Pinse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Illuminert manuskript som viser hvordan den hellige ånd kom til disiplene i pinsen. Den Hellige ånd er fremstillt som ildstreker ned til apostlenes hoder.

Pinse er en kristen høytid 49 dager etter at Jesus, ifølge Det nye testamente i Bibelen, stod opp fra de døde på påskedagen. En annen måte å si det på er at det faller på den 50. påskedagen. Dagen er til minne om at Den hellige ånd kom til apostlene. Dagen regnes av protestatiske kristne som fødselsdagen til den kristne kirken, mens katolsk kristendom legger kirkens grunnleggelse til utvelgelse av apostlene og overgivelse av nøklemakten til Peter (Matt.16.19), og de ortdokse kristne ser på pinsen som fullførelsen av en lang dannelsesprosess.[1]

Navnet pinse kommer av det greske ordet «pentekoste», som betyr femtiende. Dette var opprinnelig navnet på den jødiske høytiden sjabuót som ble feiret den femtiende dagen etter pesach.

Det nye testamente[rediger | rediger kilde]

Det nye testamente i Bibelen skriver det følgende om pinsen og hvorledes Den hellige ånd steg ned til apostlene i form av ildtunger:

Sitat Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den hellige ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt ettersom Ånden gav dem å tale. Sitat
– Bibelen - Det nye testamente
Apostlenes gjerninger 2:2-4

De som var til stede fra andre folkeslag ble forferdet over at disse galileere kunne tale til dem om Gud på deres egne språk, men apostelen Peter forklarte det som et Guds under og forkynte til dem budskapet om at Jesus fra Nasaret var Guds sønn, menneskenes frelser. Peter viser til en profeti i Joels bok, hvor det står skrevet at Gud i de siste dager skal utøse sin Ånd over alle mennesker, slik at de kan tale profetiske ord.

Denne forkynnelsen på første pinsedag blir betraktet som kristendommens tilblivelse, og i den katolske kirken blir Peter betraktet som den første pave.

Liturgisk feiring[rediger | rediger kilde]

Østlig tradisjon[rediger | rediger kilde]

I Den østlige ortodokse kirke er pinsen en av de store ortodokse høytidene og blir regnet som den nest viktigste av de store høytidene etter påsken. Natt til første pinsedag holdes det en våkenatt, og selve pinsedag feires Den guddommelige liturgi, nattverden. Ortodokse templer blir ofte dekorert med blomster og det legges vekt på å gjøre uttrykkene i feiringen lik den jødiske Shavuot-høytiden, som feirer mottakelsen av moseloven.

Selve høytidsfeiringen varer i tre dager. Den første dagen er kjent som «treenighetssøndag», den andre dagen er kjent som «Åndsmandagen» (eller «Den hellige ånds mandag»), og den tredje dagen, tirsdag, kalles «Tredje dag av Treenigheten». Etterfeiringen av pinsen varer i en uke, en periode der faste ikke tillates, selv ikke onsdag eller fredag, som i de østlige kirkene regnes som fastedager. Den tradisjonelle russisk-ortodokse fargen for pinse er grønn og geistligheten bærer blomster og grønne greiner i hendene under gudstjenestene.

En tilleggsgudstjeneste kalt knelende bønn, blir avviklet pinsenatten. Gudstjenesten følger aftensangformen og inneholder tre sett med langvarige poetiske bønner, skrevne av sankt Basil den store, hvorpå deltagerne gjennomfører en fullstendig kneling, med kontakt mellom pannen og golvet. Denne form for kneling er forbudt i kirken fra påskedag til denne dagen.

Rent teologisk sett anser ikke ortodoks tradisjon pinsen for å være Kirkens fødselsdag; Kirken var etablert på et åndelig plan allerede før skapelsen.

Alle de gjenværende dagene i kirkeåret, fram til den neste store fastetiden, bærer navn etter hvilket nummer de er i forhold til pinsen (for eksempel, 13. tirsdag etter pinse). Den andre mandag etter pinse markerer begynnelsen på Apostlenes faste, som varer inntil Sankt Peter og Pauls helligdag den 29. juni.

Det ortodokse ikonet som omhandler høytiden viser de tolv apostlene sittende i en halvsirkel, noen ganger også med Theotokos – jomfru Maria – sittende i midten. Øverst på ikonet er ofte Den hellige ånd avbildet som en hvit due, med tunger av ild over apostlenes hoder. Nederst finner man en allegorisk figur som skal forestille verden, kalt Kosmos. Selv om Kosmos er kronet med verdslig ære, er han omhyllet av mørke, ettersom han ikke er gjenstand for Guds ære. Han holder et klede med 12 bokruller på, noe som representerer de tolv apostlenes lære.

I den urgamle koptiske ortodokse kirke av Alexandria, er pinsen en av de sju store «Herrens høytider». Feiringen finner sted den niende timen (kl. 15:00) på første pinsedag. Det blir bedt en spesiell bønn med tre ledd kjent som «Knelende bønn». Den hellige ånd falt i følge Apostlenes gjeringer kapittel 2 over apostlene i den niende timen. Denne høytiden etterfølges av «Apostlenes faste» som har en fastsatt sluttdato, den femte dagen i den koptiske måneden Epip (som nå faller på den 12. juli, ekvivalent med 29. juni på grunn av den 13-dagers forskjellen forårsaket av skiftet fra juliansk til georgiansk kalender). Den femte Epip markerer Sankt Peter og Sankt Pauls martyrdom.

