Frelsesarmeen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frelsesarmeen
Frelsesarmeen
Hovedgren Protestantisme
Grunnlagt 1865
Grunnlegger Catherine og William Booth
Utgått fra Metodistkirken
Leder Generalen
Antall medlemmer 17 145 aktive offiserer, 9 184 pensjonerte, rundt 100 000 andre ansatte og cirka 4,5 millioner frivillige (2010)
Hvor Hele verden
Sakramenter Har ingen sakramenter

Frelsesarmeen (fra engelsk The Salvation Army) er et kristent kirkesamfunn som tilbyr omsorg for hele mennesket gjennom «suppe, såpe og frelse». Frelsesarmeen ble grunnlagt av ekteparet Catherine og William Booth i London 1865 under navnet Christian Mission. Begrepet Salvation Army, på norsk Frelsesarmeen, ble tatt i bruk i 1878).

Denne ble statert i Norge den 22. januar 1888 av Hanna Ouchterlony. Den første menigheten ble grunnlagt i Kristiania (Oslo), den andre i Arendal.

Øverste leder for Frelsesarmeen Norge, Færøyene og Island er kommandør Clive Adams som tiltro 1. november 2010. Frelsesarmeens verdensleder er general André Cox som tiltrådte 3. august 2013.[1]

Frelsesarmeen i Norge ble offentlig godkjent som eget trossamfunn i 2005.

Frelsesarmeens begynnelse - internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Frelsesarmeen ble startet i Øst-London i 1865 som en evangelisk vekkelsesbevegelse. Grunnleggerne Catherine og William Booth hadde bakgrunn fra Metodistkirken, men brøt med disse og startet sitt eget arbeid blant mennesker som ikke ble nådd av tradisjonelle kirkesamfunn. Herunder fattige, alkoholikere, prostituerte og kriminelle. I starten kalte de seg Christian Revival Association. De ville opprinnelig ikke starte en egen menighet, men hjelpe folk inn i eksisterende menigheter. Men de nyomvendte ville ikke forlate Catherine og William Booth og de kristne kirkene ville ikke ta dem til seg. Derfor så ekteparet Booth seg nå nødt til å starte sitt eget arbeid for de nyeomvendte. Fortsatt ville de ikke starte en ny kirke eller menighet så de kalte seg nå East London Christian Mission. Først da arbeidet startet utenfor Øst-London kalte de seg Christian Mission.

Den kristne misjon drev ett godt arbeid og mange var nysgjerrige på dem. Catherine Booth var teologen og William Booth var organisatoren. Begge var de særs gode forkynnere. Mange av dem som sluttet seg til Den kriste misjon var med å forme den. Blant disse første salvasjonistene nevner vi George Scott Railton, som var William Booths første sekretær og senere Frelsesarmeens første kommandør. Elija Cadman som var tidligere skorsteinsfeier, Frederick de Latour Tucker, som senere ble gift med Booths datter. Elwin Oiphant var prest i den engelske kirke og John Lawley reiste sammen med William Booth på mange av hans evangeliseringskampanjer verden over. Av kvinnene kan vi nevne Mildred Duff den som skrev en mengde bøker og skrifter, hvor flere er oversatt til norsk. Alle barna til Catherine og William Booth gjorde en stor innsats. Spesielt Emma Booth-Tucker og Kate Booth. Det gjorde også Bramwell Booth, som var Williams nærmeste medarbeider. Bramwell ble senere Frelsesarmeens andre verdensleder.

I 1878 forandret de igjen navn til The Salvation Army som er bevegelsens navn idag . Ganske snart utviklet Frelsesarmeen en militær oppbygging, ett eget militært språk, og de begynte å bruke uniform og militære titler. William Booth hadde vært generalsekretær, men ble nå General.

Frelsesarmeen ble i sin tid ansett som den største kristne vekkelsen verden hadde sett. I løpet av sitt liv startet William Booth 1000 menigheter i Storbritannia og organisasjonen spredte seg over hele verden. I Norge startet Frelsesarmeen ca. 100 menigheter i løpet av 30 år.

