Marburgerartiklene).

Tidlig på året (i 1530) lot kurfyrsten av Sachsen de fremste lutherske teologene samle for å forberede et forsvarsskrift å legge frem på riksdagen i juni. Torgauerartiklene ble resultatet av møtet. Problemet med disse, skulle det vise seg, var at de kun tok for seg det man fra luthersk hold anså å være «kirkelig misbruk» – altså først og fremst uenigheter knyttet til praktiske kirkelige ordninger. Når det gjaldt selve troens læreinnhold, mente man at det ville være tilstrekkelig å benytte seg av Luthers nevnte Schwabacherartikler.

Men, da Melanchthon og følget hans ankom Augsburg, fikk de straks vite at den sentrale katolske teologen Johannes Eck hadde forfattet et nytt skrift, 404 artikler, mot den lutherske lære. Skriftet påtalte en rekke punkter i den protestantiske og lutherske lære, hvor Eck mente å påvise kjettersk lærdom. Dermed bestemte Melanchthon seg for å skrive en ny, utførlig presentasjon av den tro de skulle svare for overfor keiseren.

Resultatet ble CAs 28 artikler – forfattet av Melanchthon, med Luthers egne skrifter som uunnværlig forutsetning. CA er altså blitt til under helt spesielle konkrete forusetninger – som et forsvarsskrift kanskje vel så mye som konfesjon. I tiden etter riksdagen spredte bruken av CA seg raskt i de (nord)tyske lutherske menigheter, men det tok likevel tid før CA ble etablert som offisielt bekjennelsesskrift.

I Augsburg[rediger | rediger kilde]

CA ble fremlagt for keiseren den 25. juni, i tysk språkdrakt. Deretter trakk de pavelige teologer seg tilbake og forfattet et motskrift, Confutatio pontificia, som ble fremlagt den 3. august. Teksten ble ikke utlevert Melanchthon, men på grunnlag av opplesningen skrev han et svar, Apologi, som ble forsøkt overlevert keiseren. Han ville imidlertid ikke ta det imot, da han erklærte saken for avgjort med Confutatio pontificia.

Det ble altså umulig å nå frem til noen vesentlig tilnærming mellom katolikker og protestanter under riksdagen. Blant annet stod den læremessige striden om arvesynden, rettferdiggjørelsen, hva (og hvem) kirken er, og om messeoffertanken. Melanchthons tekst var ikke utfyllende, eller sa ingenting, om sentrale omstridte lærespørsmål som viljens frihet, forvandlingen under messen, pavens primat og skjærsilden. Mange vil hevde at hele forløpet av forhandlingene viste at bekjennelsen verken svarte til Luthers eller til de evangeliske stenders forventninger, og at CA i hovedsak må sies å være Melanchthons verk. Slik oppfattet han det sannsynligvis også selv, da han gjennom hele livet foretok endringer i teksten. Den viktigste reviderte versjonen er Augustana Variata (1540), som også ble undertegnet av Jean Calvin.

CA i dag[rediger | rediger kilde]

De langt fleste lutherske kirker i dag har Confessio Augustana (eventuelt Variata) som et av sine bekjennelsesskrifter. Det gjelder også Det Lutherske Verdensforbund, hvor over 90% av verdens lutherske kirker er medlem.

Når det gjelder rettferdiggjørelseslæren, har Den katolske kirke og Det Lutherske Verdensforbund i nyere tid kunnet enes om et felles grunnleggende syn, slik det fremkommer i Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren (1999).

Angående nattverdssyn har de to kirkene fremdeles ulike syn (konsubstansiasjon og transsubstansiasjon), begge innebærer imidlertid realpresens.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Grane, Leif. Confessio Augustana. Gyldendal 1967. (Dansk oversettelse, innledning og kommentar.)
  • Mæland, Jens Olav (red.): Konkordieboken, Oslo, Lunde Forlag 2000.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]