Stigmata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En ung padre Pio viser sine sårmerker

Stigmata er i kristen, og særlig katolsk, forstand sår på ett eller flere av de steder på kroppen hvor Kristus ble såret i forbindelse med korsfestelsen, dvs naglene sår på hender og føtter, i siden etter spydet, samt i pannen etter tornekronen.

Stigmata kan komme spontant hos enkeltpersoner, uten noen annen påviselig grunn enn en sterk religiøsitet, gjerne konsentrert om Jesu lidelse, enten på et psykologisk eller på et trosmessig plan. Disse kalles å være stigmatiserte. Ofte kan det komme blod fra sårene som ikke lar seg helbrede etter medisinsk behandling. I tillegg kan de ha smerter, særlig på fredager og på andre dager som har tilknytning til Kristi lidelse.

Siden Frans av Assisi fikk Jesu sårmerker i 1224 skal det være 321 kjente tilfeller[1], alle katolikker og et flertall tilhører katolske ordener. Den mest kjente fra moderne tid er kapusinerpresten, Den hellige Pio av Pietrelcina (18871968), som ble grundig undersøkt av leger, uten at de kunne finne noen medisinsk forklaring på fenomenet. St. Pio fikk stigmata da han var 31 år og hadde dem i 50 år; de forsvant først rett før han døde. I St. Pios tilfelle slo legene fast at blodet han skilte ut gjennom sårmerkene var av en annen karakter enn vanlig blod, blant annet hadde det en parfymert, blomsterlignende lukt. Det var ingen knokkelskader eller tegn på betennelser eller verk i sårene.[2] Padre Pio ble helligkåret av pave Johannes Paul II 16. juni 2002.

Andre kjente stigmatiker er Therese Neumann, Gemma Galgani og det nyeste kjente tilfellet er Zlatko Sudac.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.newadvent.org/cathen/14294b.htm pkt 2
  2. ^ http://www.katolsk.no/biografi/padrepio.htm

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]