Frelsesarmeens begynnelse - Norge[rediger | rediger kilde]

Wilhelm Peters's Stormangrep på fiskerlandsby fra 1895 viser Frelsesarmésoldater i Son
Frelsesarmeens hovedkvarter i Oslo

Det nittende århundre var preget av mange store vekkelser. Den norske kirke var fram til dette enerådende, men på denne tiden kom en rekke kristne «vekkelser» over landet. Den haugianske vekkelsen med Hans Nielsen Hauge hadde stor innflytelse, men også Brødremenigheten og Hernhutherne hadde stor fremgang. Konventikkelplakaten ble opphevet i 1849 og dette åpnet for at frikirkelige, lutherske kirkesamfunn fritt kunne utøve sin virksomhet i Norge.

I 1855 startet baptistene sin første menighet i Norge og i 1860 fulgte metodistene etter. 1870-årene var preget av flere store vekkelser som hadde sitt utgangspunkt i England og USA. Et sterkt innslag var den svenske predikanten og forkynneren Carl Olaf Rosenius (1816–1868).

Første gang Frelsesarmeen er nevnt i Norge, er i «Luthersk Ugeskrift» 11. oktober 1879. Norske prester ble her advart mot denne nye sekten som var startet i England. Generelt sett var motstanden mot Frelsesarmeen stor fra Statskirkens prester[2]

I slutten av 1880-årene ble det i Kristiania dannet en liten gruppe kristne som kalte seg «Den kristne Allianse», som jobbet for sjelens frelse. Gruppens mest kjente medlemmer var bokhandler Hubert, urmaker Gerrar, postmester Jørgensen og garvemester P. Th. Halvorsen. Rykte om Frelsesarmeen nådde dem og andre. Halvorsen startet sammen med en liten gruppe med egne møter under valgspråket «Blod og ild». Det ble tatt kontakt med Hanna Ouchterlony i Stockholm med ønske om at hun skulle starte Frelsesarmeen i Norge. Hun sendte i 1887 derfor stabsoffiser A. G. Segersteen til Norge for å rekognosere. Segersteeen fikk raskt kontakt med «Den kristne Allianse». På en samling med disse i august 1887, bad Segersteen om at Gud måtte gi Frelsesarmeen ett hus i Oslo. Halvorsen bevilget en tomt på Grønland 9 i Kristiania, og byggingen av et hus for Frelsesarmeen var raskt i gang.

Søndag 22. januar 1888 sto lokalet på Grønland ferdig til den offisielle åpningen av Frelsesarmeen i Norge. Troppene som skulle beseire det norske folk, var tallmessig langt fra imponerende: åtte personer utgjorde hele styrken. Det er imidlertid karakteristisk at halvparten av disse åtte var kvinner, med Hanna Ouchterlony som leder. Da hun året før besøkte England ble hun forfremmet til kommandør, og var den første kvinnen utenom Booth-familien som fikk denne rangen. Videre var kommandør George Scott Railton, stabsoffiser Segersteen og løytnant Amalie Olsen, kaptein Ludvig Dybing, fru Jeanna Corneliussen og stabskaptein og fru Orsborn.

På åpningsmøtene var lokalet sprengt til bristepunktet. Folk var nysgjerrige på den nye bevegelsen som var kommet til landet. Folk som fikk se offiserene, utbrøt;

Sitat Se på de rare hattene Sitat
Sitat De har røde bånd på luene, de er sikkert tyske musikanter Sitat
Sitat Sannelig, det er The Salvation Army Sitat
– Sa sjøfolk som allerede hadde møtt Frelsesarmeen ute i verden

De første møtene fikk stor mediadekning. Kritikken i avisene var forskjellig: «Møtene gikk slag i slag med sang, taler, bønner og atter sang, uten spor av liturgisk orden». «Som en farse som må feies av med liv og fart for å kunne gjøre lykke». «Å dømme etter stemningen i går, vil det antakelig ikke være lenge før det blir stiftet et norsk hovedkvarter».

Frelsesarmeen spredte seg raskt, noe som var helt i tråd med salvasjonistenes optimistiske motto: «Norge for Kristus».

