Gregor VII
| Gregor VII Gregorius |
|||
|---|---|---|---|
![]() |
|||
| Født | 1020/1025 Sovana, Toscana |
||
| Død | 25. mai 1085 Salerno |
||
| Dåpsnavn | Hildebrand | ||
| Valgt | 22. april 1073 | ||
| Innsatt | 22. april 1073 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | 1606 | ||
| Festdag | 25. mai | ||
| Forgjenger | Alexander II (pave) | ||
| Etterfølger | Viktor III | ||
|
Se også liste over paver
|
|||
Gregor VII (født Hildebrand av Sovana (italiensk: Ildebrando di Soana) ble valgt til pave i 1073 og satte igang arbeide for å fremme pavedømmets makt.
Navnevalget Gregor skyldes ifølge mange kilder Hildebrands ønske om å gi oppreisning til Gregor VI, som var blitt avsatt noen tiår tidligere i forbindelse med anklager fremført av keiseren. Men det kan også være at Hildebrand vel så meget, eller primært, hadde Gregor den store i sine tanker. [1]
Det var strid om hvem som skulle utnevne biskoper, og Gregor mente at kirken selv skulle ha dette ansvaret. Den tyske keiseren Henrik IV motsatte seg dette og beskyldte Gregor for «å ikke være pave, men en falsk munk», og Henrik krevde videre at Gregor skulle trekke seg fra pavestillingen. Striden endte med at Gregor VII lyste Henrik IV i bann.
I denne situasjonen valgte Henrik en taktikk som sette Gregor midlertidig ut av spill. Han reiste til Canossa i Nord-Italia og bad om syndforlatelse, og det kunne ikke paven nekte en angrende synder. I 1080 marsjerte Henrik mot Roma, tok byen og sette inn en motpave, som straks kronet han til keiser.
Striden om retten til å sette inn biskoper blir kallet investiturstriden, og den ble ikke løst før ved konkordatet i Worms i 1122.
Se også [rediger]
Referanser og fotnoter [rediger]
- ^ Bernd-Ulrich Hergemöller: Die Geschichte der Papstnamen, Münster: Verlag Regensberg 1980, s. 59
Custling Katleen C.: Reform and the papacy in the eleventh century, Manchester university press, 2005.
| forgjenger: Alexander II |
Pave (liste over paver) |
etterfølger: Viktor III |
