Baptisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Artikkelen inngår i serien om Protestantisme  |
| Reformasjonen (1600-tallet) |
|
Reformasjonskirker (Europa) Protestantiske bevegelser Lutherdom (Tyskland) Kalvinisme (Sveits) Huguenottene (Frankrike) Mennonittene (Nederland) Presbyterianisme (Skottland) |
| Etterreformatoriske kirkeretninger |
|
Baptisme (USA) Evangelikalisme (USA) Metodisme (England) |
| Norske protestantiske kirker |
Baptisme er en kristen trosretning som har utgått fra protestantismen, som oppsto på 1500-tallet.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse
Det finnes tre sentrale teorier om opprinnelsen til baptismen.
[rediger] Johannes-Jordan-Jerusalem teorien.
Denne går tilbake til Johannes døperen. Helt siden da skal det ha fantes baptister. Den første menighet i Jerusalem skal således ha vært baptister. Baptismen skal så ha blitt videreført gjennom en slags baptistisk menighetssuksesjon. Det er imidlertid omtrent umulig å påvise noe slikt på historiske premisser. Teorien er imidlertid populær blant baptister. En variant er at man fastholder at urmenigheten var baptistisk men at det så inntrådte et forfall der man forlot det baptistiske menighetsideal. Første skritt i gjenoppdagelse av den rette menighetsordning ble så gjort med de såkalte valdenserne (fra ca 1200), men de praktiserte ikke troendes dåp.
[rediger] Anabaptistteorien
Opprinnelsen til baptistene, skal etter denne teorien, være å finne i døperbevegelsene på reformasjonstiden, de såkalte anabaptister, dvs gjendøpere ut fra et ord satt på dem av de som praktiserte barnedåp. Fenomenologisk er det slektskap mellom dagens baptister og døperne som oppstod i kjølvannet ved reformasjonen under ledelse av Ulrich Zwinglis i Sveits. Det er vanskelig å finne en ubrutt historisk linje fra anabaptistene til de senere baptister. Noen mener en slik linje finnes gjennom kontakten mellom de hollandske anabaptistene og de engelske separatister, men ingen av disse engelskmenn ble døpt av anabaptistene og noe kirkefellesskap eksisterte ikke. Antagelig må man derfor si at den tredje teorien, som tar utgangspunktet nettopp i de engelske separatister, er det som er den beste teorien.
[rediger] Engelske separatister
Bakgrunnen for separatistene finner vi i de britiske puritanernes forsøk på å reformere Church of England. Separatistene trodde ikke dette var mulig, og dannet derfor egne, separate, menigheter. Menigheten besto av de som hadde inngått en pakt med Gud. Etterhvert mente de også at en ”korrekt” menighet besto av de som hadde latt seg døpe og forene med Kristus og resten av menighetsfellesskapet. Man mente med dette at man slett ikke skapte noe nytt, men gjenoppdaget og iverksatte den læren som sto i det nye testament. Man kan kalle det før ”Gammel lære i ny drakt”.
[rediger] Særpreg
Det som særpreger baptismen er personlig tro, voksendåp og frihet. Baptistene mener at den som tror på Gud og Jesus, skal selv av fri vilje ha valgt å tro på dem. De viser til at de første kristne, apostlene, hadde valgt å tro på Jesus av egen vilje. De hadde bekjent en personlig tro, altså tatt et standpunkt selv. Av den grunn har baptistene forkastet barnedåpen, og innført voksendåp. Dette er for at den som døpes selv skal kunne være bevisst sitt religiøse valg.
Ut fra dette prinsippet om å bekjenne en personlig tro, mener baptistene at alle mennesker skal ha full religionsfrihet. De er også opptatt av tanke- og ytringsfrihet. Et annet viktig moment er at hver baptistmenighet styrer seg selv, med et demokratisk råd som øverste organ. Baptistene er aktive innenfor sosialt arbeid, arbeid for sosiale rettigheter og kampen for trosfrihet. Et eksempel er den kamp som Martin Luther King jr. førte borgerrettigheter for svarte i USA på 1950- og 1960-tallet.
[rediger] Utbredelse
I dag finnes det rundt 100 millioner baptister i verden, hvorav 10 307 (2007) bor i Norge. De fleste baptister lever i USA, og det er spesielt svarte afroamerikanere som tilhører baptismen. De svarte i USA var opprinnelig fattige slik at baptismen er en trosretning som først og fremst har fattige og middelklassen i sine menigheter. Det er jevn fordeling mellom menn og kvinner. Kvinner fikk tidlig tillitsverv og er også sosialt aktive innenfor baptismen. Baptismen er det største protestantiske samfunnet i USA, men i resten av verden er ikke baptistsamfunnene tilsvarende dominerende.
Mange av kirkene følger en ordning hvor de enkelte menighetene har stor grad av selvstendighet, men mange av dem er også videre organisert i større unioner, hvorav en av de mest kjente - og det største - er Southern Baptist Convention i USA. Baptistene har satt sitt preg på kulturen flere steder i Statene.
I Norge er baptistene representert ved Det Norske Baptistsamfunn samt enkelte uavhengige menigheter.
