Særkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En særkirke, eller partikulærkirke er en autonom enhet innenfor et overordnet kirkesamfunn. Uttrykket brukes spesielt ofte innenfor Den katolske kirke, der det er et rettsbegrep, men det beskriver også situasjonen innenfor andre kristne trosretninger. Fordi særkirkene ofte er knyttet til en spesiell nasjon, omtales de også som lokalkirker.

I Den katolske kirke er den romersk-katolske kirke og de 22 orientalske katolske kirker regnet som særkirker.[trenger referanse] I Den ortodokse kirke utgjør på tilsvarende måte de forskjellige nasjonale kirker særkirker. I Den anglikanske kirke omtaler man gjerne de forskjellige kirkesamfunnene som nasjonalkirker eller lokalkirker; strukturmessig utgjør også disse særkirker.

På et lavere nivå kan man også omtale hvert bispedømme som en særkirke, i det minste innenfor Den katolske kirke og Den ortodokse kirke, da biskopene i disse kirkene i de aller fleste spørsmål er suverene overhoder.