Profet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Abraham, ofringen av Isak, maleri av Caravaggio (ca. 1603)
Moses med de ti bud på steintavlene, malt av Rembrandt (1659)

Profet (norrønt: prófeti, fra gresk: av pro- og phanai 'si') er en person eller budbringer som anses kunne formidle og åpenbare et religiøst budskap fra en høyere makt, gudene eller den ene Gud.[1] Profeter er kjente fra asiatisk religion og finnes nedskrevet i blant annet Det gamle testamente. Fra 1000-tallet f.Kr. er grupper av profeter som formidler orakel i ekstatisk tilstand kjent fra blant annet oldtidens Israel. Senere, ca. 700-tallet f.Kr. kjenner man til profeter som drev reformkampanjer, for eksempel mot de kanaaneiske innslagene i den israelske religionen. Blant disse finners Elia og Hosea. Flere av skriftene i Det gamle testamente er tilskrevet profeter. Profeter er også kjent fra oldtidens Egypt, Mari og i kanaaneisk religion.

Etter profetenes tid i oldtidens Israel opplevde rabbiene iblant det de kalte bat kol (hebraisk: בת קול), «Guds stemme»[2] En slik «guddommelig eller guddommelig stemme proklamerte Guds vilje eller bedømmelse».[3] var en slags inspirasjon som hadde avløst de profetiske åpenbaringene direkte fra Gud. At Jesus ved sin dåp hørte en stemme fra oven, var ut fra hans samtid ikke noe uvanlig.[4] Den er «identifisert med Den hellige ånd, selv med Gud, men er vesenforskjellig fra profetene, skjønt disse snakker som medium for Den hellige ånd.»[3]

Liste over profeter[rediger | rediger kilde]

Profeter fra Det gamle testamente[rediger | rediger kilde]

Andre profeter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «profet», Bokmålsordboka
  2. ^ Bokstavelig «datter (av) stemmen»; latin: vox dei
  3. ^ a b «Bat Ḳol», Jewish Encyclopedia
  4. ^ Armstrong, Karen (1995): Historien om Gud, forlaget Gyldendal, Oslo, ISBN 82-05-30365-7, s. 115