Josef Blösche

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Josef Blösche
Josef Blösche
Blösche under oppstanden i Warszawagettoen i mai 1943
Født 12. februar 1912
Østerrike-Ungarn Friedland in Böhmen, Sudetenland
Død 29. juli 1969 (57 år)
Øst-Tyskland Leipzig, Sachsen
Troskap Tyskland Tyskland til 1945
Tjenestetid 19381945
Rang Rottenführer
Enhet Flag Schutzstaffel.svg Schutzstaffel
Militære slag Andre verdenskrig
Utmerkelser Krigsfortjenestekorset
Senere arbeid Henrettet for krigsforbrytelser i 1969

Josef Blösche (født 12. februar 1912 i Friedland, død 29. juli 1969 i Leipzig) var soldat i Schutzstaffel (SS) og tjenestegjorde i Sicherheitsdienst som rottenführer under andre verdenskrig. Han tok del i likvidasjoner av sivilister og ble henrettet for krigsforbrytelser.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Blösche var født i Sudetenland av etniske tyskere, men dette området ble etter første verdenskrig overført til den nye staten Tsjekkoslovakia i henhold til Saint-Germain-traktaten. Han var fra en familie av bønder som i tillegg drev et lokalt vertshus. Han sluttet seg til NSDAP og SS i 1938 etter Tysklands innmarsj i Sudetenland og slik ble okkupert av Tyskland.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han tjenestegjorde i forskjellige småjobber innen SS i Warszawa fra mars 1940. Fra august til oktober 1941 var han medlem i en Einsatzgruppe som likviderte sivilister i den okkuperte delen av Sovjetunionen. Deretter ble han underlagt Sicherheitsdienst (SD) og tjenestegjorde i vaktholdet av den jødiske gettoen i Warszawa sommeren 1942, da den store deportasjonen til tilintetgjørelsesleiren Treblinka begynte. I gettoen ble han fryktet for vilkårlige likvidasjoner og sin brutalitet.

Fra oppstanden i den jødiske ghettoen i Warszawa i mai 1943. Bildet viser polske jødiske barn og kvinner og tyske soldater, med Blösche med maskinpistolen MP18

Han er særlig kjent for å være avbildet ved siden av en liten jødisk gutt i mai 1943 i Warszawagettoen under oppstanden og ble gjennom dette berømte fotografiet et symbol på de tyske grusomhetene mot jødene i Polen.

Blösche fikk for sin innsats i å slå ned oppstanden Krigsfortjenestekorset.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Da krigen sluttet, ble han satt i sovjetisk krigsfangenskap. Fra juli 1946 var han i en arbeidsleir i Vítkovice i Tsjekkia. Her ble han skadet i ansiktet under en arbeidsulykke, noe som medførte at han senere ikke ble gjenkjent. Han var arbeidsundyktig til juni 1947 og ble etterpå løslatt. Han dro til Urbach i Thüringen hvor familien hans hadde bosatt seg etter krigen. Han begynte et nytt liv som gruvearbeider i Øst-Tyskland uten å vekke oppmerksamhet.

Han ble senere gift og fikk to barn. Men i 1961 ble han angitt av en tidligere kollega fra SS under krigsforbrytersaken mot denne. Statsadvokaten i Hamburg fikk vite Blösches oppholdssted i mars 1962. Arrestordre ble utstedt 4. mai 1965, men uten å informere myndighetene i DDR.

Først i april 1966 opplyste de vesttyske påtalemyndighetene DDR-statsadvokaten om saken. Til dette tidspunktet hadde Stasi etter uoffisielle informasjoner allerede begynt å undersøke Blösches fortid. Etter ny etterforskning ble Blösche arrestert i januar 1967. Han ble varetektsfengslet i Stasis sentrale varetektsfengsel i Berlin-Hohenschönhausen. I april 1969 ble han funnet skyldig i krigsforbrytelser. Han ble henrettet ved nakkeskudd på 29. juli 1969.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Joe J. Heydecker: Das Warschauer Ghetto – Foto-Dokumente eines deutschen Soldaten aus dem Jahr 1941. dtv, ISBN 3-423-30724-2
  • Richard Raskin: A Child at Gunpoint. Aarhus University Press, 2004. (Das Buch nennt vier mögliche Identitäten für den kleinen Jungen aber nur die von J. B. für den SS-Mann)
  • Heribert Schwan, Helgard Heindrichs: Der SS-Mann. Leben und Sterben eines Mörders. Knaur 2003. ISBN 3-426-77827-0
  • Josef Wulf: Das Dritte Reich und seine Vollstrecker. München 1978, ISBN 3-598-04603-0
  • Joachim Jahns: Der Warschauer Ghettokönig, Dingsda-Verlag Leipzig 2009, ISBN 978-3-928498-99-9
  • Andreas Mix: «Das Ghetto vor Gericht. Zwei Strafprozesse gegen Exzeßtäter aus dem Warschauer Ghetto vor bundesdeutschen und DDR-Gerichten im Vergleich». I: Stephan Alexander Glienke, Volker Paulmann und Joachim Perels (utg.): Erfolgsgeschichte Bundesrepublik? Die Nachkriegsgesellschaft im langen Schatten des Nationalsozialismus. Wallstein Verlag Göttingen 2008, s. 319-345.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]