Profet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En profet er en person eller budbringer som anses kunne formidle og åpenbare et religiøst budskap fra en høyere makt eller Gud. Profeter er kjente fra asiatisk religion og finnes nedskrevet i blant annet Det gamle testamente. Fra 1000-tallet f.Kr. er grupper av profeter som formidler orakel i ekstatisk tilstand kjent fra blant annet Israel. Senere, ca. 700-tallet f.Kr. kjenner man til profeter som drev reformkampanjer, for eksempel mot de kanaaneiske innslagene i den israelske religionen. Blant disse finner vi Elia og Hosea. Flere av skriftene i Det gamle testamente er tilskrevet profeter. Profeter er også kjent fra Egypt, Mari og kanaaneisk religion.

Etter profetenes tid i Israel opplevde rabbiene iblant det de kalte bat qol (= datter (av) stemmen). En slik «datterstemme» var en slags inspirasjon som hadde avløst de profetiske åpenbaringene direkte fra Gud. At Jesus ved sin dåp hørte en stemme fra oven, var ut fra hans samtid ikke noe uvanlig.[1]

Liste over profeter[rediger | rediger kilde]

Profeter fra Det gamle testamente[rediger | rediger kilde]

Andre profeter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Karen Armstrong: Historien om Gud (s. 115), forlaget Gyldendal, Oslo 1995, ISBN 82-05-30365-7