Gunnar Jahn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gunnar Jahn
Gunnar Jahn
Gunnar Jahn i 1946.
Født 10. januar 1883
Trondhjem, Norge
Død 31. januar 1971 (88 år)
Oslo, Norge
Ektefelle Martha Emily Larsen
Yrke Sosialøkonom
Parti Venstre
Norges sentralbanksjef
19461954
Forgjenger Nicolai Rygg
Etterfølger Erik Brofoss
Norges finansminister
1945
Regjering Gerhardsen I
Forgjenger Paul Hartmann
Etterfølger Erik Brofoss
Norges finansminister
19341935
Regjering Mowinckel III
Forgjenger Per Berg Lund
Etterfølger Adolf Indrebø

Gunnar Jahn (født 10. januar 1883 i Trondhjem, død 31. januar 1971 i Oslo) var en norsk sosialøkonom og jurist som hadde statsrådsposter (V) i to regjeringer og satt som sentralbanksjef i Norges Bank og en periode ledet den norske Nobelkomiteen. Jahn var videre også en fremtredende skikkelse i motstandskampen under andre verdenskrig.[1]

Gunnar Jahn var født i Trondhjem, men bodde det meste av sitt yrkesaktive liv i Oslo. Han var gift med kvinnesaks- og fredsforkjemperen Martha Emily Larsen.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Gunnar Jahns byste står utenfor det tidligere Norges Bank bygget, nå Museet for samtidskunst

Jahn ble cand.jur. i 1907 og ble cand.oecon. i 1909 ved Universitetet i Oslo. Han ble ansatt i Statistisk sentralbyrå i 1910. Etter å ha jobbet noen år i Rasjonaliseringsdirektoratet kom han tilbake til Statistisk sentralbyrå der han ble direktør i 1920. Samtidig som han var direktør der, jobbet han som lærer ved Oslo Handelsgymnasium og foreleser ved Universitetet i Oslo. Han var også finansminister i Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering et halvt år fra høsten 1934.

25. juni 193731. desember 1943 og 5. november 194531. desember 1966 var Jahn medlem av Nobelkomiteen. Han var komiteens viseformann 19401941 og overtok som formann etter avdøde Fredrik Stang d.y. 15. november 194131. desember 1943 og 5. november 194531. desember 1966.

Under 2. verdenskrig var Jahn medlem av Administrasjonsrådet i 1940. Jahn var også en viktig mann i Kretsen og var derfor med på «Grimelundsmøtene» på Grimelund gård. Som motstandsmann ble han i 1944 formelt en av lederne i Hjemmefronten. Samme høst ble han arrestert av tyskerne og sendt til Grini fangeleir. I rettsoppgjøret etter krigen markerte Jahn seg som en konsekvent motstander av dødsstraff.

I Einar Gerhardsens samlingsregjering i 1945 ble Jahn på nytt finansminister. I 1946 ble han direksjonens formann i Norges Bank (tilsvarer i dag posisjonen sentralbanksjef), en stilling han hadde frem til 1954. Han fortsatte å være tilknyttet Norges Bank etter at han sluttet som direksjonsformann. Økonomihistorikeren Einar Lie har karakterisert Jahns innsats i Norges Bank som: «Han var den ruvende samfunnspersonen som ble en marginal sentralbanksjef – ikke av mangel på maktvilje, men av mangel på reelt handlingsrom.»[2]

Han ble sett på som en mann med enorm faglig tyngde, men det hindret ham ikke i å skrive mer trivielle bøker som Byggeskikker på den norske landsbygd og Om binding av ørretfluer. Han var også blant dem som introduserte idretten bueskyting i Norge.

Registrering av jøder i Norge[rediger | rediger kilde]

Gunnar Jahn var i første del av krigen direktør for Statistisk sentralbyrå (SSB). Den 29. januar 1941 fikk SSB ved Gunnar Jahn et brev fra Nasjonal Samlings Statistiske kontor. I brevet ble det bedt om spesifiserte oversikter over antall jøder i forskjellige regioner i Norge.

Dagen etter, den 30. januar, svarte Statistisk sentralbyrå: «Som svar på Deres brev av 29 ds. meddeles at Byrået bare har oppgaver over antall medlemmer av Det mosaiske trossamfunn tatt opp i forbindelse med folketellingen per 1/12 1930 og trykt i publikasjonen «Trossamfund». Etter disse oppgaver tilhørte i 1930 1359 personer det Mosaiske Trosamfund og disse fordeler seg slik på rikets bygder og byer». Svarbrevet etterfølges av tabeller som viser den nøyaktige fordelingen av jøder rundt om i kongeriket. Statistisk sentralbyrå mottok imidlertid ingen flere henvendelser fra NS' Statistiske kontor i denne anledning, da folketellingen i 1930 ble ansett foreldet.

Forsker Espen Søbye, som fant disse fakta i 1998, mener at tallene fra Jahn ble brukt på Wannseekonferansen i januar 1942. Opplysningene understøttes av dokumentet Population Statistics, the Holocaust and the Nuremberg Trials (1998), som er forfattet av den kjente amerikanske forskeren William Seltzer.

I november 1942, like før massearrestasjonene og deportasjen av jødene til konsentrasjonsleirene, bisto den samme Gunnar Jahn også sammen med kollega Julie Backer, (Statistisk sentralbyrås første byråsjef fra 1936 og en av landets ledende demografer), til utarbeidelse og utsending av «Rundskriv fra Statistisk sentralbyrå til førerne av de sivile registrene» i november 1942, rett før massearrestasjonene og deportasjonen av de norske jødene. I den sammenheng finnes det flere eksempler på at SSB kom med forslag om hva som skulle foregå for at de sivile registrene skulle fungere best mulig, uten at institusjonen var spurt på forhånd.

«Statistisk sentralbyrås delaktighet i opprettelsen av folkeregistrene i alle landets kommuner kommer i et grelt lys. Gunnar Jahn var kjent med at det var behovet for overvåkning som var okkupantmaktens begrunnelse for å opprette folkeregister i alle kommuner» skriver forsker Espen Søbye i sin artikkel «Et mørkt kapittel i statistikkens historie» i Samfunnspeilet nr. 4/98.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Søbye, Espen: «Jødeforfølgelsene under den annen verdenskrig: Et mørkt kapittel i statistikkens historie?». Samfunnspeilet nr. 4, 1998. (Les)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gunnar Jahn Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Dagens Næringsliv 16.09.2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Gunnar Jahn – bilder, video eller lyd