Det første korpset utenfor Kristiania ble åpnet i Arendal den 11. mars samme år. Deretter fulgte Kongsberg, Horten, Drøbak, Hønefoss, Drammen og Kongsvinger. Allerede første året ble det opprettet ti korps i Norge og det var ca. 30 offiserer. Mottakelsen var noe blandet. I Drammen var tilstrømmingen så stor at en måtte ha hjelp av politiet for å holde ro og orden i folkemengden. I Bergen var det steinkasting; en gang ble samtlige 144 vindusruter i lokalet knust. Rapporter som kom inn kunne fortelle: «Seiren er vår. Halleluja. Men djevelen raser slemt. Stein kastes inn gjennom vinduene, men andre ‘steiner’ blir slynget ut fra plattformen, og det ser ut som disse treffer bedre. For 29 sjeler ved korset er frukten av åtte dagers kamp. Djevelen skal lide nederlag!».

Flere steder hadde en moro med å slukke lysene mens møtet pågikk. Et annet sted ble ovnen sprengt i stykker med dynamitt. Men frelsesfolket lot seg ikke slå ut. Selv om myndighetene ofte grep inn for å stanse friluftsmøter, trosset offiserene og soldatene all motstand. Noen ble fengslet fordi de brøt reglementet, men frelseskrigen gikk fram. Mange ble frelst, soldater ble innvidd og tallet på offiserer økte.

Othilie Tonning, slumsøster i Norge

Ved Frelsesarmeens 25-årsjubileum var det åpnet 93 korps i landet. I løpet av jubileumsåret 1913 ble det holdt 60 000 møter for barn og voksne. Tre og en halv million mennesker var tilstede på disse møtene. Nesten 7000 ble frelst. Ved jubileet fikk Frelsesarmeen stor anerkjennelse for sitt arbeid. Sognepresten i Vestre Aker kirke sa: «Frelsesarmeen har vist oss Guds makt til å skape levende mennesker. Jeg takker Gud for de fine strenger som er brakt til å klinge ekte og rent. Et vitnesbyrd om hvilken makt det er i det Gud får gjøre levende. Kjære Frelsesarme! Dere har på en praktisk måte vist hva det er å være en kristen. Glem aldri den hellige arv som ble skjenket dere».Den aller første nordmann til å lede Frelsesarmeen i Norge ble kommandør Joachim Myklebust,en av pionerene i Frelsesarmeen i Norge. Han fikk den vanskelige jobben å lede organisasjonen gjennom krigsårene 1940-1945.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Frelsesarmeens internasjonale hovedkvarter i Queen Victoria St., London

Frelsesarmeens øverste leder på verdensplan er Generalen. Generalen velges av Det høye råd som er en samling arméledere fra hele verden. Generalens hovedkontor er i London, og i samme bygning er kontorene til stabssjefen og de internasjonale sekretærene. Stabssjefen er nestkommanderende, mens de internasjonale sekretærene har ansvar for hver sin del av verden. De har nesten daglig kontakt med landene innenfor sitt område. Generalens råd, «The Advisory Council to the General» gir veiledning på forskjellige spørsmål.

Frelsesarmeen deler arbeidet inn i fem soner som igjen er delt inn i territorier med territorialledere. Et territorium består av enten et land, en del av et land (Australia og USA er for eksempel delt inn i flere territorier), eller flere land organisert innunder en territorialleder. Lederen for territoriet Norge, Island og Færøyene er kommandør, og har sitt hovedkvarter i Oslo.

Norge, Island og Færøyene territorium er delt inn i syv divisjoner; Island og Færøyene divisjon, Nord-Norge divisjon (Nordland, Troms og Finnmark), Nordre divisjon (Trøndelag, Møre og Romsdal), Opplandske divisjon (Oppland, deler av Akershus, Hedmark), Vestre divisjon (Rogaland, Hordaland, Agder, Sogn og Fjordane), Østre divisjon (Telemark, Buskerud, og Vestfold) Sentraldivisjonen (Oslo, Akershus, Østfold). Hver divisjon har sin divisjonssjef og et divisjonshovedkvarter.

Frelsesarmeen driver i dag sin virksomhet i 124 land.[3] og er verdens nest største formidler av sosial hjelp, etter FN. I 2006 ble det brukt 2,6 milliarder dollar på å hjelpe mer enn 30 millioner mennesker, hovedsakelig i Afrika, men også mange andre steder i verden.

