Karl Hermann Frank

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karl Hermann Frank
Karl Hermann Frank
Frank til høyre, sammen med Reinhard Heydrich i midten
Født 24. januar 1898
Østerrike-Ungarn Karlsbad
Død 22. mai 1946
Flag of Bohmen und Mahren.svg Praha
Troskap Østerrike-Ungarn Østerrike-Ungarn til 1919
Tyskland Tyskland fra 1938 til 1945
Tjenestetid 19181945
Rang SS-Obergruppenführer og General Waffen-SS og Ordnungspolizei
Utmerkelser Krigsfortjenestekorsets ridderkors uten sverd
NSDAPs gullnål

Karl Hermann Frank (født 24. januar 1898, død 22. mai 1946) var en prominent sudettysk nasjonalsosialistisk tjenestemann i Tsjekkoslovakia i forkant av og under andre verdenskrig.

En nedsatt synsfunksjon på høyre øye gjorde at Frank hadde problemer med å bli antatt til den keiserlige østerrikske-ungarske hær under første verdenskrig. Men mot slutten av krigen ble han antatt og tjenestegjorde i årene 19181919 i grensestyrkene. Han var utplassert mot Schlesien, mens han samtidig arbeidet ved et stålverk i nærheten. Han ble på denne tiden medlem og aktiv innen det senere forbudte sudettyske nasjonalsosialistiske partiet Sudetendeutsche nationalsozialistische Partei. I 1921 fikk han jobb i fødebyen Karlsbad og vendte tilbake dit og giftet seg i 1925 med Irma Müller (født 1899) og som han fikk to sønner med.

Frank fortsatte sitt politiske engasjement og fra 1925 drev han på fritiden ett nasjonalistisk forlag og bokhandelen Buch & Kunst K.H. Frank. I 1933 gikk han for alvor inn i den sudettyske politikken som lokal partisjef for Sudetendeutschen Heimatfront som ble stiftet 1. oktober samme år av gymnastikklæreren Konrad Henlein. 19. mai 1935 ble denne organisasjonen omdannet til det sudettyske partiet (SdP). Samme år ble han valgt inn i den tsjekkiske nasjonalforsamlingen som representant for SdP, og året etter ble han Henleins nestkommanderende i Sudetenland for NSDAP som ble slått sammen med SdP.

Da Tsjekkoslovakia etter Münchenavtalen i 1938 måtte avstå Sudetenland til Tyskland, ble Frank utnevnt til stedfortredende Gauleiter (under Henlein) i den nye tyske provinsen.

Etter den tyske innmarsjen Tsjekkoslovakia 15. mars 1939 ble Frank utnevnt til statssekretær for Reichsprotektorat Böhmen und Mähren og nærmeste underordnet riksprotektoren Konstantin von Neurath. Det var i kraft av denne stillingen Frank var ansvarlig for at 30 000 tsjekkere ble transportert til Tyskland som slavearbeidere. Etter dette ble Frank forfremmet til SS-Gruppenführer og sjef for okkupasjonsmaktens politivesen (Höherer SS- und Polizeiführer Böhmen und Mähren). I februar 1940 skilte Frank seg fra sin hustru Irma og giftet seg senere i april med den vakre Karola Blaschek (født 1913), som var medlem i Sudetendeutsche Partei. Paret fikk en sønn, Wolf-Dietrich (født 1942) og to døtre, Edda (født 1941) og Holle (født 1944).

Etter likvideringen av nestkommanderende riksprotektor Reinhard Heydrich i mai 1942 økte Franks innflytelse selv om Kurt Daluege ble Heydrichs formelle etterfølger. Men Daluege manglet Franks inngående kjennskap til land og folk. Sammen ga Daluege og Frank ordre om at de tsjekkiske byene Lidice og Lezáky skulle tilintetgjøres som represalie for mordet på Heydrich.

I 1943 fikk Frank enda større innflytelse ettersom både Daluege og Neurath var borte, selv om Wilhelm Frick innehadde stillingen som riksprotektor 1943-1945. Frank ble 21. juni 1943 utnevnt til SS-Obergruppenführer og 1. juli 1944 til general i Waffen-SS og politiet. Fra 20. august 1943 var han forfremmet til rang av tysk statsminister for Böhmen-Mähren.

Frank sto for et kraftig terrorregime mot den tsjekkiske sivilbefolkningen. I protokollen fra Nürnbergprosessen er det nedfelt at Frank i 1942 tok i mot en tsjekkisk delegasjon som henstilte til ham om at landets universiteter skulle få åpne. Frank svarte da «Om krigen vinnes av England, da kan dere åpne universitetene deres selv; om Tyskland vinner, kommer en femårig grunnskole til å være tilstrekkelig for dere». I egenskap som lokal Gestapo- og Schutzstaffel-sjef gjennomførte han Wannseekonferansens planer mot jødene. Omkring 70 000 av de anslagsvis 120 000 tsjekkiske jødene ble myrdet eller omkom. Frank benektet under rettergangen etter krigen at han hadde kjennskap til at de 38 000 av fangene i Theresienstadt skulle ha blitt transportert til Auschwitz-Birkenau.

Under avslutningen av andre verdenskrig flyktet Frank og overga seg til amerikanske styrker 9. mai 1945 i byen Pilsen, men han ble utlevert til tsjekkiske myndigheter. Frank ble stilt for retten som krigsforbryter ved en folkedomstol i Praha. Rettsforhandlingene varte i tre måneder. Anklagepunktene konsentrerte seg om massakrene i Lidice. Han ble forsvart av den tsjekkiske advokaten Kamil Rössler som forgjeves hadde forsøkt å slippe unna oppdraget.

Forsvaret konsentrerte seg dels på at Frank innehadde folkerettslig immunitet i forhold til den tsjekkoslovakiske staten, og dels på at Frank ikke kunne pålegges ansvar for alt hva den enkelte tyske befalshaver måtte ha gjort seg skyldig i. Frank ble funnet skyldig i anklagepunktene og ble dømt til døden ved hengning. Han ble henrettet i fengselsgården i Pankrac i mai 1946 foran et publikum på 5000 personer.