Vestlig tradisjon[rediger | rediger kilde]

Et alter i en protestantisk kirke, dekorert med røde lys og røde banner og et alterklede med et motiv som forestiller Den hellige ånds virke på pinsedag.

De liturgiske feiringene av pinsen i de vestlige kirkene er like detaljerte og varierte som i østkirken. Fargen rød, som symboliserer glede og ilden fra Den hellige ånd, er pinsens farge i de vestlige kirkene. Prester, forstandere og kormedlemmer bærer røde liturgiske plagg og i senere tid har det noen steder også blitt vanligere at legfolket i menigheten kler seg i rødt. Røde banner blir ofte hengt på veggene eller fra taket for å symbolisere den «stormende, mektige vind» skildret i Apostlenes gjerninger[2] og Den hellige ånds frie utfoldelse. På bannerne kan det være brodert på symboler for Den hellige ånd, som en due, flammer, symboler for kirken som Noas ark og granateplet. I protestantiske kirker innenfor evangelikal og reformert tradisjon, finner man ofte ord i stedet for bilder, som for eksempel oppramsingen av de sju åndsgavene og Den hellige ånds frukter. Røde blomster på alteret, eller ved prekestolen, og røde blomster som pelargonium kan være plantet rundt kirkebygget. Tradisjonen med å sponse plantingen av en enkelt plante til minne om en person, finnes både i katolske og protestantiske menigheter.

I tyskspråklige land, i Sentral-Europa, og i land der det finnes etterkommere av disse, brukes grønne greiner til å dekorere kirkene til pinse. Bjørk er det treslaget som ofte brukes til dette formål, men i områder med et annet klima, benyttes også andre treslag.

En viktig del av pinsefeiringen er å synge salmer med tekst som forteller om pinsen. I Den katolske kirke synges Veni Sancte Spiritus som en gregoriansk sekvens under pinsedagsmessen. Denne liturgiske sangen har blitt oversatt til flere språk og synges også i dag i mange kirkesamfunn.[3][4]

Når er pinsen?[rediger | rediger kilde]

Første pinsedag er alltid 49 dager (syvende søndag) etter påskedagen. I de vestlige kirkene er den tidligst mulige datoen for pinsen 10. mai, den senest mulige er 13. juni.

Datoer for pinsen, 2002–2020
År Vestlige kirker Østlige kirker
2002 19. mai 23. juni
2003   8. juni 15. juni
2004 30. mai
2005 15. mai 19. juni
2006   4. juni 11. juni
2007 27. mai
2008 11. mai 15. juni
2009 31. mai   7. juni
2010 23. mai
2011 12. juni
2012 27. mai   3. juni
2013 19. mai 23. juni
2014   8. juni
2015 24. mai 31. mai
2016 15. mai 19. juni
2017   4. juni
2018 20. mai 27. mai
2019   9. juni 16. juni
2020 31. mai   7. juni

Norge[rediger | rediger kilde]

Pinsen er blitt kalt den «ukjente» høytiden.[5]

I Norge er både første pinsedag (søndag) og annen pinsedag (mandag) helligdager. Regjeringen Brundtland foreslo i 1993 å gjøre om annen pinsedag til vanlig arbeidsdag, men dette fant ikke støtte på Stortinget, heller ikke i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.[6]

Pinseaften må butikker på over 100 kvadratmeter stenge senest klokken 16.00, mens det lørdager ellers ikke er noen begrensning. Vinmonopolet holder også stengt.[7] 1. pinsedag er det ikke tillatt å sende reklameTV eller radio.[8] I stedet sender de kommersielle kanalene informative innslag for ideelle og allmennyttige organisasjoner i reklamepausene. Men enkelte norske kanaler, som FEM, MAX, VOX, Viasat 4 og TV3, sender ikke fra Norge og viser således reklame.

1. pinsedag var en avisfri dag i Norge, men likevel var det slik at enkelte aviser, deriblant VG, ga ut «hermetikkaviser» hvor redaksjonen ble avsluttet tidligere i uken. 2011 var det første året da både VG og Dagbladet sendte ut ferske aviser 1. pinsedag.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Meistad, Tore (2000). Kristendommens historie. En innføring. Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 19
  2. ^ Apg 2,2
  3. ^ Rhabanus Maurus. Hymntime.com. Besøkt 17. mai 2010.
  4. ^ CATHOLIC ENCYCLOPEDIA: Veni Creator Spiritus. Newadvent.org (1. oktober 1912). Besøkt 17. mai 2010.
  5. ^ Aftenposten: «Pinsen – den glemte høytiden» (10. mai 2008)
  6. ^ Om forslaget se dokumentene det vises til her og her. Regjeringen gikk i statsbudsjettet (salderingsproposisjonen) for 1993 inn for å omgjøre Kristi himmelfartsdag fra helligdag til arbeidsdag, men på bakgrunn av Stortingets drøftelse av salderingsproposisjonen og Kirkens uttalelser la Regjeringen i stedet frem forslag om å omgjøre annen pinsedag.
  7. ^ Lov om helligdager og helligdagsfred § 5
  8. ^ Forskrift om kringkasting § 3-3
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Pentecost – bilder, video eller lyd