Frelsesarmeen har i 2008 17 290 aktive offiserer, 8 760 pensjonerte, rundt 100 000 andre ansatte og cirka 4,5 millioner frivillige.[3]

Frelsesarmeen er en organisasjon i stadig vekst i Afrika, Asia, Nord- og Sør-Amerika og Russland. I Vest-Europa har organisasjonen imidlertid gått tilbake. I Norge har Frelsesarmeen gått mye tilbake de siste årene, men utviklingen har nå stagnert.

Frelsesarmeen hadde i 2009 en samlet omsetning på 1 047 904 308 kroner, det er en økning på ca. 24 millioner fra året før. Årsregnskapet viste et positivt resultat på ca. 1,5 millioner.[4]. Hvert år gis det ut en rapport («Year Book») med statistikk fra det foregående året.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Frelsesarmeens spredning

Tro og lære[rediger | rediger kilde]

Frelsesarmeens trosartikler

  1. Vi tror Det gamle og Det nye testamentet i Den hellige skrift er inspirert av Gud, og at bare de gir den guddommelige rettesnoren for kristelig tro, lære og liv.
  2. Vi tror det er bare en Gud, som er absolutt fullkommen, som har skapt, oppholder og styrer alle ting og er det eneste rette formålet for religiøs tilbedelse.
  3. Vi tror det er tre personer i guddommen: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. De er ett i vesen og like i makt og ære.
  4. Vi tror at i Jesu Kristi person er guddommelig og menneskelig natur forent, så han er både virkelig og sann Gud og virkelig og sant menneske.
  5. Vi tror de første foreldrene våre ble skapt i en uskyldstilstand, men at de ved ulydigheten sin tapte renheten og lykken. Som følge av fallet deres er alle mennesker blitt helt igjennom fordervede syndere og således gjenstand for Guds vrede.
  6. Vi tror den Herre Jesus Kristus ved sin lidelse og død har tilveiebrakt forsoning for hele verden, så alle som vil kan bli frelst.
  7. Vi tror anger for Gud, tro på vår Herre Jesus Kristus og gjenfødelse ved Den Hellige Ånd er nødvendig for å bli frelst.
  8. Vi tror vi blir rettferdiggjort av nåde ved å tro på vår Herre Jesus Kristus, og at den som tror, har vitnesbyrdet om det i seg selv.
  9. Vi tror en stadig må lyde og tro på Kristus for å forbli frelst.
  10. Vi tror alle troende har rett til å bli «hellige» ... helt igjennom, og at «ånd, sjel og legeme» kan bli «bevart uskadd, så dere kan være uklanderlige når vår Herre Jesus kommer» (1. Tess. 5, 23).
  11. Vi tror sjelen er udødelig, at legemet skal stå opp igjen, at det blir holdt en alminnelig dom ved verdens ende, at de ugudelige går evig fortapt, og at de rettferdige blir evig salige.

Frelsesarmeens internasjonale erklæring

  • Frelsesarmeen er en internasjonal evangelisk bevegelse, en del av den universelle kristne kirke.
  • Budskapet bygger på Bibelen
  • Tjenesten er motivert av kjærlighet til Gud
  • Oppgaven er å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering.

Sosialt arbeid - omsorg for hele mennesket[rediger | rediger kilde]

Det var ikke uten grunn at Frelsesarmeen startet i Øst-London. Denne delen av London hadde store problemer med rusmisbruk, prostitusjon og sosiale vanskeligheter. Frelsesarmeen så at mange av de prostituerte var helt nede i 11-12 årsalderen og fikk innført den seksuelle lavalder på 16 år. Dessuten startet Frelsesarmeen også de første arbeidsledighetskontorene og formidlet arbeid til arbeidsledige.

Som et resultat av dette var mange av de første «frelste» tidligere alkoholikere eller hadde annen brokete fortid. William Booth og Frelsesarmeen stilte strenge krav til sine nyomvendte. Blant annet skulle man sove med vinduet åpent om natten for å få frisk luft, og alle måtte gå en lang tur hver uke for å få mosjon. I det hele tatt var det en bevegelse som forandret folk, ikke bare deres Gudstro, men hele deres liv.

