Evangeliene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Med evangeliene mener en vanligvis de fire bøkene i Det nye testamente (Evangeliet etter Matteus, Evangeliet etter Markus, Evangeliet etter Lukas og Evangeliet etter Johannes) som direkte omhandler Jesu liv og virke. Disse fire evangeliene har sine navn etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes, men er skrevet av ukjente forfattere. De fleste forskere idag regner med at de er skrevet i perioden mellom år 60 og 120. Evangeliet etter Markus regnes for å være det tidligste, og man regner med at Lukas og Matteus hadde Markus som en av sine kilder når de skrev sine evangelier (også brukt som kilde av Matteus og Lukas er Quelle). Fordi det er mye felles stoff i Markus, Matteus og Lukas kalles disse for de synoptiske evangeliene.

Evangeliet etter Johannes regnes som det seneste, og skiller seg noe fra de tre andre både i form og i ordvalg. Men felles for alle de fire evangeliene er at de fokuserer på Jesu sitt virke de siste årene, fra han lot seg døpe av Døperen Johannes, og til han ble korsfestet under Pontius Pilatus. Tyngdepunktet i alle fire evangeliene ligger på Jesu siste dager i Jerusalem og hans død. Alle de fire evangeliene inneholder beretninger om at Jesus viser seg for disiplene etter sin død.

Det er også noen som mener at evangeliene ble skrevet før denne tid, at Markus evangelium ble skrevet allerede ca. 40 år etter Kristus, og at de andre er skrevet i tiårene etter.

[rediger] Evangelier utenfor Bibelen

I tillegg til de fire evangeliene vi finner i Bibelen har man også noen andre evangelier som ikke kom med i Det nye testamentet. Disse ble utelatt fordi de ikke var i bruk i den første kristne menighet eller fordi de ikke kunne knyttes til en av apostlene.

[rediger] Ordet «Evangeliet»

Evangeliet er vanligvis betegnelse på det sentrale kristne budskapet om Guds nåde og tilgivelse for Jesu Kristi skyld, jf. kristendommen. Ordet evangelium er gresk og betyr godt eller gledelig budskap.

Evangelisk settes ofte i motsetning til lovisk. Hensikten er å få frem motsetningen mellom den ufortjente gave fra Gud i evangeliet og de krav om prestasjoner som skrevne og uskrevne lover stiller til menneskene.

I andre sammenhenger brukes ordet evangelisk om trossamfunn som tar avstand fra pavedømmet i den romersk-katolske kirke, jf. Verdier i evangelisk-luthersk religion i Norge.

[rediger] Mer om evangeliene

De fire evangeliene danner grunnlaget for historier om Jesu liv. Budskapet til evangelistene er å forkynne troen på den levende Jesus som hadde stått opp fra de døde. Evangeliene er plassert først i Det Nye Testamentet og sikre kilder sier at fortellingene er skrevet ned mellom år 70 og år 100. Markus, Matteus, Lukas og Johannes er de fire forfatterne.

Evangeliet etter Matteus, er det som står først i Det Nye Testamente. De fleste antar at evangeliet er nedskrevet rundt år 80. Verket har blitt sterkt preget av at det er blitt til i et jødisk samfunn. Matteus beskriver Jesus som den store læreren - en ny Moses.

Markus var den første som begynte arbeidet med å fortelle om Jesu liv. Evangeliet etter Markus ble trolig skrevet ned rundt år 70 og er det korteste evangeliet. Markus legger vekt på å formidle at Jesus virkelig er Messias, den frelseren jødene ventet på. En ting som er spesielt med Markus sitt verk, er at i stedet for si hva Jesus sier så forteller Markus hva han gjorde.

Lukas' evangelium er det lengste av de fire evangeliene, og er trolig skrevet i 80-årene. Lukas hadde en god utdanning og han skriver sin fortelling omtrent som de andre historiske fortellinger som ble skrevet på den tiden. Lukas legger mest vekt på den kjærligheten Jesus viste ovenfor de fattige, de syke og de utstøtte i samfunnet.

Evangeliet etter Johannes er skrevet helt i slutten av det første århundre. Dette verket skiller seg veldig ut fra de 3 andre evangeliene. Johannes har laget et mer filosoferende evangelium enn de tre andre.