Josef Blösche

Josef Blösche
Blösche under oppstanden i Warszawagettoen i mai 1943
Født		12. februar 1912 Friedland in Böhmen, Sudetenland
Død		29. juli 1969 (57 år) Leipzig, Sachsen
Troskap		Tyskland til 1945
Tjenestetid		1938–1945
Rang		Rottenführer
Enhet		Schutzstaffel
Militære slag		Andre verdenskrig
Utmerkelser		Krigsfortjenestekorset
Senere arbeid		Henrettet for krigsforbrytelser i 1969
Josef Blösche på Commons

Josef Blösche (født 12. februar 1912 i Friedland, død 29. juli 1969 i Leipzig) var soldat i Schutzstaffel (SS) og tjenestegjorde i Sicherheitsdienst som rottenführer under andre verdenskrig. Han tok del i likvidasjoner av sivilister og ble henrettet for krigsforbrytelser.

Bakgrunn

Blösche var født i Sudetenland av etniske tyskere, men dette området ble etter første verdenskrig overført til den nye staten Tsjekkoslovakia i henhold til Saint-Germain-traktaten. Han var fra en familie av bønder som i tillegg drev et lokalt vertshus. Han sluttet seg til NSDAP og SS i 1938 etter Tysklands innmarsj i Sudetenland og slik ble okkupert av Tyskland.

Andre verdenskrig

Fra oppstanden i den jødiske ghettoen i Warszawa i mai 1943. Bildet viser polske jødiske barn og kvinner og tyske soldater, med Blösche med maskinpistolen MP18

Han tjenestegjorde i ulike småjobber innen SS i Warszawa fra mars 1940. Fra august til oktober 1941 var han medlem i en Einsatzgruppe som likviderte sivilister i den okkuperte delen av Sovjetunionen. Deretter ble han underlagt Sicherheitsdienst (SD) og tjenestegjorde i vaktholdet av den jødiske gettoen i Warszawa sommeren 1942, da den store deportasjonen til tilintetgjørelsesleiren Treblinka begynte. I gettoen ble han fryktet for vilkårlige likvidasjoner og sin brutalitet.

Han er særlig kjent for å være avbildet ved siden av en liten jødisk gutt i mai 1943 i Warszawagettoen under oppstanden og ble gjennom dette berømte fotografiet et symbol på de tyske grusomhetene mot jødene i Polen.

Blösche fikk for sin innsats i å slå ned oppstanden Krigsfortjenestekorset.

Etter krigen

Da krigen sluttet, ble han satt i sovjetisk krigsfangenskap. Fra juli 1946 var han i en arbeidsleir i Vítkovice i Tsjekkia. Her ble han skadet i ansiktet under en arbeidsulykke, noe som medførte at han senere ikke ble gjenkjent. Han var arbeidsundyktig til juni 1947 og ble etterpå løslatt. Han dro til Urbach i Thüringen hvor familien hans hadde bosatt seg etter krigen. Han begynte et nytt liv som gruvearbeider i Øst-Tyskland uten å vekke oppmerksamhet.

Han ble senere gift og fikk to barn. Men i 1961 ble han angitt av en tidligere kollega fra SS under krigsforbrytersaken mot denne. Statsadvokaten i Hamburg fikk vite Blösches oppholdssted i mars 1962. Arrestordre ble utstedt 4. mai 1965, men uten å informere myndighetene i DDR. Først i april 1966 opplyste de vesttyske påtalemyndighetene DDR-statsadvokaten om saken. Til dette tidspunktet hadde Stasi etter uoffisielle informasjoner allerede begynt å undersøke Blösches fortid. Etter ny etterforskning ble Blösche arrestert i januar 1967. Han ble varetektsfengslet i Stasis sentrale varetektsfengsel i Berlin-Hohenschönhausen. I april 1969 ble han funnet skyldig i krigsforbrytelser. Han ble henrettet ved nakkeskudd på 29. juli 1969.