Et av William Booths motto var «Soup, soap and Salvation», eller «Suppe, såpe og frelse» på norsk. Og det skulle være i den rekkefølgen. Et menneske som ikke hadde mat tenkte ikke på Gud, det kjente bare sin sultne mage. Et menneske som var skittent turde ikke gå i en kirke. Når mennesket hadde fått dekket sine grunnleggende behov, kunne det bli frelst.

William Booth skrev også boken The darkest England and the way out. Boken skisserer en sosial plan for hvordan Englands sosiale problemer skulle løses. Boken var revolusjonerende i sin tankegang, og selv om store deler av boken aldri ble gjennomført, er den en del av pensum for sosialstudenter over store deler av verden i dag, blant annet i Sverige.

Frelsesarmeen har alltid drevet med sosialt arbeid og driver i Norge i dag en rekke tiltek der fokus er omsorg for hele mennesket. Blant annet drives lavterkeltilbud, botilbud og helsetjenester for rusmisbrukere, støtteprogram for barnefamilier, tiltak for å ivareta eldres psykososiale og ånedelige behov, institusjoner for barn og unge og mange andre sosialinstitusjoner. Mye av dette arbeidet får vi til takket være uvurderlig innsats fra frivillige. Fretex, som er en attføringsbedrift som skal bidra til at mennesker får arbeid gjennom arbeidsrettet rehabilitering, kompetansebygging og arbeidsformidling, er em deø av Frelsesarmeen. 10 prosent av bruktomsetningen i butikkene går til Frelsesarmeens øvrige sosiale arbeid. Et eventuelt overskudd holdes tilbake i bedriften for å bidra til å utvikle arbeidstreningsplassene videre.

Barne- og familievern Frelsesarmeens arbeid for utsatte barn og deres familier startet opp i 1907. Frelsesarmeens barne- og familievern [5] skal bidra til at barn, unge og familier får en kvalitativ god omsorg til enhver tid.

Barne- og familievernet består av barne-/ungdomsinstitusjoner, senter for barn og familier, familiekontakten "Home-Start" og ettervernstiltaket "Nesten Voksen". Vårt menneskesyn gjør at vi har et ressursorientert perspektiv i det faglige arbeidet. Alle våre institusjoner har løsningsfokuserte metoder hvor refleksjon og mestring er hovedelementene.

I tillegg til institusjonsdrift er det flere av institusjonene som også utfører tiltak på oppdrag fra kommunen.

Barnehager Frelsesarmeen driver flere barnehager [6]. Driften bygger på mer enn 100 års historie. Den første barnekrybben ble etablert allerede i 1894 og vår første barnehage, Solgry, åpnet i 1958.

Ettersøkelsesarbeid Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid har som mål å finne mennesker som er kommet bort fra familier og venner. Frelsesarmeen jobber profesjonelt med dette og har et stort nettverk over hele verden.[7] Dette arbeidet begynte i London på slutten av 1880-tallet i forlengelsen av Frelsesarmeens kamp mot hvit slavehandel og prostitusjon. I 1897 begynte man en tilsvarende virksomhet i Norge, blant annet som en følge av at mange familier mistet kontakten med barn og slektninger som utvandret til USA. I dag arbeider Frelsesarmeens ettersøkelsestjenete først og fremst med familiegjenforening. Det gjelder både i Norge og internasjonalt. I flere engelskspråklige land kalles tjenesten nå Family tracing.

Fengselsarbeid Frelsesarmeen [8] har drevet med fengselsarbeid siden 1920 da de fikk justisdepartementets godkjennelse til å gå inn i fengslene og besøke innsatte på cella. Frelsesarmeen har opparbeidet en unik kontakt og tillit til å møte straffedømte både i og utenfor anstalt.

Både ansatte og frivillige med ulik utdanning, yrkeserfaring og bakgrunn er besøkere. Ledelsen for fengselsarbeidet har utdannelse fra Frelsesarmeens offisersskole, helse- og sosialfaglig høyskoleutdannelse, og har bred erfaring med mennesker i vanskelige livssituasjoner.

Misjon og bistand Frelsesarmeens seksjon for misjon og bistand i Norge samarbeider med Frelsesarmeen i nærmere 40 land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa. Gjennom prosjekter innen utdanning, helse og hjelp til selvhjelp, samt støtte til lokal Frelsesarmé, fadderordning og nødhjelpsarbeid, er vi med og gir håp og verdighet til mennesker over hele verden.

