Anne Frank

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Annelies Marie Frank
Anne Frank
Født 12. juni 1929[1]
Tyskland Frankfurt am Main, Tyskland
Død mars 1945 (15 år)
Tyskland Konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen

Bergen-Belsen

Annelies Marie «Anne» Frank (født 12. juni 1929 i Frankfurt am Main, død av tyfus i februar/mars 1945) var en tysk-jødisk jente som, sammen med fire venner og sin familie, gjemte seg i Amsterdam under den andre verdenskrig og Tysklands okkupasjon av Nederland. I løpet av denne perioden skrev Anne Frank en dagbok som i etterkrigshistorien har blitt verdenskjent, og har blitt oversatt til mer enn 55 språk.[2]

Holocaust-revisjonister har flere ganger hevdet at boken ikke er autentisk.[3][4] Til tross for at disse påstandene fortsatt sirkulerer i enkelte miljøer, er de gjentatte ganger tilbakevist.[5] I forbindelse med publiseringen av den annoterte utgaven av det opprinnelige manuskriptet, De dagboeken van Anne Frank, i 1986 utførte den nederlandske stats kriminaltekniske laboratorium (Gerechtelijk Laboratorium) en omfattende undersøkelse av såvel håndskrift som papir, blekk osv. Rapporten finnes som vedlegg i boken, og bekrefter manuskriptets autentisitet.

Biografi

Tidlig liv i Frankfurt

Anne ble født i Frankfurt am Main, Tyskland, som datter av Otto Heinrich Frank (født 12. mai 1889, død 19. august 1980) og Edith Frank-Holländer (født 16. januar 1900, død 6. januar 1945). Hun tilhørte en familie med lange røtter i Tyskland, og faren og andre familiemedlemmer hadde tjenestegjort aktivt og utmerket seg i første verdenskrig. Margot Betti Frank (født 16. februar 1926, død mars 1945), var hennes storesøster.

Familien Frank levde i et etnisk blandet miljø med både jøder og ikke jøder. Barna i nabolaget hadde ulik bakgrunn, noen var katolske, protestantiske og andre var jødiske.

13. mars 1933 ble det avholdt valg i Frankfurt og Adolf Hitlers parti NSDAP tok valgseieren. Straks etter valget oppsto det anti-jødiske demonstrasjoner, og familien fryktet for hva som ville skje videre dersom de ikke forlot landet. Ett år senere dro Edith og barna fra Frankfurt og satte kursen mot Aachen, helt vest i Tyskland, og bodde der med Anne Franks bestemor, Rosa Holländer. Otto Frank ble værende i Frankfurt, men etter at han fikk et jobbtilbud i Amsterdam, flyttet han dit.

Videre liv i Amsterdam

Otto Frank jobbet i selskapet Opekta som laget syltestivelse og bodde i en leilighet ved Merwedeplein, i bydelen Rivierenbuurt. I februar 1934 ankom Edith og barna Amsterdam. Anne og Margot begynte på skole der. Margot var spesielt flink med tall, mens Anne var flink til å lese og skrive. Søstrene oppførte seg veldig forskjellig i sosiale sammenhenger. Margot var rolig, mens Anne var høylytt, energisk og veldig engasjert.

I mai 1940 invaderte Tyskland Nederland, og okkupasjonsmakten forfulgte jøder ved å innføre strenge regler og lover som alle jødiske borgere måtte følge. Okkupasjonsmakten jobbet aktivt med å separere jøder ifra ikke-jøder. Som en følge av en ny lov som tilsa at jødiske barn kun kunne gå på jødiske skoler, måtte Anne og Margot Frank bytte til en annen skole, selv om mange av deres venner, skolevenninner og skolekamerater ikke var jøder.

Livet i bakbygningen

Utdypende artikkel: Anne Frank-huset
Utdypende artikkel: Anne Franks dagbok

I juli 1942, mottok Margot Frank en innkalling fra Zentralstelle für jüdische Auswanderung (Sentralkontor for jødisk emigrasjon) til tvangsarbeid i Tyskland. Familien hadde allerede planlagt å gå i dekning, men på grunn av brevet ble planen fremskutt 10 dager, i forhold til den opprinnelige planen. Familien gikk i dekning 6 juli. Gjemmestedet deres var i bakbygningen som tilhørte Otto Franks kontorbygning, Prinsengracht 263. Mens de var i dekning, skulle noen av Otto Franks mest pålitelige ansatte hjelpe dem.[6]

Hele gruppen som Anne Frank gjemte seg med, bestod av:

Van Pels-familien kalles for van-Daan familien av Anne i dagboken hennes, og Pfeffer blir omtalt som Albert Dussel.[7]


Avsløring og arrestasjon

Mellom klokken 10 og 10:30 den 4. august 1944 ble gruppen arrestert.[8][9] Noen hadde angitt dem.[2]

Den ukjente tysteren

Hvem som tystet på dem, vet man ennå ikke, tross mange etterforskinger. De tre kanskje mest omdiskuterte personene er:

  • Varehusansatt Willem van Maaren
  • Vaskehjelp Lena van Bladeren-Hartog
  • Gestapoinformant Tonny Ahlers

Deportasjon og død

Den 3. september ble de deportert fra Westerbork til konsentrasjonsleiren Auschwitz.[10] Dette var også det siste deportasjonstoget som gikk fra Westerbork til Auschwitz.[11] Etterhvert ble Anne, Margot og Auguste van Pels overført til Bergen-Belsen. Moren til Anne, Edith ble værende i Auschwitz, og døde der den 6. januar 1945 av sult og utmattelse.

