Maria Magdalena
| Den hellige Maria Magdalena Følgesvenn av Jesus |
|||
|---|---|---|---|
Maria Magdalena foran korset, sørgende over den døde Jesus. Detalj fra Agnolo Bronzinos Pietà, 1529, Uffizi-galleriet, Firenze
|
|||
| Født | Ukjent år Magdala |
||
| Død | Ukjent år ukjent sted |
||
| Saligkåret | – | ||
| Helligkåret | Umiddelbart etter sin død | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke, Den ortodokse kirke m.fl. | ||
| Festdag | 22. juli | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | Kvinner, angrende synderinner, de forførte, frisører, gartnere, hanskemakere, parfymefabrikanter, vinhandlere, vindyrkere, blystøpere, bøkkere, ullvevere, fanger, elever og studenter, for barn som har vanskelig for å lære å gå; for det kontemplative liv; for Magdalenerinnene; mot øyelidelser, mot uvær og skadedyr | ||
| I kunsten | Avbildet med salvekrukke og langt vakkert hår | ||
|
|
|||
Maria Magdalena, som betyr Maria fra Magdala (nå Majdal), er en kvinne som omtales i Det nye testamente som en av Jesu følgesvenner etter at han hadde drevet demoner ut av henne.
Hun omtales i evangeliene etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes. I vestlig tradisjon ble Maria identifisert med synderinnen i Lukas 7,37 og med Maria av Betania, mens man i østlig tradisjon skilte mellom de tre. Det var Gregor I den store som først fikk gjennomslag for dette synet, og til tross for innvendinger fra blant annet Ambrosius av Milano, Augustin av Hippo og Thomas Aquinas ble sammenblandingen stående helt til reformen av den romerske kalender i 1969. Ifølge Bibelen var hun den første Jesus viste seg for etter oppstandelsen.
Populære teorier hevder at hun også kan ha vært Jesu ektefelle. Flere forfattere har brukt dette som plot i bøker som Hellig blod, hellig gral, Da Vinci-koden og norske Sirkelens ende. Bibelen beskriver forholdet mellom Jesus og Maria Magdalena som «nært», men nevner ingen steder et faktisk forhold. Det sies at kirken alltid har fryktet denne sannheten om Maria Magdalena, og har derfor prøvd å skjule den ved å omtale henne som prostituert. Den norrøne prekensamlingen Den islandske homilieboken fra ca. 1200 omtaler henne som Jesu venninne og ektefelle.[1]
Ifølge en populær legende dro hun til Frankrike sammen med Lasarus, kristnet Provence og trakk seg tilbake til en grotte ved Sainte-Baume resten av livet. På stedet ble det senere reist en valfartskirke. Den ble ødelagt under den franske revolusjon, som inntok en kristenfiendtlig holdning, men ble restaurert etterpå.
Innhold |
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ Jón Vidar Sigurdsson: Den vennlige vikingen (s. 131), forlaget Pax, Oslo 2010, ISBN 978-82-530-3359-4
Kilder [rediger]
- Caplex.no, red. Solveig Wikstrøm (J.W. Cappelens Forlag AS), konsultert august 2005
- «Mary Magdalene» i The Columbia Encyclopedia, 6. utgave (Columbia University Press), konsultert august 2005
Litteratur [rediger]
- Jacobus de Voragine: Helgonlegender. Valda stycken ur Legenda Aurea. Artos Bokförlag. Skellefteå 1988.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Mary Magdalene – bilder, video eller lyd |
- Bibelen.no
- «St. Mary Magdalen» i New Advents katolske leksikon