Frelsesarmeen i Norge sendte ut sin første misjonær allerede i 1895. Det var kaptein Ludvig Andersen (død som major i 1930), som ble sendt ut til India. Hans sønn, Daniel Andersen (1906 - 1974) utdannet seg som lege og tjenestegjorde også i mange år i India. Norske frelsesoffiserer har vært misjonærer i flere land i Afrika (blant annet Sør-Afrika, Zimbabwe, Ghana, Nigeria og Kenya), i asiatiske land som India, Pakistan, Japan, Kina (før revolusjonen) og Indonesia og i flere sør-amerikanske land.

Rusomsorg Frelsesarmeens rusomsorg har i dag tilbud over hele landet. Rusomsorgens tilbud strekker seg fra lavterskeltilbud til botilbud til helsetjenester på et høyt faglig nivå. Mange av disse drives sammen med staten. Målgruppen er rusmiddelavhengige over 18 år som har behov for behandling, rehabilitering, omsorgs- og skadereduserende tjenester.[9]

Julegrytene Frelsesarmeens julegryter er en tradisjon[10] som innebærer at penger og julegaver samles inn i på steder der julegrytene står plassert. I over 150 byer og tettsteder er Julegryta å finne. Siden 1901 har julegrytene varmet dem som trenger det aller mest i samfunnet vårt. Gavene i grytene blir til varme vinterstøvler, mat, fyring og gode opplevelser året igjennom I 2011 ble det satt innsamlingsrekord for sjette året, med over 26 millioner kroner. [11]

Medlemskap[rediger | rediger kilde]

Man kan velge mellom ulike former for medlemskap i Frelsesarmeen.

Tilhørig er et mindre forpliktende, men fullverdig og likestilt medlemskap. Som tilhørig benytter man ikke uniform, men bekrefter at man regner Frelsesarmeen for å være sin menighet.

Soldater er frivillige medlemmer som inngår et forpliktende medlemskap, der man lover å leve etter Frelsesarmeens retningslinjer for tro og liv. Soldatløftet inneholder bl.a. Frelsesarmeens 11 trosartikler (se under). Soldater har anledning til å bruke Frelsesarmeens uniform, med blå skulderklaffer. Kalles også Frelsessoldat.

Frelsesarmeens Offiserskole i London

Offiserer er heltidsansatte som er utdannet ved Frelsesarmeens egen offiserskole. Disse gjør blant annet tjeneste som ledere for korps og institusjoner. Utdanningen er toårig, og i Norge, gjennomføres den ved Frelsesarmeens offisersskoleJeløy. Man må være soldat i Frelsesarmeen for å kunne søke på offiserskolen. Offiserer bærer uniform med burgunderfargede skulderklaffer.[12]

En frivillig er ikke medlem av Frelsesarmeen, men deltar i Frelsesarmeens arbeide.

Frelsesarmeen mener, som de fleste andre kirkesamfunn, at homofili strider mot Bibelens ord, og praktiserende homofile kan således ikke bli offiserer (pastorer) eller soldater (uniformerte medlemmer). Armeen er imidlertid åpen for at homofile kan være tilhørige (medlemmer), og alle homofile er velkomne til menighetenes møter og samlinger.

Frelsesarmeen er en totalavholdsorganisasjon, og således kan ikke folk som bruker rusmidler eller tobakk være verken offiserer (pastorer) eller soldater (uniformerte medlemmer).

Kvinnenes plass i Frelsesarmeen[rediger | rediger kilde]

Kvinners likestilte rett til å forkynne evangeliet og inneha lederposisjoner har vært et kjennetegn ved Frelsesarmeen helt siden starten.[13] Også da Frelsesarmeen "åpnet ild" mot Norge i 1888 var det en kvinne, svenske Hanna Ouchterlony, som gikk i front. Cathrine Booths betydning som teolog innen Frelsesarmeen var stor. William Booth var evangelisten som samlet de store skarene av ufrelste. Catherine Booth var den som i stor grad la grunnstenen for Frelsesarmeens teologi. Med pamfletten «Kvinners rett til å forkynne evangeliet» leverte hun ett av de første teologiske bidragene i en debatt som fremdeles pågår i enkelte kirkesamfunn.

