Korsfestelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For maleriet av Salvador Dalí, se Korsfestelse (Corpus Hypercubus).
Albrecht Altdorfers Korsfestelsen av Kristus fra 1526
Kors er det viktigste kristne symbolet til minne om Jesus Kristus som ifølge evangeliene i Bibelen ofret seg på en korsformet marterpæl da han ble korsfestet av romerne og døde på Golgata.[1][2][3][4] Motivet er også det vanligste i kirkekunsten. Alvise Vivarinis maleri fra 1566 viser Jesus naglet til korset med inskripsjonen INRI, den sørgende jomfru Maria og røverne Dismas og Gestas.

Korsfestelse er en gammel henrettelsesmetode, hvor offeret ble spikret fast til et stort trekors, hvor de ble hengende inntil de døde. Korsfestelse ble mye brukt fra det 1. århundre f.Kr til det 4. århundre e.Kr., spesielt blant persere, egyptere, karthagere og romere. Korsfestelse er en svært smertefull og langsom måte å dø på. Den mest kjente personen som forbindes med henrettelsesmetoden, er Jesus Kristus, som ble henrettet omkring år 30 e.Kr. Hendelsen er beskrevet i Kristi lidelseshistorie i Det Nye Testamente.[1][2][3][4]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Denne formen for henrettelse ble sett på som fornedrende. Det ser ut til at romerne sjelden benyttet straffen på personer som selv var romere. Det kunne allikevel forekomme med for eksempel sjørøvere og andre som var beryktede. En person som var blitt dømt til denne straffen ble gjerne først pisket.

Håndflatene vil revne dersom man prøver å henge en hel person opp etter nagler gjennom dem. I så fall må man også ha brukt rep til å feste armene med. Antagelig ble naglene i de fleste tilfeller slått gjennom håndleddene.

Virkning[rediger | rediger kilde]

Døden inntreffer som følge av oksygenmangel eller på grunn av en kombinasjon av blodtap, tørste og sjokk. Oksygenmangel oppstår når personen blir hengt på korset uten støtte for bena eller en blokk å sitte på; når armene blir strukket til siden og oppover blir brystkassen trukket inn slik at lungene ikke klarer å utvide seg. Åndedrettet blir derfor grunt, og personen klarer ikke å kvitte seg med karbondioksid. Til slutt inntreffer bevisstløshet, og ettersom åndedrettet på det tidspunkt er avhengig av kraftig anstrengelse, vil det raskt stoppe.

Henrettelsesredskapets form[rediger | rediger kilde]

Det fins påstander om at henrettelsesredskapene som ble brukt til denne typen henrettelse kan ha hatt forskjellige former. Et slikt redskap kunne ifølge noen være kun en enkelt stake (Crux simplex), en stake med en tverrbjelke øverst, altså formet som en T (Crux commissa), en stake med tverrbjelken senket, altså mer eller mindre formet som et latinsk kors (Crux immissa), eller også formet på andre måter.

Justus Lipsius, en nederlandsk katolsk lærd på 1500-tallet, nevner en rekke forskjellige former i verket De cruce, der det også er illustrasjoner. Selv støtter han tanken om at Jesus ble henrettet på et kors.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]