Diakon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En diakon er opprinnelig en ordinert person i en kristen kirke, i rangordningen plassert under prest og biskop. I enkelte protestantiske kirker har man diakoner, men de er ikke ordinert. Det finnes også kvinnelige diakoner i enkelte kirker; disse har tradisjonelt blitt kalt diakonisser.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ordet diakon kommer fra gresk διάκονος (diakonos), som betyr tjener. Det blir i Apostlenes gjerninger (kap. 6) brukt om syv menn som ble utvalgt for å ta seg av hjelp til menighetens medlemmer og administrative oppgaver. Hjelp til fattige og trengende i en kristen menighet omtales derfor ofte som diakoni. I Romerbrevet 16,1 beskrives den første menighetsdiakon, eller på gresk διάκονον τῆς ἐκκλησίας (diákonon tes ekklesías), nemlig Føbe fra Kenkrea.

Forskjell mellom kirker[rediger | rediger kilde]

I den katolske kirke, den ortodokse kirke, de orientalske ortodokse kirker og den anglikanske kirke er diakonene ordinert, mens det i de protestantiske kirker varierer om de er ordinert eller ikke. Deres oppgaver er i stor grad sammenfallende, men det er et noe forskjellig fokus på hva som er det sentrale i embetet.

Den katolske kirke[rediger | rediger kilde]

I Den katolske kirke er diakonene ordinert, og kun menn kan ordineres. En debatt om kvinnelige diakoner pågår.[1]

Det finnes to typer katolske diakoner: «Vanlige» og permanente. De førstnevnte er normalt prestestudenter, som blir diakonviet en viss tid før prestevigselen. Embetet er da av midlertidig karakter, ettersom det forventes at de vil bli presteviet. Enkelte avstår fra prestevigsel, og kan da fortsette som permanente diakoner. De permanente diakoner er menn som ønsker å gjøre en spesiell tjeneste i kirken, men som ikke føler at de har et prestekall. Gifte menn kan ordineres til permanente diakoner, men en mann som er ordinert til diakon kan ikke senere gifte seg. Den permanente diakoni var i lang tid svært lite utbredt, men etter Andre Vatikankonsil har den fått et oppsving.

Diakonene har egne oppgaver i liturgien, der de assisterer presten ved alteret. De har en egen liturgisk drakt, dalmatika, og bærer tradisjonelt stola skrått over brystet i stedet for hengende rett ned slik prestene har den. De kan forrette ved ektevigsel og dåp, men kan ikke høre skriftemål eller konfirmere.

Det er lang tradisjon for at diakonene har et spesielt ansvar for hjelp til fattige og trengende.

Ortodokse kirker[rediger | rediger kilde]

Hovedoppgaven til diakoner er liturgiske funksjoner, som å assistere presten ved alteret, å insensere menigheten og ikonene og å lede de troende i bønn. Gifte menn kan ordineres, men ordinerte diakoner kan ikke senere gifte seg.

Den anglikanske kirke[rediger | rediger kilde]

Det anglikanske diakonembetet er svært likt det katolske, og anglikanske diakoner er i stor grad engasjert i arbeidet for trengende. De kan være gift, og kan også gifte seg etter ordinasjonen, i likhet med anglikanske prester.

Protestantiske kirker[rediger | rediger kilde]

Det varierer fra en kirke til en annen om diakonene er ordinert eller om de bare utnevnes av menigheten. I Den norske kirke ansettes diakoner av de enkelte menigheter, og er normalt vigslet. Reglementet sier at man kan bli diakon hvis man oppfyller ett av følgende krav:

  • Mastergrad med bachelor i helsefag, sosialfag eller pedagogikk og mastertillegget i diakoni
  • Teologisk embetseksamen og praktisk-kirkelig utdanning med hovedvekt på diakoni
  • Annen jevngod utdanning eller praksis

I Norge har det vært drevet diakonutdanning ved Diakonhjemmet i Oslo siden 1890. I dag finnes det diakonale utdanningstilbud ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Menighetsfakultetet, Diakonhjemmet Høgskole, Lovisenberg diakonale høgskole, Høyskolen Diakonova og Diakonissehjemmets høgskole.

Siste Dagers Hellige[rediger | rediger kilde]

Diakonatet er det laveste embete i mormonernes prestelige hierarki. Det er en del av det såkalte aronittiske prestedømme.

Troende gutter ordineres normalt til diakoner når de fyller 12, dersom biskopen finner dem egnet. Hovedoppgaven er å dele ut sakramentet på sakramentsmøtene. Ved 14 års alder blir diakoner normalt ordinert til neste trinn, lærer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kvinnelige diakoner «ikke lenger et tabu», katolsk.no 30. april 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]