Catherine ble aldri omtalt som «general» selv, og har i historien stort sett vært referert til som «armémoderen». Det er imidlertid liten tvil om at hennes innflytelse var like sterk som den hennes mann hadde. Ideologisk og teologisk betydde hun langt mer enn ham gjennom sine bøker og artikler, som alle er preget av en kvinne med en sterk intellektuell begavelse. Hun var også en betydelig taler, til tross for at hun som person var både sjenert og tilbakeholden. Hun var en av pådriverne for at Frelsesarmeen hadde full likestilling mellom kjønnene når det gjaldt pastortjenesten – offiserstjenesten. Kvinnelige pastorer var helt vanlig i Frelsesarmeen på 1800-tallet, og pionerene i en rekke land var kvinner. «Mine beste menn er kvinner», sa en gang William Booth.

Frelsesarmeens seremonier[rediger | rediger kilde]

Frelsesarmeen bruker ikke sakramenter (nattverd og dåp) som fysiske handlinger eller ritualer i sine møter. Bevegelsen har en spiritualistisk sakramentforståelse.

Barnevelsignelse Mange ønsker barnevelsignelse i Frelsesarmeen i tillegg til barnedåp eller navnefest andre igjen bruker barnevelsignelse i stedet for barnedåp eller navnefest. Barnevelsignelse er både for spedbarn og større barn. Verken barnet eller foreldrene behøver å være medlem av Frelsesarmeen for å benytte seg av dette tilbudet, og barnet blir heller ikke medlem av Frelsesarmeen gjennom barnevelsignelsen. Foreldrene velger selv om barnevelsignelsen skal finne sted på en vanlig gudstjeneste eller en familiegudstjeneste, og kan komme med ønsker om sanger og programinnhold. Foreldrene står fritt om de ønsker bønnefaddere for barnet eller ikke. Den lokale Frelsesarmémenigheten lover å be for barnet.

Begravelse Frelsesarmeen har hatt rett til å holde begravelser også før de ble eget kirkesamfunn. Det er da en offiser som forretter i begravelsen og bruker Frelsesarmeens seremonibok.

Bryllup Armé-bryllup. Fra sommeren 2005 har Frelsesarmeen full vigselsrett. Før denne tid kunne Frelsesarmeen holde festen, men ekteskapsinngåelsen måtte foretas ved en annen institusjon med vigselsrett, enten denne var kirkelig eller borgerlig.

Konfirmasjon Frelsesarmeen har et konfirmasjonstilbud som er åpent for alle, uansett bakgrunn og tro. Ved konfirmasjon i Frelsesarmeen forsterkes den unges forankring i det kristne fellesskapet. Før kalte man konfirmasjon i Frelsesarmeen for Ungdomsvelsignelse, men man har gått mer og mer bort fra dette.

Terminologi[rediger | rediger kilde]

I Frelsesarmeen har det utviklet seg en mengde ord og uttrykk som kan være vanskelig å forstå for utenforstående.

Felttog Et felttog er innenfor Frelsesarmeen en ekstrainnsats som en menighet (korps) gjør for å komme i kontakt med nye mennesker. Virkemidlene kan være møter, friluftsmøter, evangelisering, husbesøk mm.

Forfremmet til herlighet Som den siste trosartikkelen viser, tror Frelsesarmeen på et liv etter døden, og man bruker derfor uttrykket «forfremmet til herligheten» om en frelsessoldat som er gått bort. Uttrykket viser også at døden, innenfor Frelsesarmeen, ikke ansees for å være noe negativt, men noe å glede seg over, ettersom den avdøde nå er sammen med Gud.[14][15]

Frelseskrig Betegnelse på det arbeidet som William og Catherine Booth startet i Øst-London i 1865. Man skulle angripe nye land med evangeliet om Jesus Kristus med «kjærlighet som våpen».

Salvasjonist Salvasjonist er betegnelse på soldater og offiserer i Frelsesarmeen. Viser til at Frelsesarmeen på engelsk heter The Salvation Army.

Slumstasjon Avdeling i Frelsesarmeen som deler ut mat og klær til mennesker som har behov av det.