Auguste van Pels ble sendt videre fra Bergen-Belsen til Theresienstadt via Buchenwald.[12] Det er antatt at hun døde enten på vei fra Buchenwald til Theresienstadt, eller kort tid etter hun ankom.

På grunn av forferdelige hygieneforhold brøt det ut en tyfusepidemi vinteren 1944/1945. Blant mange tusen som døde på grunn av epidemien, var Anne Frank og Margot Frank. Dødsdatoen deres er enten helt i slutten av februar eller i begynnelsen av mars, omkring én måned før Bergen-Belsen ble frigjort (12. april 1945 av engelske tropper). Den eneste som overlevde krigen, var Annes far, Otto.[12]

Det var gjennom et brev at de pårørende fikk vite at Anne og Margot var døde:

Sitat Med dette erklærer jeg at Margot og Anne Frank fra Schonungsblock nr. 19 i Bergen-Belsen fangeleir, døde omkring slutten av februar - begynnelsen av mars (1945). Jeg selv var fange i samme leir i blokk nr. 1 og sto på vennskapelig fot med disse pikene. Sitat
– C.R Rebling-Brilleslijper[13]

Anne Franks dagbok

Utdypende artikkel: Anne Franks dagbok

I en alder av tretten år begynte Anne Frank å skrive i dagboken, som hun hadde fått av sin far; boken omhandler livet og hverdagen hennes fra den 12. juni 1942 til 1. august 1944. Boken ble etter hvert oversatt fra nederlandsk til mange språk, og er kanskje verdens mest leste dagbok. Boken har blant annet blitt satt opp som film[14], teater, og til og med opera. Da krigen var slutt, reiste Otto Frank tilbake til Amsterdam og hentet Annes dagbok. Anne hadde alltid drømt om å bli forfatter, og derfor publiserte Otto dagboken. Det skulle vise seg at Anne Franks dagbok var et unikt verk.

Før de gjemte seg

På sin 13-årsdag i 1942 fikk Anne en liten notisbok som hun og faren hadde vært og kikket på et par dager tidligere, og selv om det egentlig var en autografbok, hadde Anne bestemt seg for å bruke den som en dagbok. Det tok ikke lang tid før hun satte i gang med å skrive; hun skrev om seg selv, om familien sin, og om hverdagen hjemme og på skolen. Åpningsordene var «Kjære Kitty». Hun skrev om karakterene hun fikk på skolen, venner, gutter hun flørtet med, og steder rundt omkring i nabolaget hun ofte besøkte. Hun skrev også om da hun var oppe på dette loftet i de 2 årene, og om hva hun gjorde der for hver dag som gikk. Dette er det første avsnittet hun skrev (oversatt):

Sitat 12. JUNI 1942
Jeg håper at jeg kan betro deg alt, slik jeg aldri har kunnet betro meg til noen før. Og jeg håper du vil bli en god støtte for meg.
Sitat
– Anne Frank[15]

Men Anne Frank skrev ikke bare som en hvilken som helst skolejente og om hvilken som helst hverdag. Allerede tidlig i dagboken skildrer Anne Frank samfunnsendringer som okkupasjonsmakten innførte. Andre steder i dagboken skildrer hun mer detaljert hvordan lover og regler ble håndhevet. Hun skriver også om at jøder må bære den gule davidsstjernen på yttertøyet når de var i offentligheten:

Sitat LØRDAG DEN 20. JUNI 1942
(...) Fra mai 1941 gikk det nedover med de gode tidene: først krigen, så kapitulasjonen, tyskernes innmarsj, og elendigheten begynte for oss jøder. Jødelov fulgte jødelov, og friheten vår ble veldig innskrenket. Jøder måtte gå med jødestjerne. Jøder måtte gi fra seg syklene. jøder får ikke reise med trikken. Jøder får ikke ta drosje og heller ikke kjøre privatbil. Jøder får bare gjøre innkjøp mellom klokka 15 og 17. Jøder får ikke vise seg på gaten mellom klokka 20 og 6 om morgenen. Jøder får ikke gå i teater eller på kino, og får ikke oppholde seg på andre forlystelsessteder. Jøder får ikke oppsøke svømmebassenget, heller ikke tennis- og hockeybaner eller andre sportsplasser. Jøder får ikke lov til å ro. Jøder får ikke lov til å drive sport offentlig. Jøder får ikke lov til å sitte i sin egen hage eller hos venner etter klokka åtte om kvelden. Jøder får ikke lov til å gå hjem til kristne. Jøder må gå på jødiske skoler, og så videre. Slik gikk livet vårt, og vi fikk ikke lov til det eller det.(...)
Sitat
– Anne Frank[16]

Film av Anne Frank

Anne Frank blir filmet ved en tilfeldighet under naboens bryllupsdag. Etter 9 sekunder ser man Anne lener seg ut av vinduet. Filmen ble filmet i 1941 og varer i 21 sekunder.

Video på youtube

Referanser

Litteratur

  • Gies, Miep; Gold, Alison Lesie (1987). Anne Frank - slik jeg husker henne. Hjemmets bokforlag. ISBN 82-590-0482-8.

Eksterne lenker

Commons Commons: Anne Frank – bilder, video eller lyd