Frelsesarmeens symboler[rediger | rediger kilde]

Frelsesarmeen bruker en rekke symboler:

Skjoldet Historien til Frelsesarmeens røde skjold går tilbake til 1896, men det var først under første verdenskrig at det kom i vanlig bruk. Det er første gang omtalt i Frelsesarmé-magasinet All the World i juni 1917 med ordene «Skjoldet forteller om en åndelig kamp som varer så lenge som livet selv, og om at Gud gjennom Jesus er et skjold som frelser og bevarer oss gjennom alt.»

I løpet av de siste årene har skjoldet blitt etablert som Frelsesarmeens grafiske ansikt utad i stadig flere land. I Norge, Island og Færøyene ble det frelsesarmeens offisielle logo i 1997.

Kronen Frelsesarmeens krone, eller The Salvation Army Crest, er den internasjonale betegnelsen på våpenskjoldet som vi i Norge gjerne kaller kronen. Den ble opprinnelig designet av kaptein William Ebdon i 1878.

Frelsesarmeens krone symboliserer hovedpunktene i Frelsesarmeens lære:

  • den runde figuren – sola – står for Den hellige ånds lys og ild
  • korset i sentrum viser til Jesu kors
  • bokstaven F står for «Frelse»
  • sverdene representerer frelseskrigen
  • de syv kulene representerer evangeliets syv sannheter
  • kronen minner om herlighetens krone som Gud vil gi til alle som holder ut til slutt

Evangeliets syv sannheter:

  1. Det finnes én Gud som er hellig og allmektig
  2. Synden er brudd mot Gud og mennesker
  3. Syndens straff er rettferdig og evig
  4. Jesus Kristus har gitt oss frelse gjennom døden på korset
  5. Frelse tilbys alle mennesker
  6. Alle kristne har ansvar for å spre evangeliet
  7. Alle som holder ut i tro får en herlig belønning

Flagget

Frelsesarmeens flagg. Tegnet av Catherine Booth

Det første Flagget til Frelsesarmeen ble presentert av Catherine Booth i Coventry i 1878. Hun forklarte at den blodrøde fargen sto for Jesu blod som kjøpte oss fri; at det blå var Guds utvalgte symbol på renhet; og at solen representerer lys, varme og menneskenes liv. Mottoet «Blod og ild» («Blood and Fire») peker på Lammets blod og Den hellige ånds ild, som ble skildret i Apostlenes gjerninger 2:2-4.

Fire år senere ble solen endret til en stjerne, antakelig på oppfordring fra svigersønnen Frederick Booth-Tucker som arbeidet i India hvor solen var et viktig ikke-kristent symbol.

Idag brukes flagget mest i forbindelse med seremonier slik som barnevelsignelse og begravelse. Frelsesarmeen bryter også vanlige flaggskikker ved at deres flagg ikke skal tas ned om natten. «Frelsesfanen vaier». Det blir sagt at Frelsesfanen er det eneste flagget som vaier rundt hele kloden.

Litteraturliste[rediger | rediger kilde]

Annen relevant litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Commissioner André Cox Elected 20th General of the Salvation Army», The Salvation Army International, 3. august 2013.
  2. ^ Norsk Teologisk Tidsskrift nr.3. 2008
  3. ^ a b Se Salvationarmy.org: Countries where the Salvation Army is at work
  4. ^ [1]www.frelsesarmeen.no
  5. ^ Frelsesarmeens barne- og familievern
  6. ^ Frelsesarmeens barnehager
  7. ^ Ettersøkelsesarbeidet fra Frelsesarmeen.no
  8. ^ Frelsesarmeens fengselsarbeid
  9. ^ Frelsesarmeens rusomsorg i Norge
  10. ^ Oslojul i svart-hvitt
  11. ^ Frelsesarmeens julegryte
  12. ^ Offisersskolens hjemmeside
  13. ^ "Mine beste menn er kvinner"
  14. ^ Ordbok for Frelsesarmeen
  15. ^ Om Frelsesarmeens begravelser

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Salvation Army – bilder, video eller lyd


Forrige mottaker:
 Per Arne Dahl 
Vinner av Petter Dass-prisen
Neste mottaker:
 Gunnar Stålsett